Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Last updated

Modernisert informasjonsmodell for bygningsdelen av matrikkelen

Høsten 2021 analyserte en prosjektgruppe utvalgte brukerbehov som grunnlag for en modernisert informasjonsmodell for bygningsdelen i matrikkelen. Deltakere i prosjektet var Kartverket, KS og kommuner. I tillegg bidro en rekke andre interessenter med innspill og i diskusjoner.

Utgangspunktet for arbeidet var departementets forslag til bygningsstrategi og arbeidet med «GeoIntegrasjon Matrikkel Brukerbehov og teknologivalg - Sluttrapport», den såkalte «Matrikkelrapporten». I tillegg ga kommunene som var representert i prosjektet, innspill til ytterligere brukerhistorier.

Rapporten fra prosjektgruppa heter Informasjonsmodell bygningsdel av matrikkel og er tilgjengelig her.

De følgende tiltakene ble identifisert:

  • Innføre regime for klassifisering av formål på bruksenhetsnivå
  • Ta bort registrering av næringsgruppe på bygningsnivå, erstatt med formålskode på bruksenhetsnivå
  • Mulighet for å registrere areal per bruksenhets etasje
  • Mulighet for å registrere et flagg på bruksenhet for universell utforming
  • Innføre statuskode på bruksenhet og etasje
  • Dataavstamning med kildehenvisning og tidsdimensjonering på alle bygningselementer (bygning, etasje, bruksenhet) og sentrale egenskaper
  • Nye egenskaper på bruksenhet for å legge til rette for enkel 3D-visning
  • Byggeår som ny egenskap på bygning
  • Innføre flagg/merke på matrikkelenhet/seksjon, som grunnlag for å kunne varsle om seksjoner som ikke lenger er koblet mot bruksenhet (for eksempel ved sammenslåing av leilighet – bolig til bolig)
  • Innføre flagg/merke/varsel på matrikkelenhet/seksjon, som grunnlag for å kunne varsle om seksjoner som ikke lenger har samme formål som bruksenheten den er koblet til (for eksempel ombygning fra næring til bolig)
  • Fjerne kontaktopplysninger til tiltakshaver

Arbeidet prøvde å løse brukerbehovene på en generisk måte, ved at modellen skal evne å løse nye/lignende brukerbehov uten ytterligere modellendringer. Dette er blant annet gjort ved å trekke på erfaringer fra lignende prosjekter andre steder.

Ettersom (data)modell-tekniske fremstillinger kan være vanskelig å forstå betydningen av, valgte prosjektet å eksemplifisere den nye modellens mulighetsrom gjennom brukerorientert interaksjonsdesign, dvs. skissere hvordan et brukergrensesnitt kan se ut i fremtiden.

Dette er vist på filmen om ny bygningsmodell.

Share