Må jeg legge ved testamentet eller ektepakten, når det er skrevet av avdøde?

Dersom avdøde har skrevet testament eller har en ektepakt må dette sendes sammen med skjemaene når eiendommen skal overføres. Ektepakt eller testament kan sendes inn som bekreftede kopier.

Jeg har skrevet et testament. Kan jeg tinglyse det hos dere?

Nei. Testamenter blir ikke tinglyst som et eget dokument, ettersom det ikke vil være en heftelse som skal følge eiendommen.

Testamenter blir normalt oppbevart hos den lokale tingretten.

Hva skal sendes inn til tinglysing når noen gir avkall på arv?

En arving kan gi avkall på fremtidig eller falt arv etter arveloven § 74. Avkallet kan gjelde hele arven eller en del av den. Den eller de som trer inn som nye arvinger som følge av et avkall kan skrives direkte inn i skjemaet ”hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte”.

Sammen med skjemaet må du legge ved det skriftlige avkallet fra den som egentlig skulle hatt arven i henhold til skifteattesten. Du må også oppgi verdien av arven for beregning av dokumentavgift, ettersom det ikke er fritak for dokumentavgift ved avkall på arv.

Er det fritak for dokumentavgift ved avkall på arv?

Ein arving kan gi avkall på arv etter arvelova § 74, noko som vil endre den opphavlege arverekkjefølgja. Den som trer inn som ny arving som følgje av dette, blir ikkje rekna som arving etter lova etter fritaksregelen i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 f. Det blir med andre ord utrekna full dokumentavgift ved overføring til den nye arvingen.

Hvordan finne ut hvilke eiendommer som er registrert på den avdøde?

Dersom du er arving eller kan opptre på vegne av arvingen kan du i følge utleveringsforskriftens § 3 første ledd bokstav b, be om å få vite hvilken eiendom som står på den avdøde.

Du må sende en e-post til tinglysing@kartverket.no med nødvendig dokumentasjon for at vi kan gi ut denne informasjonen.

Kan arvingene tinglyse noe på avdødes eiendom før grunnbokshjemmelen er overført til arvingen?

Nei. Dersom arvingene ved et privat skifte ønsker å tinglyse et pantedokument, en sikring i forbindelse med salg, fradeling av en ny tomt, eller andre dokumenter, må arvingene først overføre grunnbokshjemmelen til seg selv.

Ved offentlig skifte er det tingretten som står for skiftet, og bobestyreren kan derfor tinglyse dokumenter selv om grunnbokshjemmelen fortsatt står på den avdøde.

Her finner du mer informasjon om tinglysing ved arv.

Jeg trenger en ny skifteattest eller uskifteattest. Kan jeg få det fra Kartverket?

Dersom du må ha en skifteattest etter en avdød person må du henvende deg til den lokale tingretten i det området hvor avdøde bodde.

Hvilken dokumentasjon må jeg skaffe når avdøde som har hjemmel til eiendommen var bosatt i utlandet?

Hvilken dokumentasjon du får varierer ut fra hvilket land den avdøde bodde i. Vi må vurdere dokumentasjonen som er vedlagt fra sak til sak. I utgangspunktet bør dokumentasjonen vise hvem som kan disponere over boets eiendeler, og hvem som er arvinger etter avdøde. I dokumentene du sender inn bør du også henvise til hvilken instans i landet som kan bekrefte at den vedlagte dokumentasjonen er riktig.

Her finner du mer informasjon om dødsfall i utlandet.

Vi benytter norsk rett i forhold til dokumentavgiftsloven, det vil si at det gis fritak for de samme personene som ville fått fritak etter norsk rett.

Må ektefeller betale dokumentavgift når de overfører eiendom mellom seg?

Tinglysing av skjøte eller ektepakt som overfører eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift. Dette gjelder alle eiendommer som overføres under ekteskapet, og ved den ene ektefellens død. Ved separasjon og skilsmisse er det fritak for overføring av eiendom i forbindelse med skifte av felleseie, men ikke for eiendommer i særeie. Husk å oppgi fritaksgrunnen når dokumentet sendes til tinglysing.

Les om overføring mellom ektefeller.

Må samboere betale dokumentavgift når de overfører eiendom mellom seg?

Samboere må betale dokumentavgift ved overføring av fast eiendom fra den ene til den andre så lenge de er samboere. Ved samlivsbrudd er det fritak for overføring av felles bolig, under visse vilkår. Les vilkårene nøye for å sjekke om du har rett på fritak.

Les om overføring mellom samboere.

Må arvinger betale dokumentavgift?

I mange tilfeller vil det være fritak for dokumentavgiften ved overføring til arvingene. Dette er avhengig av hva som er grunnen til at personen får arv, og deres relasjon til avdøde.

Les mer om dokumentavgift.

Jeg hadde fritak på dokumentavgift men fikk fremdeles en regning. Hvorfor det?

Fakturaen er for tinglysingsgebyr som må betales uansett, selv om man er fritatt for dokumentavgift.

Jeg hadde fritak, men påførte eiendommens verdi på skjøtet i stedet for fritaksgrunnen. Hva gjør jeg?

Dersom du har feilaktig påført verdien til eiendommen når du har fritak på dokumentavgift vil du få en faktura på dokumentavgift. Den fakturaen må du betale, men du kan sende en klage der du forklarer situasjonen og ber om å få dokumentavgiften refundert.

En saksbehandler vil vurdere klagen og enten refundere det du har betalt i dokumentavgift, eller avslå klagen. Du vil enten motta en kreditnota eller et skriftlig svar om hvorfor du ikke får refundert kravet.

Les mer om hvordan du kan klage på dokumentavgiften.

Er det et absolutt krav at det må være felles folkeregistrert adresse i to år for å få fritak for dokumentavgift ved samlivsbrudd?

Ja. Dersom sambuarane i realiteten har budd saman i meir enn to år, men ikkje har hatt felles folkeregistrert adresse i heile denne perioden, blir det ikkje gitt fritak for dokumentavgift. Det er med andre ord ikkje tilstrekkeleg å leggje fram andre bevis på felles adresse, som for eksempel leigekontrakt, adresseendring hjå Posten eller liknande. Vilkåra i lova er tolka strengt på dette punktet, og krev at sambuarane si felles adresse har vore registrert i folkeregisteret i heile toårsperioden.

Må jeg betale et gebyr for å slette dokumenter fra grunnboken?

Nei. Det koster ingenting å slette fra grunnboken

Hvor mye koster det å retinglyse?

Tinglysingsgebyret for retinglysing er 545 kroner.

Hvem får tilsendt faktura for tinglysing?

Den som har sendt inn et dokument til tinglysing vil få fakturaen.

Her kan du lese mer om hvem som får fakturaen.

Kan faktura for tinglysing sendes til en annen adresse enn det tinglyste dokumentet?

Nei. Den som sender dokumentet inn til tinglysing vil få både fakturaen og det tinglyste dokumentet i retur.

Kan jeg få betalingsutsettelse, eller dele opp fakturen som gjelder tinglysing?

Nei. Betalingsfristen på fakturaer som gjelder tinglysing er 14 dager. Vi kan ikke dele opp fakturaen eller gi betalingsutsettelse. Dersom fakturaen ikke blir betalt går saken videre til Statens innkrevningssentral (SI). Du kan undersøke med SI om de har mulighet til å gi utsettelse, eller delbetaling.

Kan Kartverket trekke tinglysingsgebyret rett fra min konto?

Nei, Kartverket har ikke mulighet til å trekke tinglysingsgebyr og dokumentavgift direkte fra din konto, og det er ikke mulig å betale for tinglysing med bank- eller kredittkort. Den som sender et dokument til tinglysing vil få en faktura ettersendt i posten. Hvis du har spørsmål knyttet til en kontoutskrift må du kontakte banken din.

Må jeg betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr på forhånd?

Nei, når dokumentet er ferdig tinglyst vil du få tilsendt faktura på tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift. Betalingsfristen er 14 dager.

Hva er rentesatsen for forsinkelsesrenter?

Hvis du ikke betaler fakturaen for tinglysing innen betalingsfristen, vil det påløpe renter. Rentesatsen for forsinkelsesrente, også kalt morarente, fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet.

Hva skal oppgis som avgiftsgrunnlag når kun del av eiendommen skal overføres?

Avgiftsgrunnlaget for dokumentavgiften er salgsverdien av den delen av eiendommen som overføres. Eksempelvis, dersom kun halvparten av eiendommen overføres, skal halvparten av eiendommens totale markedsverdi oppføres som avgiftsgrunnlag.

Jeg skal overføre en eiendom som har lav verdi. Hvordan kan jeg vurdere verdien?

Selv om eiendommen har en lav eller ingen reell verdi må du sette en verdi som du tror stemmer overens med salgsverdi. Dersom eiendommen som skal overføres har en lav verdi, er det lurt å legge ved et følgebrev der du forklarer hvorfor eiendommen har en lav verdi. Dersom du har dokumentasjon på verdien til eiendommen er det en fordel at du legger det ved også.

Du kan undersøke om nærliggende og forholdsvis like eiendommer har blitt solgt i senere tid. Dersom du skal overføre en tomt, kan du kontakte kommunen for å høre om de har en oversikt over kvadratmeterpris i området.

Du kan også kontakte en eiendomsmegler for verdivurdering, men vi krever ikke at du takserer eller får tatt en verdivurdering av eiendommen din.

