Matrikkelens felter for registrering av bebygdareal (BYA), bruksareal (BRA) og bruttoareal (BTA) er basert på at standarden for hva som er måleverdige arealer og hva de ulike arealtypene omfatter, skal legges til grunn for registreringen (NS3940:2023)

Kommuner som ønsker å innføre eiendomsskatt eller gjøre retaksering må være bevisst hvilke metoder som benyttes for innsamling av arealer på bygninger og hva som deretter kan overføres matrikkelen. Ofte benyttes metoden utvendig måling av et bruttoareal som deretter fratrekkes en faktorverdi, for å komme fram til et bruksareal som inngår i verdiberegningen (sjablongtaksering).

Ut fra en slik framgangsmåte kan bruttoarealet pr. etasje benyttes for en vurdering av registreringen, opp mot allerede registrert bruttoareal eller manglende registrert areal.

Bruksarealet som framkommer ved hjelp av en faktor er ikke kvalitativt godt, og det må ansees som et korrigert areal og behandles deretter. Dvs. det registreres ikke som et bruksareal i matrikkelen, men for eksempel som et av de to alternative arealene i den kommunale tilleggsdelen.

Arealfeltene i matrikkelen skal ha kvalitet som beskrevet i standarden, fordi arealfeltene skal oppfylle mange forskjellige samfunnsbehov. Kriteriene for registrering kan med andre ord ikke variere fra kommune til kommune. Har en kommune spesielle behov må dette løses lokalt.