Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Et boligbyggerlag har etablert seg med tomannsbolig og firemannsbolig.
ATKOMSTPUNKT: Bruken av adresser har endret seg. Behovet for data likeså. Foto: Per Anders Bjørklund, Kartverket
Last updated

Punktet som gjør en forskjell

Atkomstpunkt er et nyere koordinatfestet punkt, utarbeidet av Kartverket. Et smart tillegg der adressen fra før ikke definerer veien godt nok fram til mål.

Hver adresse har et adressepunkt, en koordinat som viser adressen.

– Men i enkelte tilfeller er det ikke nok for å finne frem, sier Inger Margrethe Kristiansen, fagansvarlig for adresse i Kartverket.

Samfunnet er i endring, også når det gjelder adressering. Det kan være store endringer i utbyggingsområder som bilfrie områder, kompliserte bygninger med næringslokaler på gatenivå, boligblokker på taket, atkomst fra parkeringskjellere, utvendige heistårn, trapper og svalganger. Fra tidligere har vi områder uten et klart definert vegsystem, som øyer og institusjonsområder der det er vanskelig å finne frem. På øyer kan utfordringen være å finne frem til «riktig» kai eller bryggeanlegg. Det samme gjelder for hytter på høyfjellet. I slike tilfeller er det ønskelig å angi mest hensiktsmessig punkt for å finne frem til den enkelte adresse.

Enkelt forklart er ikke kun ett koordinatfestet punkt for en adresse tilstrekkelig.

Enklere å finne fram

Her kommer atkomstpunkt inn, en løsning utarbeidet av Kartverket.

Langs en veg skal adressenummer gjøre det enkelt å finne fram, men eksempelvis straks en husstand befinner seg bak et portrom i en blokk, er ikke adressenummeret nødvendigvis nok å navigere etter. Her blir atkomstpunkt spesielt verdifullt ved tidskritiske hendelser, men også praktisk ved eksempelvis pakkeleveringer.

– I navigasjonsløsninger velges ofte korteste avstand mellom veg og adressepunkt, men det er ikke alltid mulig å kjøre der. Dersom adressepunktet alene ikke beskriver atkomst til en adresse på en klar og entydig måte, skal det i tillegg registreres et atkomstpunkt. Dette for å forenkle det å finne frem, også i forhold til navigasjonsløsninger, forteller Kristiansen.

Kommunen er adressemyndighet og registrerer de offisielle adressene i matrikkelen.

– Mange kommuner har gjort en god og grundig jobb. Likevel er det viktig å understreke at atkomstpunkt ikke skal benyttes i stedet for å omadressere. Atkomstpunkt benyttes kun slik det er beskrevet i matrikkelforskriften og Kartverkets veiledningsmateriell. Det er også viktig at kommunene har gode rutiner for ajourhold og fjerner uaktuelle atkomstpunkt, understreker hun.

Adressepunktet, referansepunktet for en adresse, visualiseres som en blå firkant innenfor inngangsdøren til adressenummeret enten det gjelder bolig eller butikk.
Med innføringen av atkomstpunkt knyttes koordinaten til adressepunktet i matrikkel-klienten. Dette kan, som med andre opplysninger i matrikkelen, operativt tas inn i kartløsninger.

Vellykket team-arbeid

– Atkomstpunkt kom til som følge av et behov hos brukerne av adressedata, som nødetater, vareleveranse med videre, forteller Kristiansen.

I matrikkelforskriftens § 50, sjette ledd er atkomstpunkt omtalt. En tverrfaglig gruppe i Kartverket utviklet punket i dialog med nødetater, kommuner og leverandører av matrikkel- og navigasjonsløsninger. Utkastet ble sendt på høring til ulike brukergrupper for å se om prosjektet var på rett vei. Det ble en suksess!

– Det muliggjorde at kommuner kan registrere atkomstpunkt som tillegg til adressepunktet, for å beskrive hvor du tar av for å komme til den enkelte adresse, der dette ikke var klart og entydig tidligere, sier Kristiansen, som var med i utviklingen av atkomstpunkt i matrikkelen.

Kommunale kurs

Kartverket har holdt kurs for kommuner, samt beskrevet i veiledningsmateriell hvordan man kan innlemme atkomstpunkt i adresser. Blant annet har Fylkeskartkontorene avholdt fagdager og kurs for personer i kommunene som fører i matrikkelen.