Finnes det unntak fra å betale dokumentavgift?

Hovedregelen er at det skal betales dokumentavgift ved overføring av fast eiendom i Norge. I noen tilfeller kan man påberope seg fritak fra avgiften. 

Dokumentavgiften er på 2,5% av dagens markedsverdi på eiendommen som overføres. 

Det finnes flere dokumentavgiftsfritak som avhenger av livssituasjon, overdragelsens formål osv. 

Les om fritak for dokumentavgift.

Skal det betales dokumentavgift ved makeskifte?

Ja, ved makeskifte blir det beregnet dokumentavgift for hvert skjøte. Dette følger av forskrift om dokumentavgift § 2-1.

Hvilket tidspunkt legges til grunn for verdivurderingen ved beregning av dokumentavgiften?

Dokumentavgiften beregnes ut fra dagens verdi på eiendommen. Dette ble slått fast i Høyesteretts kjennelse som er publisert i Rt 2008 s. 1160. Dersom eiendommens verdi på tinglysingstidspunktet ikke er i samsvar med den reelle kjøpesummen, skal dagens markedsverdi oppgis som avgiftsgrunnlag, ikke kjøpesummen.

Kan Kartverket fastsetje dokumentavgifta?

Kartverket kan i sjeldne tilfelle fastsetje avgifta ved skjøn, dersom vi meiner at verdien er klart høgare enn det som er skrive i skøytet.

Ei fastsetjing av markedsverdi vil ikkje Kartverket gjera ved fyrstegongsinnsending. Det er kun aktuelt i nokre tilfelle der skøytet blir sendt i retur utan tinglysing. Innsendar må i tillegg krevje at me godtar salsverdien som allereie står på skøytet ved neste innsending, utan å legga ved ny dokumentasjon.

Jeg skal tinglyse en rettighet i forbindelse med salget, kan jeg trekke fra rettighetens verdi ved overføring?

Nei. Du kan ikke trekke fra verdien av rettigheter som for eksempel borett, bruksrett, forkjøpsrett eller andre rettigheter for beregning av dokumentavgiften. Dette er presisert i Skattedirektoratets rundskriv om dokumentavgift.

Dette gjelder om du skal tinglyse rettigheten nå, eller om den allerede er tinglyst fra før av.

Jeg skal overføre eiendommen som en gave til et familiemedlem. Hvor mye må jeg betale i dokumentavgift?

Når du overfører eiendom som gave, forskudd på arv eller av en annen grunn der kjøpesummen er lavere enn salgsverdien, må du fremdeles betale dokumentavgift av salgsverdien til eiendommen. 

Les om fritak for dokumentavgift.

Må jeg betale dokumentavgift ved forskudd på arv?

Ja. Forskudd på arv utløser full dokumentavgift, på lik linje som gaver. Forskudd på arv regnes ikke som arv i forbindelse med beregning av dokumentavgift. Dette er slått fast i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift § 2 f.

Det er kun når man mottar arv etter at arvelater er død, at det kan være aktuelt å kreve fritak for dokumentavgiften.

Kan jeg trekke fra farsarv eller morsarv ved beregning av dokumentavgiften?

Du kan spare dokumentavgift ved å trekke fra verdien av falt arv etter din mor eller far, dersom den gjenlevende ektefellen sitter i uskifte. Men husk at også den gjenlevende ektefellen normalt er arving etter den avdøde, både når arven tilhørte den avdødes andel av felleseiet eller var dennes særeie.

Mer informasjon finner du i artikkelen om utdeling av fallen arv fra uskiftet bo.

Skal det betales dokumentavgift ved overtagelse av eiendom på grunnlag av åsetesrett?

Odelsjord eller odlingsjord går ved eierens død i arv til hans åsetes-berettigete. Åsetesretten er altså en kvalifisert arverett som tilkommer den avdødes barn eller barnebarn. Åsetesretten kan bare gjøres gjeldende ved skifte av dødsboet. I slike tilfeller skal åsetespris utgjøre avgiftsgrunnlaget for dokumentavgift. Dette følger av dokumentavgiftsloven § 7 sjette ledd

Skal det betales dokumentavgift ved overføring av grunnbokshjemmel til andel i borettslag?

Nei, det beregnes ikke dokumentavgift ved overføring av andel i borettslag.

Skal verdien av melkekvote tas med i grunnlaget for dokumentavgift?

Ja, melkekvote som hører til en landbrukseiendom skal tas med i vurderingen når man fastsetter salgsverdien for landbrukseiendommen. Salgsverdien, også kalt markedsverdien, skal oppgis som grunnlag for beregning av dokumentavgift ved tinglysing av eierskifte.

Hvorfor skal dokumenter som skal tinglyses sendes inn i to eksemplarer?

Når et dokument skal tinglyses må du, inntil videre, også legge ved en tinglysingsgjenpart. Det vil si en kopi eller avskrift av det originale dokumentet. Dette er bestemt av Kartverket med hjemmel i tinglysingsforskriften § 6. Profesjonelle aktører skal også bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av originalen.

Gjenparten blir arkivert hos tinglysingsmyndigheten etter tinglysing, og kan i ettertid bli brukt til å kontrollere om originaldokumentet er riktig tinglyst dersom det skulle oppstå tvil. Utenforstående kan også bestille kopier av de arkiverte gjenpartene.

Hva betyr det når et dokument er nektet tinglyst?

Hvis det er feil eller mangler ved et dokument som gjør at det ikke kan tinglyses, blir det i første omgang sendt i retur til innsenderen slik at feilene kan rettes. Dersom dokumentet sendes inn igjen til tinglysing uten at feilene er rettet, kan dokumentet bli nektet tinglyst, jf. tinglysingsloven § 7 og § 8. Da blir det gjort et formelt vedtak om at dokumentet ikke oppfyller de lovbestemte vilkårene for tinglysing. Samtidig blir det gjort en anmerkning i grunnboken om at dokumentet er forsøkt tinglyst, men ble nektet.

Vedtaket kan ankes til lagmannsretten innen en måned. Dersom du ikke ønsker å anke avgjørelsen, men i stedet vil rette feilene ved å fylle ut et nytt dokument, kan du sende det inn og legge ved et brev hvor du skriver at at du frafaller ankeadgangen for det nektede dokumentet og ber om at anmerkningen fjernes fra grunnboken.

Hvorfor har jeg fått dokumentet i retur uten at det ble tinglyst?

Hvis et skjema er fylt ut feil, eller det av andre grunner ikke oppfyller de lovbestemte vilkårene for tinglysing, blir det sendt tilbake igjen til deg, slik at du kan rette feilene og sende det inn en gang til for en ny vurdering.

Det blir lagt ved et brev som forklarer hva du skal gjøre. Hvis du har spørsmål kan du ringe til saksbehandler, som har skrevet sitt telefonnummer nederst på brevet. Du kan også ringe vårt kundesenter på telefon 32 11 80 00.

Må jeg oppgi mitt fødselsnummer når jeg skal tinglyse noe i grunnboken?

Ja. Den som sender et dokument til tinglysing må oppgi sitt fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer. Den som har grunnbokshjemmel til eiendommen det gjelder, og den som får en tinglyst rettighet i henhold til dokumentet som tinglyses, må også oppgi sitt fødselsnummer eller organisasjonsnummer på dokumentet. Kravet følger av tinglysingsforskriften § 4a.

Må jeg legge ved kopi av bankkort, førerkort eller pass når jeg sender dokumenter til tinglysing?

Nei, det er ikke nødvendig. Vårt datasystem er koblet opp mot Personregisteret og Brønnøysundregisteret slik at vi selv kan sjekke at navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer er riktig utfylt på dokumentet som skal tinglyses.

Utenlandske borgere som vil søke om d-nummer i forbindelse med tinglysing, må legge ved bekreftet kopi av pass, førerkort eller annet personbevis fra sitt hjemland. I slike saker stilles det strenge krav til kopibekreftelsen.

Skal kjøper signere på skjøte?

Nei, normalt skal ikke kjøper signere skjøtet. Kjøper skal kun signere skjøtets punkt 7, dersom det overføres en eller flere boligseksjoner. Vi godtar bruk av fullmakt ved utfylling av punkt 7.

Hvor får jeg tildelt organisasjonsnummer?

Alle juridiske personer, det vil si foretak av forskjellige slag, enkeltpersonforetak og foreninger, kan få organisasjonsnummer ved å registrere seg i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Underenheter kan få egne underorganisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret brukes til å identifisere den juridiske enheten.

Kan jeg stoppe et dokument som er sendt for tinglysing?

Unntaksvis kan det være at et dokument er sendt inn på feil tidspunkt, for tinglysing. Kartverket kan i slike tilfeller vudere å sende tilbake dokumenter etter en begrunnet begjæring fra innsenderen. 

Les mer i rundskriv for tinglysing kap. 1.1. problemstilling 2

Kan jeg angre en tinglysing som er gjennomført?

Nei. Dersom dokumentet er tinglyst og ikke inneholdt feil kan vi ikke omgjøre tinglysingen. Dette gjelder alle dokumenter som har blitt tinglyst, uansett om det er kort tid siden det ble tinglyst. Dersom du vil klage på en tinglysing kan du lese mer om det i artikkelen vår om klage.

Kan Kartverket vente med å tinglyse dokumenter som allerede er mottatt?

