Fiskere kan nå unngå sårbar havbunn

Havforskningsinstituttet (HI) har sammen med Kartverket og NGU kartlagt havbunnen i et område på 450 kvadratkilometer i kommunene Skjervøy og Kvænangen i Troms. Kartleggingen er gjort som del av pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen.

Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjennomført geologisk, kjemisk og biologisk datainnsamling.

– HI har kartlagt naturen på havbunnen og selve vannet. Det betyr at vi har laget kart som viser hvor det er sårbare områder med for eksempel svamphager, koraller og sjøfjærbunn. Kartene som nå er tilgjengelige for deler av Troms viser også saltnivå i vannmassene, temperatur, havstrømmer og bølger, forteller havforsker Katherine Dunlop.

Kom med ønske om nasjonalt program på dialogmøte

Tidligere denne uken ble noen av resultatene fra kartleggingen presentert på HI sitt dialogmøte for forskere, forvaltere og brukere av kyst og fjord i nord.

Også flere av deltakerne på møtet trakk fram prosjektet. Ordfører i Hamarøy kommune i Nordland, Britt Kristoffersen var en av de som tok til orde for kartlegging av hele norskekysten.

– Hele kysten vil være tjent med grundig kartlegging og verktøy blant annet kommuner kan bruke i arealplanlegging. Det vil gi oss uhyre viktig kunnskap for bedre prioritering av arealbruk. Som kommune ønsker vi å ha plass til alle og tilrettelegge for flere næringer, men samtidig kunne ta vare på naturen og ressursene i havet. Da må vi ha kunnskap både om arter, bunnforhold og området som er egnet å plassere ulike næringer, sier Kristoffersen.

Oppmerksomheten rundt marine grunnkart overrasker ikke forskningsdirektør Geir Lasse Taranger.

– Det er en naturlig konsekvens av at det er stort press på kystarealene våre. Det er jo både tradisjonell aktivitet, vekst i havbruk og også andre aktiviteter som kommer til. Vi har en stor jobb å gjøre langs kysten med kartlegging, for forvaltningen vil det klart være en stor fordel å ha denne kunnskapen tilgjengelig, sier Taranger.

Ønsker innspill fra brukere

Marine grunnkart i kystsonen er et pilotprosjekt som ble avsluttet i 2022, men opplæring av brukere fortsetter inn i 2023. Det gjelder spesielt i Troms hvor kartene nå nylig var klare for bruk.

– Vi ønsker at kartene skal tas i bruk av næringsliv og forvaltning som bruker kystområdene. Kommuneplanleggere, fiskere, oppdrettere, forskere og fylkes- og statsforvaltning får tilgang til detaljert kunnskap om alt fra dybdeforhold, ankringsforhold og hvor det finnes sårbar natur på havbunnen som bør bevares. Samt områder med marin forsøpling, forteller Dunlop.

Kartene kan brukes som grunnlag for å finne ut hvor det er hensiktsmessig med utbygging, samt i utarbeiding av langsiktige kystsoneplaner.

Plassering av laksemerder

Blant annet kan oppdrettsnæringen bruke kunnskap som nå er tilgjengelig for å undersøke forholdene på havbunnen før oppdrettsanlegg og merder plasseres. I områder med sårbare naturtyper kan det være nødvendig med en mer detaljert kartlegging i anleggets påvirkningssone før en beslutning kan tas.

– Gjennom å bruke kartene kan oppdrettsnæringen unngå å legge merder til områder med sårbar natur på bunnen. Samtidig kan de få viktig informasjon om bølgehøyde og havstrømmer, som vil kunne bidra til at anlegg legges til områder med mest mulig optimale forhold, forklarer Dunlop.

Samarbeid med fiskerne

Området som er kartlagt i Troms er også viktige for fiskeri. Fiskere kan bruke kartene både for å unngå sårbar natur, men også for å finne nye områder for fiske.

– Fiskere har ofte mye kunnskap om områdene de fisker i, og kartene kan bidra til å underbygge og forklare det de allerede vet, sier Dunlop.

Les mer om hvordan Marine grunnkart er brukt i forbindelse med sjøkrepsfiske og mer presist fiske med snurrevad.

Allerede i bruk

I Stavanger og Sunnmøre har marine grunnkart allerede vært tilgjengelige en stund. Statsforvalteren i Rogaland har allerede brukt kartene i behandling av søknader etter forurensingsloven.

Seniorrådgiver Inge Berg hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark mener marine grunnkart vil kunne gi bedre beslutningsprosesser hos statsforvalterne, for eksempel som grunnlag for utslippstillatelser.

– Det er fortsatt for liten dekning, siden pilotområdet utgjør en liten del av distriktet, sa Berg under et møte i den lokale referansegruppen for Troms og Finnmark tidligere i år.

– Dersom Marine grunnkart for kystsonen blir et nasjonalt program vil det bidra til å dekke behovet for kunnskapsbasert forvaltning, sier Dunlop.

Modell for større satsing

Foreløpig er Marine grunnkart i kystsonen bare tilgjengelig i de tre pilotområdene Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen.

– Skjervøy og Kvænangen i Troms og Finnmark er det siste området som nå er ferdig kartlagt. Nå ønsker vi å komme i kontakt med flere lokale brukere i nord. Vi håper jo at kartene blir aktivt brukt av relevante aktører og bidrar til mer bærekraftig utnyttelse av kystområdene. Målet er jo at vi kan fortsette kartleggingen som et nasjonalt prosjekt, forteller Dunlop.