– Alle som skal føre i matrikkelen må gjennomgå et kurs, bestående av et selvstudium som omhandler en lovdel, samt et føringskurs over tre dager. Begge deler avholdes digitalt. Atkomstpunkt er også en del av opplæringen. På Kartverkets hjemmeside har vi dessuten én times lang digital kursfilm tilgjengelig for alle; «Veiledning –bruk og registrering av atkomstpunkt i matrikkelen». Det er bare å søke opp, forteller veilederen i filmen.

Kommunene må følge lovverket, og det står i matrikkelforskriften at atkomstpunkt skal benyttes der adressepunktet alene ikke gir god nok beskrivelse for å finne frem.

– Vi har anbefalt kommunene at de ikke bør legge inn atkomstpunkt før de har gjennomgått kurs, fordi vi ønsker god kvalitet på jobben som blir gjort, presiserer hun.

Kurset er en «verktøykasse» til bruk i arbeidet med registrering av atkomstpunkt. I tillegg har Samferdselsseksjonen i Kartverket utarbeidet en analyse over kandidater til registrering av atkomstpunkt. Analysene gjøres kommunevis.

– I tillegg til analysen har kommunene god lokalkunnskap. Dette er kjempeviktig! De vil vite om steder med behov for atkomstpunkt, understreker Kristiansen og legger til: Er det ulike avdelinger i kommuner som arbeider med adressering og vegnett, så må disse samarbeide tett.

På høyfjellet og på øyer må de som fører i matrikkelen kanskje i tillegg kontakte eiere og brukere for å finne mest hensiktsmessig veg å legge atkomstpunkt på.

Fem typer

Nødetater har mulighet til å benytte kjørbar veg stengt for alminnelig ferdsel og må ledes til raskeste veg til en adresse. Det kan derfor være behov for å knytte ulike typer atkomst til ett og samme adressepunkt. Fem typer atkomstpunkt er utarbeidet, som Kartverket har gitt ulike fargekoder i matrikkel-klienten: Atkomst, atkomst sommer, atkomst vinter, atkomst øy og atkomst nødetat.

Rosa farge benyttes for vanligste type atkomst. I noen tilfeller, for eksempel på fjellet uten vegnett, er problemstillingen litt mer komplisert. Til hytta kan det være fremkommelighet via en veg sommertid, men om vinteren blir ikke vegen brøytet, slik at atkomst må skje fra en annen veg. Da er fargekoden for atkomst sommer oransje, mens atkomst vinter er lyseblå.

– Begge punkter vil ligge i matrikkelen hele tiden, kommenterer Kristiansen.

Atkomspunkt gjelder alle adressetyper. Men hvor på en øy kan du gå i land for å nå en spesiell adresse?

– Atkomst øy har fargen dyp lilla, og benyttes typisk for å vise hvilken brygge man skal legge til på øysiden for enkleste atkomst til en adresse på øya, forteller adresseansvarlig.

Atkomst nødetat har, når kommunen har ført det i matrikkelen, en lys lilla firkant, som markerer raskeste veg for atkomst til en adresse.

Når atkomstpunkt er ført i matrikkelen, vil navigasjonsløsninger kunne ta i bruk disse koordinatene.

– Dette er noe næringsaktører arbeider med. Locus vil ta det i bruk til sine navigasjonsløsninger til alle nødetater, sier Kristiansen.

– Det blir mye enklere å finne fram med atkomstpunkt, avslutter hun.

Er du interessert i å lese mer om adressebeskrivelser, kan du finne det i «Adresseveilederen». «Føringsintruks for matrikkelen» inneholder også gode beskrivelser.

FAKTA

Kriterier for utplukk av kandidater til atkomstpunkt:

  • Adressen er en veiadresse
  • Adressepunkt ligger nærmere vei med annen adressekode
  • Det er ikke registrert atkomst på adressen tidligere

Rekkefølge for vurdering:

  • Flytt adressepunkt, der det kreves
  • Omadressere
  • Rette opp i vegnett
  • Legge inn veglenke på stikkveier
  • Legge på adressekode i sidevei
  • Nødetatenes behov veier tungt
  • Etablere atkomstpunkt i tråd med føringsinstruks og annet veiledningsmateriell
  • A jour hold er også viktig

Registreringer
Atkomsttypene har ulike farger ved registrering i matrikkelen. Etter en gjennomgang i september viser oversikten at den vanligste typen er atkomstpunkt er i antall 7624, mens nødetat har 67. Kartverket antar at det vil bli registrert flere atkomstpunkt når oppmålingssesongen for kommunene er over, da det ofte er de samme personene som også registrerer i matrikkelen.

Atkomstpunkt kom inn i lovverket 1. januar 2021.

Share