Nei. Dokumenter som er sendt inn for tinglysing skal registreres i grunnboken samme dag som Kartverket mottar de, dersom vi har mottatt dokumentene før klokken 14:00. Dersom dokumentet mottas etter klokken 14:00 blir det registrert neste virkedag. Dette står i tinglysingsforskriften § 11.

Hvor lang tid tar det å tinglyse et dokument?

Vanlig saksbehandlingstid hos Kartverket er to dager, og i tillegg må du beregne tid til ordinær postgang.

Les mer om saksbehandlingen til Kartverket.

Hva betyr statusen "foreløpig registrert" i grunnboken?

Et dokument som er innsendt på papir blir som regel ført inn i grunnboken og tinglyst klokken 21.00 samme dag som det er mottatt. Elektroniske dokumenter blir tinglyst på klokkeslettet det blir mottatt.

I noen tilfeller får et dokument statusen "foreløpig registrert", og det innebærer at dokumentet skal kontrolleres på nytt av en ny saksbehandler. Utfallet av kontrollen vil normalt være at dokumentet tinglyses, men kan også være at dokumentet nektes tinglyst. Etterkontrollen utføres vanligvis dagen etter innføringen av dokumentet, og skal i alle tilfeller være gjort innen 14 dager.

Kan jeg sende dokumenter som skal tinglyses på e-post for å få en forhåndsgodkjenning?

Nei, vi kan ikke forhåndsgodkjenne dokumenter som skal tinglyses. Generell veiledning om hvordan et skjema skal fylles ut kan du få ved å ringe vårt kundesenter på telefon 32 11 80 00.

Når du mener at dokumentet er ferdig skrevet sender du det i posten til Kartverket, slik at en saksbehandler hos oss kan se på det og vurdere om alt er i orden. Dokumenter som skal tinglyses kan ikke sendes inn via e-post.

Før du sender inn dokumentene kan du også lese artikkelen "sjekkliste for tinglysing".

Hva er en paragraf 18 retting?

En paragraf 18 retting betyr at det har skjedd en feil i saksbehandlingen hos Kartverket. Når vi oppdager eller blir gjort oppmerksomme på en feil, vil vi rette grunnboken slik at dokumentet blir registrert på korrekt måte. Deretter sender vi et rekommandert brev til de personene eller foretakene som ble berørt av rettingen.

Du kan lese mer om saksbehandlingen i vårt rundskriv for tinglysing.

Må jeg fylle ut skjemaet egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller søke om konsesjon?

Du må avklare konsesjonsforholdet på eiendommen med kommunen før du sender dokumenter for tinglysing.

Når skjøter eller andre hjemmelsdokumenter er mottatt for tinglysing vil tinglysingsmyndigheten kontrollere om det er registrert egenerklæring om konsesjonsfrihet eller et konsesjonsvedtak på eiendommen. Dette skal være registrert i matrikkelsystemet hos kommunen, slik at det er synlig for Kartverket.

Må jeg søke om konsesjon ved tinglysing av rettigheter?

Konsesjonsforholdene må dokumenteres dersom rettighetshaveren får en eksklusiv bruksrett i mer enn 10 år over et bestemt areal. Dokumentasjon skal legges ved når dokumentet sendes til tinglysing. Dette gjelder ikke for veiretter, forkjøpsretter og andre begrensede rettigheter.

Jeg skal overføre hele eller deler av eiendommen min til et familiemedlem. Må de fylle ut konsesjonsskjema?

Ja, hovedregelen er at eiendommer er konsesjonsbelagt. I mange tilfeller kan man fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet, og ikke søke om konsesjon. Dette må du avklare med kommunen før du sender dokumentene for tinglysing hos Kartverket.

Kan Kartverket sitt kundesenter hjelp til med utfylling av konsesjonsskjema?

Nei. Spørsmål om utfylling av konsesjonsskjema skal kommunen hjelpe til med, siden kommunen er konsesjonsmyndighet i Norge.

Kommunen har registrert egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller vedtak om konsesjon i matrikkelen. Hvor lenge er denne synlig for Kartverket?

Konsesjonsforholdet kommunen registrerer vil være tilgjengelig i ett år. Hvis hjemmelsoverføringen sendes inn for tinglysing etter ett år må du henvende deg til kommunen for å få registrert egenerklæringen på nytt.

Hvor finner jeg skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet eller søknad om konsesjon?

Skjema finner du på nettsidene til Landbruksdirektoratet. Skjema og informasjon om utfyllingen får du også ved å henvende deg til kommunen.

Hvilke kommuner har nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense)?

Landbruksdirektoratet har lagt ut en liste over kommuner med nedsatt grense for konsesjon (nullgrense).

Kan en eiendom som har festenummer under seg begjæres seksjonert?

Nei, det lar seg ikke gjøre. En seksjonering vil omfatte hele grunnen til eiendommen, og vil da komme i konflikt med allerede eksisterende festenummer. Festetomter under eiendommen må derfor først fradeles og gis eget bruksnummer før den resterende delen av grunneiendommen kan seksjoneres.

Dette må ikke forveksles med muligheten til å seksjonere bygning på festet grunn. Det er ingen formelle hinder for å seksjonere bygning på festet grunn. Se problemstilling nr. 3 i kapittel 12.2 om innløsing i slike tilfeller.

Jeg har fått festerett med hytte på tomten, men dette har ikke vært tinglyst før. Skal jeg betale dokumentavgift?

Ja. Ved første tinglysing av festekontrakt på en bebygd festetomt skal det vedlegges et skjøte på bebyggelsen. Dette vil utløse dokumentavgift på 2,5% av dagens markedsverdi på bebyggelsen på tomten.

Les mer om dokumentavgift.

Kan festetomter slås sammen?

Festetomter kan slås sammen dersom de ligger til, eller er utskilt fra samme grunneiendom, og festekontraktene har samme innhold og gjelder mellom samme parter.

Hvordan endrer jeg størrelsen på en festetomt?

Hvis du har en festetomt med et eget festenummer (festegrunn), kan du justere størrelsen på tomten ved å be kommunen om å måle opp arealet på nytt. Kommunen sender deretter en skriftlig beskjed til Kartverket, sammen med en korrigert festekontrakt og nødvendige samtykker, slik at endringen blir notert i grunnboken.

Dersom kommunen grensejusterer arealet, blir ikke grensejusteringen tinglyst. Da må du sende festekontrakten inn til oss der du skriver at festetomten er grensejustert og skrive hvor mange kvadratmeter det totale arealet er etter justeringen.

Er det krav til oppmåling ved tinglysing av en leiekontrakt som gjelder en hel bygning?

Det er ikke oppmålingsplikt ved tinglysing av leierett i bygninger. Både leie av enkelte rom i bygninger og leie av hele bygninger faller utenfor kravet om oppmåling, såfremt leieavtalen ikke gjelder eksklusiv bruksrett av utearealer rundt huset. Leie av utearealer må som hovedregel måles opp.

Er det oppmålingsplikt for avtaler om leierett eller annen eksklusiv bruksrett over 10 år?

Dersom du har inngått en avtale om eksklusiv bruksrett på en del av en større eiendom som skal gjelde for mer enn 10 år, må du kontakte kommunen for å få målt opp området. Kommunen vil tildele arealet som bruksretten gjelder et festenummer i matrikkelen. Først når dette er ordnet kan du sende avtalen til tinglysing.

Du må også undersøke om avtalen utløser konsesjonsplikt eller om du må fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Kan en seksjonering omfatte flere eiendommer?

Nei, som hovedregel kan bare en matrikkelenhet omfattes av seksjoneringen. Dette følger av eierseksjonsloven § 7 første ledd bokstav f. Dersom det er ønske om at bygninger på to selvstendige matrikkelenheter skal inngå i ett eierseksjonssameie, må eiendommene først sammenføyes.

Enkelte ganger kan det imidlertid være umulig å slå sammen eiendommene eller opprette et eierseksjonssameie på hver eiendom. Det kan for eksempel være tilfellet når en sammenhengende bygning står på to bruksnumre; den ene eiendommen er eiet og den andre er festet, og hvor eieren av bygningene er den samme. I slike særlige tilfeller kan kommunen gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn en eiendom, jf. eierseksjonsloven § 7 fjerde ledd. Men samtykke skal ikke gis uten at Kartverket først har gitt et skriftlig samtykke.

For å få et slikt samtykke, må du sende en skriftlig søknad med utfyllende forklaring om saken til Kartverket Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss.

Hvorfor blir ikke seksjoneringssøknaden stemplet?

Tidligere ble seksjoneringssøknadene stemplet med tinglysingsstempel når seksjoneringer og reseksjoneringer ble tinglyst. Etter dagens regler i matrikkelloven og eierseksjonsloven skal seksjonering eller reseksjonering først vedtas og føres i matrikkelen hos kommunen. Deretter skal kommunen sende melding til tinglysing sammen med seksjoneringsvedtaket og nødvendige vedlegg.

Meldingen produseres i matrikkelen og skrives ut på papir for tinglysing. Det er meldingen fra matrikkelen som tinglyses og det er dette dokumentet som får tinglysingsstempel i dag, ikke selve seksjoneringssøknaden.

Grensene til eiendommen er feil i eiendomskartet. Kan Kartverket rette på dette?

