Last updated 2023-09-27

Hvordan slette fra grunnboken

Servitutter og avtaler om forkjøpsrett, borett, leierett, bruksrett, byggeforbud, urådighet og andre rettigheter kan slettes hvis rettighetshaveren signerer. Det finnes også andre metoder for sletting.

Rettighetshaveren må signere

I et dokument som skal slettes fra grunnboken, vil det som hovedregel stå oppgitt en eller flere rettighetshavere knyttet til rettigheten. Dette kan være en eller flere personer, eller et foretak som har fått en forkjøpsrett, borett, leierett, panterett eller urådighet.

Hvis dokumentet skal slettes fra grunnboken, må den eller de som er rettighetshavere be om sletting ved å sende et brev til Kartverket. Slettebegjæringen må være signert av rettighetshaveren, eller av noen som kan opptre på vegne av rettighetshaveren.

Slik kan et dokument slettes fra grunnboken

Du må skrive hvilket type dokument du vil slette.
Du må oppgi dokumentnummeret det har i grunnboken. Dersom du er usikker på hva dokumentnummeret er, kan du se grunnboksbladet til eiendommen din på nettsiden www.seeiendom.kartverket.no.
Et eksempel på dokumentnummer: 2020/1234-1/200.
Du må skrive eiendommens gårds- og bruksnummer, og hvilken kommune eiendommen ligger i. Dersom eiendommen har et feste eller seksjonsnummer må du også skrive det.
Dersom det er en borettslagsandel skal du skrive borettslagets navn, organisasjons- og andelsnummer.
Den som har rettigheten må signere med original signatur.
Dersom rettighetshaver er en privatperson, må du skrive fødselsnummeret (11 siffer). Er rettighetshaver et foretak, må du skrive organisasjonsnummeret til selskapet, og erklære at du sletter pantet på vegne av foretaket.
Slettemeldingen må sendes i to eksemplarer. En original og en kopi, eller to originaler.

Alternativt kan rettighetshaver skrive en påtegning direkte på det tinglyste dokumentet om at det skal slettes.

Kopi av underskriften blir ikke godtatt, og en begjæring om sletting kan ikke sendes via e-post eller faks.

Obligasjoner

Dersom du skal slette en obligasjon må du i de fleste tilfeller sende inn den originale obligasjonen.

Les mer om sletting av obligasjoner.

Fremgangsmåte dersom rettighetshaver ikke signerer

Hvis rettighetshaveren nekter å skrive under på at heftelsen skal slettes fra grunnboken, må uklarheten først avklares. Hvis partene ikke blir enige, må det avklares hos forliksrådet eller domstolene.

Les mer om tinglysing av rettsavgjørelser.

Les mer om sletting av panteretter.

Hvis rettighetshaveren er dement eller av andre grunner ikke er i stand til å signere kan eventuelt noen andre signere etter reglene om vergemål.

Les mer om vergemål.

Les om framtidsfullmakt.

Hvis rettighetshaveren er død, vil arvingene normalt representere den avdøde. Dette gjelder spesielt hvor det er snakk om rettigheter som kan gå i arv. Hvem som er arvinger til den avdøde, vil stå på skifteattesten som utstedes hos tingretten. Skifteattesten må sendes inn til tinglysing sammen med en signert slettemelding fra arvingene.

Dersom rettigheten fremstår som personlig, og ikke kan gå i arv, kan Kartverket vurdere om heftelsen er åpenbart opphørt. Den som ønsker at dokumentet skal slettes, må da sende inn et brev og forklare at rettigheten var personlig. Legg ved dokumentasjon på at rettighetshaver er død, gjerne en skifteattest. Kartverket kan i slike tilfeller slette dokumentet uten arvingenes samtykke. Regelen om dette står i tinglysingsloven § 31.

Dersom rettighetshaveren er registrert med navn og fullt fødselsnummer i grunnboken kan Kartverket kontrollere i folkeregisteret at rettighetshaveren er død. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å sende inn dødsattest eller annen dokumentasjon. Hvis rettighetshaverens fødselsnummer ikke står i grunnboken, må du legge ved dokumentasjon på at personen som er død, og er den personen som grunnboken utpeker som rettighetshaver.

