Mer presist fiske med marine grunnkart
Marine grunnkart er til stor hjelp for fisker Karl Kristian Storøy fra Herøy på Sunnmøre. – Kartene er enkle, nøyaktige og intuitive å bruke, sier 34-åringen.
Karl Kristian Storøy har vært fisker så å si hele livet. I 2019 startet han med snurrevadfiske fra sitt eget fartøy, MS «Storøy». Snurrevad er ei not til bruk på forholdsvis grunt vann, inntil 100 meter, i fiske etter bunnfisk som flyndre, torsk og hyse.
Fisket foregår på sand- og grusbunn, bunntyper som bare finnes flekkvis og i begrensede områder.
Mer effektivt fiske
– For meg som fisker er marine grunnkart til stor hjelp og gjør fisket mer effektivt. Jeg bruker kortere tid på å finne fram til de gode fiskeplassene med sand- og grusbunn, som jeg trenger i snurrevadfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk. Før jeg fikk tilgang til marine grunnkart brukte jeg mye arbeidstid til å finstudere informasjon fra ekkoloddet, sier Storøy.
Han understreker at god og lett tilgjengelig kunnskap om bunnforholdene også minsker risikoen for å sette nota fast på havbunnen.
– Det gir mindre slitasje på redskaper. I tillegg bruker jeg mindre drivstoff, fastslår fiskeren.
Karl Kristian Storøy har tidligere erfaring med blant annet garnfiske etter sei, brosme og breiflabb. Snurrevadfiske driver han hovedsakelig langs Mørekysten i området ved Runde, men også på Senja. Den største utfordringen med snurrevadfiske er å finne de gode fiskeområdene.
Kart og terrengmodell
Fiskere som tradisjonelt har drevet med snurrevadfiske, har brukt mye tid og arbeid på å bli kjent med havbunnen, og å skaffe seg erfaringer med å dra snurrevaden på de begrensede områdene med rette bunnforhold. For fiskere som har startet opp med snurrevadfiske har det ofte vært en lang læretid før de har klart å etablere et fiske uten for mye problem.
Storøy leste om prosjektet Marine grunnkart i kystsonen på nett og har nå fått tilgang til sedimentkartene i sin kartplotter. Han bruker sedimentkartet for å finne sandbunn til fisket og en terrengmodell for å vurdere hvor det er fare for at nota kan sette seg fast, for eksempel i steiner og klipper på havbunnen.
– Jeg bruker en kartplotter fra Sailorsmate til navigasjon om bord i sjarken MS «Storøy». Her er sedimentkart og terrengmodeller fra havbunnen inkludert. I tillegg har jeg sjøkart fra Navionics på nettbrettet.


Sparer tid og miljø
Marine grunnkart dekker foreløpig bare noen få områder langs kysten. Karl Kristian Storøy bruker mye tid på å studere ekkolodd og appen for å finne de gode fiskeplassene der han ikke har marine grunnkart:
– Med marine grunnkart er det mye raskere og enklere å finne fram til de rette områdene. Det er viktig å kunne spare noen timer når man bruker 12 til 15 timer på havet hver dag, samtidig sparer det miljøet.
Storøy synes at det er ganske enkelt og intuitivt å bruke kartene. Kartet er nøyaktig og har tydelige fargefelt. Ved å trykke på feltene får man en beskrivelse av hva man ser. Han tror at marine grunnkart også hadde vært nyttig til trålfiske ettersom det er lett å se hvor man kan finne fin eller grov bunn.
Fakta Marine grunnkart i kystsonen
Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.
Prosjektet har en total kostnadsramme på tilsammen 84,6 millioner kroner over tre år.
Produkter som blir laget fra pilotområdene:
- Dybdedata og terrengmodeller
- Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
- Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
- Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
- Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
- Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
- Sårbare og verdifulle habitater
- Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

The mail has been sent!