Nei. Du må henvende deg til kommunen der eiendommen ligger, ettersom det er kommunen som er oppmåling- og matrikkelmyndighet i Norge.

Les mer om feil grenser i eiendomskartet.

Hvor finner jeg gårds- og bruksnummeret til en eiendom?

Du kan søke på vegnavn eller adresse i visningstjenesten "Se Eiendom" for å finne gårds- og bruksnummeret til alle eiendommer i Norge.

Du kan også finne eiendommen i kartet på Norgeskart.

Hvor finner jeg bruksenhetsnumer til registrering av et nytt borettslag?

Bruksenhetsnummer (tidligere bolignummer) tildeles av kommunen, og sikrer at alle boliger har en unik og sporbar identifikasjon. Innføringen av boligadresser med bruksenhetsnummer har ført til at alle boliger nå har egen adresse, også de som bor i hus med flere boliger (såkalte flerbolighus).

Ved registrering av nye borettslag i grunnboken skal boligene som er knyttet til hver enkelt borettslagsandel være individuelt stedfestet med full adresse, inkludert bruksenhetsnummer.

Les mer om adressering i borettslag i denne artikkelen

Skal melding til tinglysing sendes i to eksemplarer?

Melding om endring av eiendom kan i mange tilfeller sendes via tjenestene for elektronisk tinglysing. I papirinnsendte saker skal meldingen og eventuelle vedlegg sendes i to eksemplarer.

Hvilke dokumenter skal sendes sammen med melding til tinglysing?

Ved oppretting av ny matrikkelenhet, sammenslåing, seksjonering, arealoverføring og andre endringer i matrikkelen skal kommunen sende melding til tinglysing, jf. matrikkelloven § 24. Meldingen produseres i matrikkelen, og sendes Kartverket enten via tjenestene for elektronisk tinglysing eller på papir. Ved papirinnsendte saker skal gjenpart og nødvendige vedlegg følge med.

En oversikt over hvilke vedlegg som skal sendes inn i de forskjellige sakstypene finner du i veilederen for melding til tinglysing.

Kan namsmannen slette utleggsforretninger?

I noen tilfeller kan eller vil ikke saksøker oppfylle sin plikt til å slette et utlegg. Namsmannen kan da i særlige tilfeller beslutte å oppheve en utleggsforretning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28. En slik formell beslutning må dokumenteres med en utskrift av namsboken, som viser at saksbehandlingsreglene i loven er fulgt.

Klagefristen på en måned fra beslutningstidspunktet må være utløpt, før namsmannen kan sende beslutningen til Kartverket for sletting av utlegget. Vi fører med andre ord en ytre kontroll på at det er truffet en formelt korrekt avgjørelse iht. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2001-4046.

Ved gjennomføring av en gjeldsordning, kan namsmannen slette eller nedkvittere utleggsforretninger. Namsmannen må da henvise til riktig lovparagraf, gjeldsordningsloven § 3-6 eller § 7-2, og legge ved nødvendig dokumentasjon.

Kan utlegget slettes elektronisk?

Prosessfullmektiger som har tilgang til tjenestene for elektronisk tinglysing kan sende slettemeldingen elektronisk. Ta kontakt med saksøker eller prosessfullmektig for å undersøke om de har den muligheten.

Hva er en arrest?

Arrest er en midlertidig sikring av et pengekrav. Begjæring om arrest fremmes for tingretten som tar beslutning i form av en kjennelse. En tinglyst arrest har rettsvern i 2 år, jf. tinglysingsloven § 30.

Når fristen er utløpt kan tinglysingsmyndigheten slette heftelsen av eget tiltak (ex officio). Før dette tidspunktet kan arrester slettes fra grunnboken på begjæring fra saksøker eller prosessfullmektig, eller ved fremleggelse av kjennelse fra tingretten om opphevelse av arresten, jf. tvisteloven § 33-9.

Hvem kan slette en tinglyst melding om gjeldsordning?

Når en gjeldsordning er avsluttet, vil namsmannen slette anmerkninger som er tinglyst i grunnboken i forbindelse med gjeldsordningen. Namsmannen sletter også pant som skal bortfalle når gjeldsordningsperioden er over.

Hvordan sletter man beslutning om hefte?

For å få slettet en beslutning om hefte, er hovedregelen at rettighetshaver ber om at den skal slettes ved å sende oss et brev der de ber om sletting.

Slettemeldingen må inneholde hvilken eiendom den er tinglyst på, dokumentnummeret til beslutningen, og må signeres med original underskrift fra rettighetshaver.

En tinglyst beslutning om hefte har rettsvern i to år. Når fristen er utløpt kan tinglysingsmyndigheten slette heftelsen av eget tiltak (ex officio), uten samtykke fra rettighetshaver.

Har et kredittopplysningsbyrå lov til å hente og bruke historiske opplysninger fra grunnboken?

Kredittopplysningsbyråene skal behandle kredittopplysninger i samsvar med reglene i kredittlopplysningsloven. Opplysninger om tinglyste tvangsforretninger, typisk utleggsforretninger, kan behandles så lenge de er registrerte i grunnboken, jf. kredittopplysningsloven § 22. Når et forhold er ordnet eller gjort opp skal kredittopplysningen slettes eller overføres til historisk arkiv. Dette gjelder for eksempel når en utleggsforretning er slettet fra grunnboken.

Hvis et kredittopplysningsbyrå har brukt en kredittopplysning om deg som er slettet fra grunnboken, må du kontakte selskapet og be dem oppdatere registrene sine. Det er ikke mulig å slette noe fra den historiske grunnboken, og derfor må opplysningene slettes hos kredittopplysningsbyrået.

Hva er en midlertidig forføyning?

En midlertidig forføyning er en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den saksøkte er forpliktet til å unnlate, gjøre eller tåle noe i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet. Avgjørelsen kan også innebære at den saksøkte fratas besittelsen av et formuesgode, for eksempel en fast eiendom eller en borettslagsandel.

En midlertidig forføyning har rettsvern i 2 år, jf. tinglysingsloven § 30. Når fristen er utløpt, kan tinglysingsmyndigheten slette heftelsen av eget tiltak (ex officio). Før dette tidspunktet, kan midlertidige forføyninger slettes fra grunnboken på begjæring fra saksøker eller prosessfullmektig, eller ved fremleggelse av en kjennelse fra tingretten om opphevelse av den midlertidige forføyningen, jf. tvisteloven § 34-5.

Finnes det andre unntak fra hovedregelen om at en løsningsrett kan slettes etter 25 år?

Det finnes unntak fra hovedregelen om 25 års varighet. Unntakene finner du i § 6 i lov om løysingsrettar.

Kan virkningen av tinglysingen falle bort ved foreldelse?

Ja, for enkelte rettsstiftelser vil virkningen av tinglysingen falle bort når en lovbestemt tidsfrist utløper. Når tidsfristen er utløpt, kan tinglysingsmyndigheten av eget tiltak slette heftelsen fra grunnboken. For å hindre at virkningen av tinglysingen faller bort må dokumentet retinglyses innen utløpet av fristen.

Hvem kan slette en tinglyst forkjøpsrett?

Det finnes flere måter å gå frem på for å få slettet en forkjøpsrett fra grunnboken. Reglene om sletting er like for alle typer heftelser og avtaler, og du finner en oversikt over de mulige fremgangsmåtene ved å følge denne lenken:

Hvordan slette?

Etter 1. juli 2015 ble det enklere å slette eldre forkjøpsretter. Fra da av gjelder en lovbestemmelse som sier at personlige forkjøpsretter ikke kan gjelde for mer enn 25 år. Mange forkjøpsretter vil da kunne slettes uten underskrift fra rettighetshaveren.

Les mer om sletting av forkjøpsretter etter 1. juli 2015.

Kan jeg slette en tinglyst vernebestemmelse eller et fredningsvedtak?

Den myndigheten som har vedtatt fredningen kan avgjøre om anmerkningen skal slettes fra grunnboken. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) har også fullmakt til å slette en del av disse bestemmelsene. For å undersøke om det er mulig å slette en tinglyst vernebestemmelse eller et fredningsvedtak, ta kontakt med Statsforvalteren eller den myndigheten som har vedtatt bestemmelsen.

Hvordan kan jeg slette en tinglyst borett, bruksrett eller leieavtale?

Det finnes flere måter å gå frem på for å få slettet en borett eller annen type bruksrett eller leierett fra grunnboken. Reglene om sletting er like for alle typer heftelser som skal slettes, og du finner en oversikt over de mulige fremgangsmåtene ved å følge linken nedenfor.

Slette rettigheter.

Hvilke rettigheter er ikke en løsningsrett?

En vanlig kjøpekontrakt som forplikter begge parter er ikke en løsningsrett. Føderåd, grunnbyrder, kjøpekontrakter delingsforbud, byggeforbud, boretter, leieretter og andre bruksretter er heller ikke løsningsretter.

Må jeg ha vitner når jeg skal slette en tinglyst rettighet

Nei. Det er ikke krav til bevitnelse når en rettighet skal slettes fra grunnboken.

Hva gjør jeg dersom obligasjonen har forsvunnet?

Hvis en obligasjon har forsvunnet, og det er mindre enn 20 år siden den ble tinglyst, må det slettes ved mortifikasjon. Dette gjelder ikke enkle pantedokumenter, uomsettelige obligasjoner, pantsettelseserklæringer og noterte pant.