Les mer om hvilke krav Kartverket stiller ved sletting av rettigheter ved dødsfall i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 9.1. problemstilling nr. 2.

Enkelte ganger kan det være umulig å få tak i rettighetshavers signatur. Hvis du ikke vet hvem rettighetshaveren er, eller hvordan du skal få tak i personen, kan du be om at dokumentet slettes etter kunngjøring. Det er et vilkår at dokumentet må ha vært tinglyst i grunnboken i minst 20 år.

Les mer om fremgangsmåten for sletting etter kunngjøring.

Hvis dokumentet er tinglyst for mer enn 30 år siden, eller kun gjelder for en bestemt tid uten mulighet for forlengelse, kan Kartverket vurdere om dokumentets rettsvern er foreldet. Hvis rettsvernet er foreldet, vil Kartverket av eget tiltak slette heftelsen.

Les mer om sletting ved foreldelse.

En gammel forkjøpsrett eller annen løsningsrett som er tinglyst for mer enn 25 år siden, vil i mange tilfeller kunne slettes ved å sende melding til Kartverket. En lovbestemmelse fra 1. juli 2015 sier at forkjøpsretter og andre løsningsretter bare varer i 25 år, med noen unntak. Mange slike rettigheter vil da kunne slettes av Kartverket, uten underskrift fra rettighetshaveren.

Les mer om sletting av forkjøpsretter etter 1. juli 2015.

Adresser Send dokumentene til:

For fast eiendom:
Kartverket Tinglysing
Postboks 600 Sentrum
3507 Hønefoss
For borettslagsandeler:
Kartverket Ullensvang
Postboks 200
5788 Kinsarvik

Ofte stilte spørsmål

Alle heftelser blir overført for å synliggjøre eventuelle rettigheter til en annen person. Selv om du fradeler et areal av tomten din kan det være at en annen har for eksempel en veirett på det arealet. Selv om det opprettes et nytt bruksnummer på det arealet veien ligger vil ikke den som har rettigheten, miste sin rettighet.

Tidligere ble ikke alle heftelsene synliggjort på den utskilte eiendommen på samme måte. Det var kun de økonomiske heftelsene som ble synlige på grunnboksbladet. Selv om heftelsene tidligere ikke ble overført, så kunne de fremdeles være gyldige på den utskilte eiendommen, men var vanskeligere å oppdage. Den eneste reelle forskjellen fra før er at det nå er lettere for kjøper og selger å vurdere eventuelle heftelser som ligger på eiendommen.

Dersom eiendommen ble utskilt før 18. april 2017 vil de eldre servitutter på grunnboksbladet inneholde en varseltekst som henviser til at servitutter tinglyst før fradelingen er synlige på eiendommen den ble skilt ut i fra.

Dersom du ønsker å fjerne en tinglyst panterett fra en eller flere eiendommer eller borettslagsandeler, samtidig som at panteretten skal bestå i noen andre, kan du tinglyse et pantefrafall.

Pantefrafallet tinglyses ved at panthaveren sender et krav om delvis sletting til Kartverket. Slettekravet må tydelig angi hvilke eiendommer eller borettslagsandeler pantet skal frafalles i, og hvilke som fortsatt skal bestå. Kravet må signeres av panthaveren, som også må påføre sitt navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Hvis panthaveren er en bank eller et annet foretak, bør firmaets stempel også påføres.

Hvis panteretten er etablert i en obligasjon, det vil si dokument med skylderklæring om gjeldsansvar, må også originaldokumentet sendes inn. Kravet om pantefrafall bør da skrives på originaldokumentet.

Framgangsmåten for pantefrafall kan også brukes for delvis sletting av andre rettigheter enn panteretter, for eksempel frafall av rettigheter etter fradeling av nye eiendommer.

Nyttig

Bestille fra grunnboken

Slette fra grunnboken

Tinglyse pant og rettigheter

Property