Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Mann i fiskebåt tar snurrevad om bord. Foto: Nils Roar Hareide
SNURREVAD: – Den største utfordringen med snurrevadfiske er å finne de gode fiskeområdene. Før jeg fikk tilgang til marine grunnkart brukte jeg mye arbeidstid til å finstudere informasjon fra ekkoloddet, sier fisker Karl Kristian Storøy. Foto: Nils Roar Hareide
Last updated

Mer presist fiske med marine grunnkart

Marine grunnkart er til stor hjelp for fisker Karl Kristian Storøy fra Herøy på Sunnmøre. – Kartene er enkle, nøyaktige og intuitive å bruke, sier 34-åringen. 

Karl Kristian Storøy har vært fisker så å si hele livet. I 2019 startet han med snurrevadfiske fra sitt eget fartøy, MS «Storøy». Snurrevad er ei not til bruk på forholdsvis grunt vann, inntil 100 meter, i fiske etter bunnfisk som flyndre, torsk og hyse.  

Fisket foregår på sand- og grusbunn, bunntyper som bare finnes flekkvis og i begrensede områder.  

Mer effektivt fiske 

– For meg som fisker er marine grunnkart til stor hjelp og gjør fisket mer effektivt. Jeg bruker kortere tid på å finne fram til de gode fiskeplassene med sand- og grusbunn, som jeg trenger i snurrevadfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk. Før jeg fikk tilgang til marine grunnkart brukte jeg mye arbeidstid til å finstudere informasjon fra ekkoloddet, sier Storøy. 

Han understreker at god og lett tilgjengelig kunnskap om bunnforholdene også minsker risikoen for å sette nota fast på havbunnen.

– Det gir mindre slitasje på redskaper. I tillegg bruker jeg mindre drivstoff, fastslår fiskeren. 
Karl Kristian Storøy har tidligere erfaring med blant annet garnfiske etter sei, brosme og breiflabb. Snurrevadfiske driver han hovedsakelig langs Mørekysten i området ved Runde, men også på Senja. Den største utfordringen med snurrevadfiske er å finne de gode fiskeområdene. 

Kart og terrengmodell 

Fiskere som tradisjonelt har drevet med snurrevadfiske, har brukt mye tid og arbeid på å bli kjent med havbunnen, og å skaffe seg erfaringer med å dra snurrevaden på de begrensede områdene med rette bunnforhold. For fiskere som har startet opp med snurrevadfiske har det ofte vært en lang læretid før de har klart å etablere et fiske uten for mye problem. 

Storøy leste om prosjektet Marine grunnkart i kystsonen på nett og har nå fått tilgang til sedimentkartene i sin kartplotter. Han bruker sedimentkartet for å finne sandbunn til fisket og en terrengmodell for å vurdere hvor det er fare for at nota kan sette seg fast, for eksempel i steiner og klipper på havbunnen.  

– Jeg bruker en kartplotter fra Sailorsmate til navigasjon om bord i sjarken MS «Storøy». Her er sedimentkart og terrengmodeller fra havbunnen inkludert. I tillegg har jeg sjøkart fra Navionics på nettbrettet. 

Sedimentkart fra marine grunnkart vist på Sailorsmate kartplotter.
SEDIMENTKART: Sedimentkart i Sailorsmate-kartplotteren i rorhuset på MS «Storøy» under snurrevadfiske ved Runde. Foto: Privat
Kartplotter som viser terreng av havbunn.
HAVBUNNSTERRENG: Terregmodell av havbunn ved Runde, vist i kartplotteren om bord på MS «Storøy». Foto: Privat

Sparer tid og miljø 

Marine grunnkart dekker foreløpig bare noen få områder langs kysten. Karl Kristian Storøy bruker mye tid på å studere ekkolodd og appen for å finne de gode fiskeplassene der han ikke har marine grunnkart:  

– Med marine grunnkart er det mye raskere og enklere å finne fram til de rette områdene. Det er viktig å kunne spare noen timer når man bruker 12 til 15 timer på havet hver dag, samtidig sparer det miljøet.  

Storøy synes at det er ganske enkelt og intuitivt å bruke kartene. Kartet er nøyaktig og har tydelige fargefelt. Ved å trykke på feltene får man en beskrivelse av hva man ser. Han tror at marine grunnkart også hadde vært nyttig til trålfiske ettersom det er lett å se hvor man kan finne fin eller grov bunn. 

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på tilsammen 84,6 millioner kroner over tre år.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
Stamp full av fersk fisk. Foto: Privat
FANGST: – For meg som fisker er marine grunnkart til stor hjelp og gjør fisket mer effektivt. Jeg bruker kortere tid på å finne fram til de gode fiskeplassene med sand- og grusbunn, som jeg trenger i snurrevadfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk, sier Karl Kristian Storøy. Foto: Nils Roar Hareide

Les mer

Et hav av muligheter

Prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» skal bidra til en bærekraftig utvikling av kystsamfunnene våre, og til styrking av de marine og maritime næringene. Les mer om pilotprosjektet.

Se kart

De marine grunnkartene finner du i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Kartene publiseres etterhvert som de produseres.

Geonorge

De marine grunnkartene er tilgjengelige via geonorge.no. I kartkatalogen kan du søke etter, se på og laste ned norske offentlige kartdata.

Share