Mortifikasjonssaker føres hos Helgeland tingrett. Før du tar kontakt med Helgeland tingrett, bør du bestille en kopi av det dokumentet du ønsker å mortifisere. En mortifikasjonsdom kan sendes til tinglysing av den som ønsker obligasjonen slettet eller gjenopprettet, avhengig av dommens innhold. Husk å oppgi innsenders navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, slik at dokumentet blir returnert til riktig person etter tinglysing.

Dersom den bortkomne obligasjonen er tinglyst for mer enn 20 år siden kan den slettes hos Kartverket etter kunngjøring, uten mortifikasjon hos Helgeland tingrett.

Hvem kan slette en fellesobligasjon for borettsinnskudd i et borettslag?

Et pant som er tinglyst til fordel for «fellesskapet av innskytere», eller alle andelseierne i et borettslag, kan slettes av styret i borettslaget. Dette er regulert i borettslagsloven § 2-11.

Hvordan sletter jeg et tinglyst refusjonskrav?

Refusjonskrav som er tinglyst, kan slettes av rettighetshaveren i henhold til vedtaket, altså panthaveren. Rettighetshaveren må sende et brev til Kartverket, og be om at dokumentet slettes fra grunnboken. Det er ikke nødvendig å legge ved det originale vedtaket, men vedtaket må identifiseres med dokumentnummeret det har fått i grunnboken og tinglysingsdatoen.

Du må også legge skrive gårds- og bruksnummeret til eiendommen, og hvilken kommune den ligger i. Dersom eiendommen har et feste- eller seksjonsnummer må du også skrive det.

Et refusjonskrav har rettsvern i 30 år.

Dersom du trenger informasjon om hvem som er rettighetshaver, eller annen informasjon om vedtaket, kan du bestille en kopi av det tinglyste dokumentet.

Hvordan sletter jeg et tinglyst skadesløsbrev fra grunnboken?

For sletting av tinglyste skadesløsbrev gjelder de samme reglene som for sletting av pantedokumenter.

Les om sletting av pantedokument.

Er det et skjema jeg må bruke for å slette noe fra grunnboken?

Nei. Kartverket har ikke standardiserte skjema dersom du skal slette en rettighet fra grunnboken. Du kan selv formulere et skriv der det kommer tydelig frem hva du vil slette og i hvilken eiendom heftelsen ligger i. Rettighetshaver må signere og påføre sitt fødselsnummer på skrivet.

Fremgangsmåte for sletting.

Dersom du skal slette en obligasjon må du finne originalen for å få den slettet fra grunnboken.

Hva betyr det når et dokument er stemplet "avlyst"?

Når et tinglyst dokument er stemplet "avlyst", betyr det at innføringen av dokumentet er slettet fra grunnboken.

Må jeg ha vitner når jeg skal slette en tinglyst rettighet?

Nei. Det er ikke krav til bevitnelse når en rettighet skal slettes fra grunnboken.

Hva er en eksklusiv bruksrett?

En eksklusiv bruksrett er at rettigheten er på et bestemt område som er så omfattende at grunneieren selv har svært begrenset nytte av arealet. Eksempler på avtaler om eksklusiv bruksrett er festekontrakter og avtaler om leie av grunn til golfbane, tennisbane eller naust. Hver avtale må vurderes konkret i forhold til spørsmålet om oppmålingsplikt ved tinglysing.

Les mer om tinglysing av rettigheter.

Kan jeg overføre rettigheten min til noen andre?

Mange tinglyste rettigheter kan overføres til nye rettighetshavere, men ikke alle. Du må selv undersøke om din rettighet kan overdras ved å lese avtalen som stiftet rettigheten og relevant lovverk, for eksempel servituttloven.

Hvis din rettighet kan overdras til en ny rettighetshaver kan du tinglyse en transporterklæring. Transporterklæringen kan skrives på det originale avtaledokumentet eller på et eget ark, og må gi klart og entydig uttrykk for at du ønsker å overføre hele eller deler av rettigheten din til en annen. Hvis du ikke sender inn den opprinnelige avtalen, må du oppgi dokumentnummer, tinglysingsdato og angi hvilken eiendom avtalen er tinglyst på.

Dagens rettighetshaver må signere transporterklæringen og må påføre sitt fulle fødsels- eller organisasjonsnummer. Den nye rettighetshaveren må også identifiseres med fullt navn og fødsels- eller organisasjonsnummer, og eventuelt gårds- og bruksnummer dersom rettigheten skal ligge til den nye rettighetshaverens eiendom.

Transport av rettighet der rettighetshaver er død

En tinglyst rettighet som er registrert på en avdød person, kan i noen tilfeller overføres til arvingene. Det er ikke alle rettigheter som kan overføres, som for eksempel en personlig borett i en kårbolig. Du må selv undersøke om rettigheten kan overdras ved å lese den tinglyste avtalen, og relevant lovverk.

For å overføre en tinglyst rettighet fra avdøde må du sende inn et skriv, der du ber om overføring av rettigheten til arvingene. Eiendommen må identifiseres med kommune, gårds- og bruksnummer og dokumentnummer til rettigheten. Arvingene signerer og skriver sitt fødselsnummer (11 siffer). Du må også legge ved en skifteattest etter den avdøde som viser hvem som er arvinger.

Du kan finne dokumentnummeret ved å se grunnboksbladet til eiendommen på nettsiden www.seeiendom.no.

Dersom det er flere arvinger, og en av arvingene eller en utenforstående skal overta rettigheten, kan arvingene transportere den videre til den som skal ha rettigheten til slutt. Dette kan sendes samlet for tinglysing. Arvingene som gir rettigheten videre må signere på dokumentet.

Forsvinner rettigheten til eiendommen min, dersom jeg overfører eiendommen til noen andre?

Dersom eiendommen du selger har en tinglyst rettighet, vil ikke den forsvinne når ny eier overtar. Det er heller ikke nødvendig å gjengi avtalene i et skjøte når du tinglyser eiendommen over på noen andre.

Kan en fallrettighet pantsettes?

En fallrettighet kan pantsettes. Det finnes spesielle pantedokumenter som kan brukes for å tinglyse pant i rettigheter, men det er også mulig å bruke vanlige pantedokumenter såfremt det tydelig fremgår av dokumentet hvilken rettighet som pantsettes. Fallretten må identifiseres med dokumentnummer og tinglyst dato.

Kan en fallrettighet transporteres?

Fallrettigheter kan overføres til nye rettighetshavere ved transportpåtegning på originale dokumenter eller på et vedlegg til avtalen. Dokumentet må signeres av den som er oppført som rettighetshaver i grunnboken. Både opprinnelige og nye rettighetshavere må identifiseres med navn og organisasjonsnummer/fødselsnummer.
Hvis fallrettigheten er matrikulert og har fått et eget gårds og bruksnummer kan den dessuten overdras ved bruk av et vanlig skjøte.

Kan allmennheten angis som rettighetshaver i grunnboka?

Ja, det er mulig å tinglyse en rettighet for allmennheten. Når dette gjøres i forbindelse med en utbyggingssak hvor vilkåret er bestemt i et kommunalt vedtak bør kommunen stå som representant til å slette heftelsen.

Hvordan tinglyser jeg en leierett eller annen bruksrett i fast eiendom?

Du kan tinglyse en leierett, bruksrett, borett eller annen rettighet i fast eiendom ved å sende inn avtalen som dere har skrevet, eller fylle ut vårt veiledende skjema "Erklæring om rettighet i fast eiendom". Dersom rettigheten skal tinglyses i forbindelse med en eiendomsoverdragelse kan den skrives inn i punkt 6 i skjøtet.

Dersom avtalen gir rett til eksklusiv bruk av en bestemt del av eiendommen, og avtalen kan gjelde i mer enn 10 år, må arealet i mange tilfeller måles opp og gis et eget matrikkelnummer (festenummer).

Kan jeg tinglyse en borett, bruksrett eller leierett i en borettslagsandel?

Nei, det er ikke mulig å tinglyse private avtaler om borett, bruksrett eller leierett i borettslagsandeler. Grunnen til dette er at rettigheter som tinglyses i grunnboken må være av varig karakter, og må kunne stå seg overfor neste eier. Dette er ikke mulig for avtaler om bruksretter til borettslagsandeler, ettersom det er bestemt i loven at alle bruksrettigheter i boligen faller bort når en borettslagsandel skifter eier.

Dette står i borettslagsloven § 5-10. Lovregulerte avtaler om borett mellom utbygger og forbruker etter borettslagsloven § 2-13 kan tinglyses.

Kan jeg tinglyse en kjøpekontrakt?

Ja, en kjøpekontrakt kan normalt tinglyses, og på denne måten kan du offentliggjøre at det er inngått en avtale om kjøp av eiendommen. Men kjøpekontrakten endrer ikke grunnbokshjemmelen til eiendommen, da må du tinglyse et skjøte.

Det er kun den som har grunnbokshjemmel til en eiendom som er legitimert til å råde over eiendommen ved tinglysing.

Hva er et notert pant?

Notert pant er panteretter i borettslagsandeler som ble avtalt før grunnboken åpnet for tinglysing av borettslagsandeler 1. juli 2006. Ved innregistreringen av borettslagene ble disse panterettene tinglyst som "notert pant" eller "notert tvangspant" på andelenes grunnboksblad.

Notert pant kan slettes av panthaveren på løs erklæring. Notert tvangspant slettes av saksøker eller prosessfullmektig i utleggsforretningen.

Hvordan retinglyse et vanlig pantedokument?

Ved retinglysing av et pantedokument, tinglyst i 2001 eller senere stilles det ikke krav om at originalen må sendes inn. Det er likevel å anbefale at kravet om retinglysing skrives som en påtegning på selve pantedokumentet, men kan også skrives i et vedlagt følgebrev. 

Hvordan retinglyse en obligasjon?

Dersom det er en obligasjon som skal retinglyses, må den originale obligasjonen sendes inn til Kartverket for ny tinglysing. 

Kan et utlegg tinglyses på en eiendom som saksøkte ikke har hjemmel til?

Ja. Beslutning om utleggspant tas av namsmyndighetene i en utleggsforretning. I utleggsforretningen vurderer namsmyndigheten hvilke eiendeler det kan tas beslag i, og kan beslutte å ta utleggspant i en eiendom eller borettslagsandel som skyldneren reelt eier, også eiendommer som hun eller han ikke har grunnbokshjemmel til.

Tinglysingsmyndigheten skal ikke overprøve namsmyndighetenes beslutninger, og vil tinglyse utleggspant slik namsmyndigheten har besluttet. Namsmyndighetens beslutning om utleggspant kan påklages etter regler i tvangsfullbyrdelsesloven. En eventuell klage må rettes til namsmannen.

Hvordan kan jeg nedkvittere et tinglyst pant til et lavere beløp?

Nedkvittering av beløpet i et tinglyst pantedokument gjøres enklest ved å skrive en påtegning på det originale pantedokumentet. Nedkvittering er å anse som en delvis sletting, og formkrav og krav til panthavers signatur vil være de samme som ved sletting.

Les mer om sletting av pant.

Hvordan tinglyser jeg et pantefrafall?

Dersom du ønsker å fjerne en tinglyst panterett fra en eller flere eiendommer eller borettslagsandeler, samtidig som at panteretten skal bestå i noen andre, kan du tinglyse et pantefrafall.

Pantefrafallet tinglyses ved at panthaveren sender et krav om delvis sletting til Kartverket. Slettekravet må tydelig angi hvilke eiendommer eller borettslagsandeler pantet skal frafalles i, og hvilke som fortsatt skal bestå. Kravet må signeres av panthaveren, som også må påføre sitt navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Hvis panthaveren er en bank eller et annet foretak, bør firmaets stempel også påføres.

Hvis panteretten er etablert i en obligasjon, det vil si dokument med skylderklæring om gjeldsansvar, må også originaldokumentet sendes inn. Kravet om pantefrafall bør da skrives på originaldokumentet.

Framgangsmåten for pantefrafall kan også brukes for delvis sletting av andre rettigheter enn panteretter, for eksempel frafall av rettigheter etter fradeling av nye eiendommer.

Les mer i rundskriv for tinglysing, kapittel 7.2.

Hvordan skal pantefrafall formuleres ved arealoverføring?

Ved arealoverføring må det tinglyses pantefrafall hvis det hefter pant i den avgivende eiendommen. Dersom panteretten er en obligasjon må originaldokumentet sendes inn med frafallspåtegning. Pantefrafallet bør formuleres slik: "X frafaller pant i arealoverføring mellom gnr.../ bnr... og gnr.... og bnr.... på yyy m2".

Det beste er at pantefrafallet blir sendt inn av kommunen, sammen med resten av dokumentene som skal tinglyses, slik at alt kommer i en pakke. Alternativt kan panthaver sende pantefrafallet direkte til tinglysingsmyndigheten i forkant av arealoverføringen

Kan jeg tinglyse avtaler på andre språk?

I utgangspunktet må avtaler som skal tinglyses være skrevet på norsk. Men som hovedregel vil avtaler på svensk og dansk også kunne tinglyses, forutsatt at innholdet er lett å forstå. Avtaler på engelsk eller andre språk må oversettes av en translatør som er godkjent av norske myndigheter.

Hjelpedokumenter på fremmede språk, for eksempel fullmakter og samtykkeerklæringer, trenger ikke oversettelse hvis innholdet er enkelt og forståelig. Dette gjelder både hjelpedokumenter på engelsk og andre fremmede språk. Vi må vurdere disse dokumentene konkret når saken sendes inn til tinglysing og kan kreve oversettelse hvis vi er i tvil om innholdet.

Hvorfor ser jeg ikke på grunnboksbladet mitt at min eiendom har en tinglyst rettighet?

Rettigheten din er kun synlig på grunnboksbladet på eiendommen hvor du har fått en rettighet. Det vil si at dersom du har en veirett over naboens tomt må du undersøke grunnboksbladet til den eiendommen.

Må jeg sende inn det originale tinglyste dokumenter for å retinglyse en rettighet?

Ved retinglysing av andre typer rettigheter, er det ikke nødvendig å sende inn det originale tinglyste dokumentet. Det er tilstrekkelig at den som er rettighetshaver sender inn et brev til Kartverket, og ber om retinglysing.

Du må identifisere det tinglyste dokumentet med tinglysingsdato og dokumentnummer, og oppgi hva slags type rettighet det gjelder. Eiendommen må også identifiseres med gårds- og bruksnummer, og hvilken kommune eiendommen ligger i.

Må en urådighet utvides eller slettes for å kunne slå sammen to eller flere bruksnummer?

Nei. Det er kun nøvdendig med samtykke fra rettighetshaver dersom det er tinglyst en urådighet på en eiendom som skal sammenslås.

Kan jeg få en rettighet gjennom hevd?

Hvis du oppfyller vilkårene for hevd kan du få rett til å bruke ting eller eiendom som tilhører en annen. For eksempel kan man hevde rett til vei over en annens eiendom eller rett til båtplass. Man kan også hevde eiendomsrett.

Reglene om hevd finner du i lov om hevd av 9. desember 1966. Rettigheter som er ervervet ved hevd, har rettsvern uten tinglysing, og skal ikke tinglyses, jf. tinglysingsloven § 21 annet ledd. Hvis spørsmålet om hevd er avgjort av en domstol kan rettsavgjørelsen tinglyses.

Kan jeg tinglyse et gavebrev?

Et gavebrev er en skriftlig nedtegning av et gaveløfte. Mottaker undertegner ofte på at han mottar gaven og godtar eventuelle vilkår. Selve gaven kan være en eiendom eller borettslagsandel, og gavebrevet kan inneholde vilkår om særeie eller beslagsforbud.

Bestemmelser i et gavebrev kan tinglyses, men gavebrevet endrer ikke grunnbokshjemmelen til eiendommen. For å endre hjemmelen må du i tillegg tinglyse et skjøte eller et skjema for overføring av hjemmel til andel i borettslag.

Kan et enkeltpersonforetak registreres som eier eller rettighetshaver i grunnboken?

Nei. Et enkeltpersonforetak er ikke et selvstendig rettssubjekt og kan derfor ikke stå som hjemmelshaver eller rettighetshaver i grunnboken. Den personen som er ansvarlig for virksomheten må oppgi sitt fødselsnummer, og ikke organisasjonsnummeret til enkeltpersonforetaket når de skal tinglyse en rettighet eller en hjemmelsoverføring. 

Kan beslutning om hefte tinglyses?

I forbindelse med en straffesak, kan retten treffe en beslutning om hefte etter straffeprosessloven § 217. En slik beslutning kan treffes for å sikre betaling av bot, inndragning, saksomkostninger, erstatning eller oppreisning.

Hvem kan bevitne skjøtet, pantedokumentet eller overføring av hjemmel til andel i borettslag?

Vitnene skal være to myndige personer som er fast bosatt i Norge. Disse vitnene kan ikke være i nær familie med den eller de som mottar fast eiendom eller andel i borettslag. Med nær familie menes ektefeller, foreldre, barn eller søsken.

Les mer om vitner.

En av arvingene får fullmakt fra de andre arvingene, og skal overføre eiendommen etter avdøde til seg selv. Kan arvingen som får fullmakt signere alene på skjøte for å overta eiendommen til seg selv?

Dersom det er flere arvinger som har påtatt seg gjeldsansvaret og gitt fullmakt til en av arvingene, kan ikke arvingen overdra eiendommen til seg selv. Da må det stå spesifisert i fullmakten at personen har tillatelse til det. I de tilfellene må alle gjeldsovertakende arvinger signere på skjøtet, eller gi fullmakt til en annen person.

Les mer om fullmakter.

Må det være vitner på skjøte eller overføring av hjemmel til andel i borettslag når jeg skal overføre eiendom til ektefellen min?

Ja, hjemmelsdokumenter skal alltid være bevitnet. Vitnene skal være myndige og fast bosatt i Norge. De kan ikke være i nær familie med den som mottar eiendommen.

Hvem kan bevitne skjøte, overføring av hjemmel til andel i borettslag og pantedokument alene? 

Følgende personer kan bevitne dokumenter alene:

• norsk eiendomsmegler, jurist med tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler, megler som har tillatelse til å være ansvarlig megler eller eiendomsmeglerfullmektig
• norsk advokat eller autorisert advokatfullmektig
• jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet og har stilt sikkerhet etter advokatloven § 68 første ledd
• norsk dommer eller jordskiftedommer
• norsk lensmann, politistasjonssjef eller politibetjent
• norsk namsmann eller namsfullmektig
• norsk forliksrådsmedlem
• norsk statsautorisert eller registrert revisor
• norsk eller utenlandsk notarius publicus

Må min ektefelle samtykke dersom jeg skal overføre eller pantsette min eiendom eller andel i borettslag?

Ja, dersom eiendommen eller borettslagsandelen er felles bolig for deg og din ektefelle må han/ hun samtykke når du skal pantsette eller overføre.  Dette følger av ekteskapsloven § 32. 

Erklæringen som sivilstand på skjemaene må derfor alltid fylles ut, også for ugifte. 

Nederst på hver side på skjøtet står det "utsteders signatur". Hvem er utsteder?

Utsteder er den som selger, eller overfører eiendommen til noen andre. Dersom du bruker løsark skal selgeren signere nederst på alle sidene. Den som selger eller overfører eiendommen skal alltid signere i punkt 9 på skjøtet.

Skal ordføreres signatur bevitnes, når ordfører signerer skjøte eller pantedokument for kommunen?

Nei. Etter tinglysingsloven § 17 er det ikke nødvendig med vitner på dokumenter som er utstedt av offentlig myndighet.

Kan man bruke fullmakt for å signere søknad om D-nummer?

Nei. Den som søker om D-nummer skal selv signere skjemaet. 

Kan særeie tinglyses ved ordinært salg av eiendom?

Særeie kan kun bestemmes dersom eiendommen er helt eller delvis en gave, ikke ved et ordinært salg av eiendommen.

Hvis en gavegiver bestemmer at det skal være særeie på en eiendom kan dette tinglyses i grunnboken, dersom dette blir tinglyst samtidig med overføring av eiendommen. Særeiebestemmelsen kan du skrive i punkt 6 på skjøtet, eller i et gavebrev som legges ved skjøtet til tinglysing. 

Bestemmelser om særeie som er tatt inn i et testament blir tinglyst på skiftetidspunktet. Testamentet sendes sammen med skifteattest og hjemmelserklæring fra arvingene.

Må jeg ha en kopi av det gamle skjøtet mitt når jeg skal selge eiendommen?

Nei, det er som regel ikke nødvendig. Overføring av fast eiendom skal gjøres på et nytt skjøteskjema.

Hvis du ønsker å se hva som er tinglyst på eiendommen nå kan du bestille en grunnboksutskrift.

Hvor mange eierseksjoner kan man erverve?

Hvor mange eierseksjoner man kan erverve står i eierseksjonsloven § 23. Det er forskjellige regler i forhold til hvem eieren er, og hva slags formål eierseksjonen har. Hovedregelen er at ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner, bortsett fra fritidsboliger, i sameiet.

Dette gjelder likevel ikke ved ekspropriasjon, arv, forskudd på arv, for borettslag, stat, kommune, arbeidsgivere som skal leie ut til ansatte, institusjoner med samfunnsnyttig formål og annet.

I skjøtets punkt 7 skal mottakere av boligseksjoner skrive under på en egenerklæring om at ervervet ikke er i strid med eierseksjonsloven § 23. Mottakeren må selv lese lovbestemmelsen og ta stilling til om ervervet er innenfor lovens rammer.

Hvordan kan jeg tinglyse makeskifte?

Makeskifte er et begrep som brukes ved bytte av fast eiendom. For å tinglyse et makeskifte må det fylles ut et skjøte for hver av eiendommene. Det påløper et tinglysingsgebyr for hvert av dokumentene, og dokumentavgift for begge eiendommene etter vanlige regler.

Hva er en seksjoneringssøknad?

En søknad om seksjonering er et skjema som må fylles ut og leveres til kommunen ved seksjonering av en eiendom. Det er et eget skjema for søknad om reseksjonering. Skjemaet, og veiledning til utfylling, kan du laste ned hos kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hvis du har spørsmål til utfyllingen av skjemaet må du spørre kommunen som er seksjoneringsmyndighet.

Skal det oppnevnes en tillitsmann ved opprettelse av beslagsforbud?

Det skal oppnevnes en tillitsmann som forvalter og fører tilsyn med det beslagsfrie formuesgodet. Tillitsmannen kan være en bank, en advokat eller statsforvalteren. Dersom gavegiver eller testator ikke har oppnevnt en tillitsmann, kan Stiftelsestilsynet oppnevne en tillitsmann etter anmodning av erververen.

Kan vi tinglyse samboerkontrakten vår?

Det er ikke vanlig å tinglyse en samboerkontrakt eller sameieavtale. I de fleste tilfeller er det heller ikke mulig. En samboerkontrakt regulerer normalt de økonomiske forholdene mellom samboerne og deling ved et eventuelt opphør av samlivet. Dette er bestemmelser som ikke kan tinglyses i grunnboka.

Dersom dere har avtalt en bestemt eierbrøk eller at hele eller deler av en eiendom skal overdras mellom dere, må dere fylle ut et skjøte for tinglysing.

Hvis dere har avtalt andre varige rettigheter, for eksempel en personlig borett eller panterett, kan dere tinglyse dette ved å fylle ut skjemaet erklæring om rettighet eller pantedokument.

Kan aksjeleiligheter registreres i grunnboken?

Nei, det er kun andeler i borettslag og fast eiendom som kan tinglyses i grunnboken. Dette følger av tinglysingsloven § 1.

En aksjeleilighet er en leilighet hvor den faste eiendommen, for eksempel en bygård, eies av et aksjeselskap. Vanligvis foreligger det rett og plikt for aksjonærene å inngå leiekontrakt for leilighetene i bygget. Eier og leieforhold er regulert i vedtektene.

For spørsmål om rettsvern ved salg og pantsettelse av en aksjeleilighet, ta kontakt med selskapets forretningsfører. Boligaksjeselskap kan omdannes til borettslag etter borettslagsloven § 13-5.

Kan et tingsrettlig sameie som har et organisasjonsnummer i enhetsregisteret registreres som tinglyst eier eller rettighetshaver i grunnboken?

Et tingsrettslig sameie består av enkeltpersoner som eier noe sammen, men sameiet kan ikke være hjemmelshaver eller rettighetshaver i grunnboken.

Grunnen til det er at et tingsrettslig sameie ikke er en juridisk person, i motsetning til for eksempel et aksjeselskap. I grunnboken må det derfor være de individuelle sameierne som står registrert som tinglyst eier eller rettighetshaver.

Er grunnboken tilgjengelig på internett?

Ja. Du kan gjøre oppslag i grunnboken gjennom visningstjenesten Se eiendom. Du kan søke med vegnavn, adresser eller gårds- og bruksnummer. Tjenesten er gratis og du kan gjøre oppslag på alle eiendommer i hele Norge. Innsynsløsningen krever innlogging gjennom ID-porten (MinID, BankID osv.), og er begrenset til 20 søk per innlogging. Du blir automatisk logget ut etter 20 oppslag, men du kan du logge inn på nytt.

Gå til Se eiendom.

Kan jeg få tilsendt en grunnboksutskrift på e-post?

Nei. Vi kan ikke sende grunnboksutskrifter på e-post, da dokumenter sendt fra Kartverket må være bekreftet. Dette gjelder selv om bestillingen er mottatt og godkjent

Hvorfor kan jeg ikke skrive ut grunnboken fra nettet? Har det noen virkning at utskriften er "bekreftet"?

En bekreftet grunnboksutskrift fra Kartverket er den offisielle bekreftelsen på innholdet i grunnboken for en gitt eiendom eller borettslagsandel.

Staten har objektivt ansvar for at grunnboken er riktig, og å stole på en bekreftet grunnboksutskrift fra Kartverket er ett av vilkårene for å kreve erstatning etter reglene i tinglysingsloven § 35 eller borettslagsloven § 6-17. Betaling av tinglysingsgebyret, eller bestillingsgebyret, gir en forsikring for at grunnboksutskriften er riktig.

Hva er aktiv grunnbok?

Den aktive grunnboken viser hva som er tinglyst på eiendommen i dag. Grunnboken er et heftelsesregister og viser derfor kun hvilke forpliktelser som ligger til den aktuelle eiendommen. De rettighetene som din eiendom får vil vise på den eiendommen som gir deg rettigheten. 

Hva er historisk grunnbok?

En historisk grunnboksutskrift vil kun gi deg en oversikt over hva som er slettet fra grunnboken fra den ble digitalisert på 1980-tallet, frem til i dag. Den vil også vise de som i denne perioden har hatt hjemmel til eiendommen, men som har overført den videre. I enkelte tilfeller vil det ikke være noen informasjon i den historiske grunnboken.  

Hva er gammel grunnbok?

Dette er grunnboken som ble ført i den lokale tingretten, enten for hånd eller på skrivemaskin. 

Du kan få tilgang til den gamle grunnboken gjennom Digitalarkivets selvbetjeningsløsning.

Fiktive dokumentnummer i grunnboken?

Av ulike grunner mangler Kartverket kopier av noen tinglyste rettsstiftelser. Dette gjelder spesielt eldre tinglysinger, for eksempel gamle uskiftesaker og opprettelse av realsameie. Men det kan også gjelde tinglyste dokumenter av nyere dato. I disse sakene finnes det ikke dokumenter i Kartverkets arkiv.

Les mer om dokumenter som det ikke finnes kopi av i arkivet.

Hvis saken er tinglyst før 1951, er det mulig at det finnes arkiverte dokumenter hos Statsarkivet. For å undersøke dette nærmere, kan du se om det tinglyste dokumentet har et originalt dagboknummer i gammel grunnbok. Opplysningene i den gamle grunnboken kan du få tilgang til gjennom Digitalarkivets selvbetjeningsløsning.

Kan jeg få tilsendt en kopi av dokument på e-post?

Nei. Vi kan ikke sende kopi av dokumenter på e-post. Da dokumenter sendt fra Kartverket må være bekreftet. 

Dokumentene inneholder også ofte informasjon som ikke skal sendes på e-post.

Kan jeg få opplest innholdet i et tinglyst dokument på kundetelefonen?

Nei. Dersom du ønsker informasjon om innholdet i et tinglyst dokument må du bestille en kopi av dokumentet fra vårt arkiv.

Jeg lurer på hvordan jeg skal forstå eller tolke innholdet i et tinglyst dokument. Kan dere hjelpe meg?

Nei, vi i Kartverket kan ikke vurdere og uttale oss om innholdet i et tinglyst dokument. Dersom man i ettertiden blir usikker på hva som er avtalt i et tinglyst dokumentet, og partene ikke klarer å bli enige, kan det være lurt å ta kontakt med noen som har kjennskap til fagområdet, for eksempel en advokat eller annen rettshjelper.

Hvis du mener at et dokument er tinglyst på feil måte kan du sende oss en klage og be om at feilen rettes.

Kan jeg bestille kopi av et hjelpedokument?

Nei. Et hjelpedokument er et dokument som ikke er tinglyst, men som var nødvendig som dokumentasjon ved tinglysing eller sletting av et tinglyst dokument, jf. tinglysingsforskriften § 7. Noen eksempler på hjelpedokument er: skifteattester, fullmakter, samtykkeerklæring, bostyrerattester og testamenter.

Hjelpedokumenter blir ikke utlevert ved bestilling av kopi av det tinglyste hoveddokumentet.

Hvis du ønsker å be om innsyn i dokumentet etter offentleglova, kan du sende et brev om dette til Kartverket. Husk å oppgi hva slags type dokument du ønsker innsyn i, dokumentnummeret og tinglysingsdatoen for saken hvor dokumentet ble brukt som hjelpedokument, og hvilken eiendom det gjelder.

Kan jeg bestille kopi av et testament?

Nei. Et testament er et hjelpedokument som er sendt som dokumentasjon i en tinglysingssak.

Hjelpedokumenter blir ikke utlevert ved bestilling av kopi av det tinglyste hoveddokumentet.

Hvis du ønsker innsyn i et hjelpedokument etter offentlighetsloven, kan du sende et brev eller en e-post om dette til Kartverket. Du må begrunne hvorfor du ønsker innsyn i saken. Husk også å oppgi hva slags type dokument du ønsker innsyn i, dokumentnummeret og tinglysingsdatoen for hoveddokumentet hvor hjelpedokumentet ble brukt som dokumentasjon, og hvilken eiendom det gjelder.

Kommunen har grensejustert eiendommen min, og jeg ønsker en kopi av dokumentet. Kan det bestilles?

Dersom grensejusteringen ble ført i matrikkelen før 01.01.2010 vil den normalt være tinglyst og kan bestilles. Etter den datoen ble ikke grensejusteringer tinglyst. Du må henvende deg til kommunen for å få tilsendt dokumentasjon.

Kan jeg bestille andelsbevis for borettslagsandeler hos Kartverket? 

Nei. Dersom du ønsker skriftlig informasjon om hvem som er eier av en borettslagsandel, kan du bestille en grunnboksutskrift. En grunnboksutskrift viser hvem som er registrert som tinglyst eier, og eventuelle panteretter og andre heftelser som er tinglyst på borettslagsandelen.

Jeg trenger en seksjoneringsbegjæring for å registrere sameiet i enhetsregisteret. Hva skal jeg bestille?

Dersom du trenger en kopi av den tinglyste seksjonseringsbegjæringen må du først finne dokumentnummeret. 

Dersom du ikke har dokumentnummeret, kan du finne det på grunnboksbladet til eiendommen på nettsiden Se eiendom. Nederst på grunnboksbladet til eiendomen, under "registrering av grunn" vil det stå "seksjonering". Dette er seksjoneringsbegjæringen.

Les mer om hvordan bestille kopi av dokument.

Er tinglyste dokumenter og norske grunnboksutskrifter gyldige i utlandet?

Hvorvidt et norsk dokument er gyldig i utlandet, må avgjøres av myndighetene i det landet hvor dokumentet fremvises. Mange land er bundet av legaliseringsreglene i Haag-konvensjonen hvor det kreves at dokumentet bekreftes av notarius publicus og påføres apostillestempel av statsforvalteren.

Grunnboken ser annerledes ut nå enn før, hvorfor?

Det nye oppsettet for grunnboksutskriften vil i større grad vise et fullstendig bilde av registrerte heftelser i en eiendom, og prioritetsforholdet mellom dem.

Hjemmelsforhold og grunndata vises som før, mens det for heftelsene vil bli en kronologisk opplisting av samtlige registrerte heftelser. Grunnboksbladets skillet mellom pengeheftelser og servitutter er borte.

Alle heftelser har som klart utgangspunkt prioritet fra tinglysingstidspunktet, uavhengig av om de tidligere ble kodet som pengeheftelse eller servitutt i grunnboken. Forskjellen blir at det nå er panthaver selv som må vurdere hvilke heftelser som har betydning for dekningsmuligheten, og om det er behov for prioritetsvikelser for å oppnå forutsatt prioritet.

Vil jeg få en grunnboksutskrift når jeg tinglyser noe nytt?

Tinglysingssystemet bekrefter registreringen av et dokument. Alle dokumenter blir gitt en tinglysingsattest. For elektronisk tinglyste dokumenter blir en slik attest gitt som en elektronisk kvitteringsmelding, mens papirdokumentene fortsatt får attesten direkte stemplet og kvittert på originaldokumentet.

I tillegg skal det følge med en bekreftet grunnboksutskrift med alle tinglyste dokumenter, både elektronisk tinglyste og papirbaserte. Grunnboksutskriften vil vise både hjemmelsforhold, grunndata og samtlige registrerte heftelser. På den måten kan mottakeren av det tinglyste dokumentet selv få kontrollert hva som er tinglyst på eiendommen.

Vil grunnboksbladet til en nyutskilt eiendom være fri for heftelser?

Nei, som regel ikke. Både hjemmelsopplysninger og de heftelsene som er tinglyst på den eiendommen som det fradeles fra vil følge med over på grunnboksbladet til den nye eiendommen.

Etter tinglysing av den nye eiendommen kan eierforholdet endres ved å tinglyse et nytt skjøte, til ny eier.

Heftelser som har blitt med over fra den opprinnelige eiendommen, men som ikke skal hefte i den nyutskilte eiendommen kan frafalles av rettighetshaver.

Kan jeg hindre at en eiendomsoverdragelse offentliggjøres i avisa?

Nei, det er ikke mulig å reservere seg mot offentliggjøring av en eiendomsoverdragelse, for eksempel i en avis. Grunnboken er et offentlig register som alle har rett til innsyn i, og avisene kan fritt publisere opplysninger om endring av eierforhold og registrert kjøpesum.

Det eneste unntaket gjelder personer som har behov for beskyttelse og hemmelig adresse. Disse må ta kontakt med politiet som iverksetter tiltak som sikrer at navn og adresse behandles som fortrolig informasjon hos Kartverket. Navnet til personer som er beskyttet vil ikke være synlig i grunnboken, og vil heller ikke kunne publiseres i avisa.

Hva betyr det når hjemmelshaver er "beskyttet i henhold til instruks"?

Enkelte ganger vil det ikke stå hvem som er registrert som eier av en eiendom i grunnboken. Grunnen til dette kan være at det er truffet et vedtak fra offentlige myndigheter om at en person har fått innvilget adressesperre, og skal unntas fra offentligheten. I slike tilfeller vil Kartverket behandle hjemmelshaver og tilknyttede dokumenter som fortrolig informasjon. På grunnboksbladet blir hjemmelshavers navn erstattet med en standardtekst som sier "beskyttet iht. instruks", slik at navnet er skjult.

Spørsmål om innsyn i slike saker må begrunnes og sendes i brevs form til Kartverket.

Hvordan sender jeg inn tinglysingsdokumenter som gjelder personer med adressesperre (hemmelig adresse)?

Et tinglysingsdokument som gjelder en person med adressesperre vil være gradert etter beskyttelsesinstruksen. Ved behandling av slike dokumenter må vi som offentlig organ følge reglene i denne instruksen.

For å sikre riktig saksflyt oppfordrer vi også innsendere til å følge retningslinjene fra instruksen. Det betyr at dokumentet pakkes i en indre konvolutt, merket med «fortrolig» eller «strengt fortrolig». Konvolutten pakkes i en ny konvolutt som adresseres til Hønefoss for dokumenter som gjelder fast eiendom, eller Ullensvang for dokumenter som gjelder andeler i borettslag.

Dokumenter som gjelder personer med beskyttelsesgrad «strengt fortrolig» bør sendes med bud, eller som rekommandert post.

Henvendelser som gjelder personer med «fortrolig» eller «strengt fortrolig» adresse bør ikke sendes elektronisk.