Da Noreg endeleg blei kartlagt

Direktør Kristian Gleditsch i Kartverkets forgjengar Noregs geografiske oppmåling (NGO), var oppøst:

«For NGOs direktør framstår det som eit mareritt at det ikkje fullførast nokon kartserie her til lands før den kasserast til fordel for ein ny. Skal hovudkartverket lide same skjebne, og vårt land i nye 20–30 år sakne ein kartserie i lik målestokk?»

Gleditsch skulle få meir rett enn han truleg sett pris på. Likevel sørgde Forsvaret si avgjerd for å gjere hans uttalte mareritt til ein god draum: I 1988 – 36 år etter oppstarten – var alle dei 727 «brikkene» i kartserien M711 ferdigstilt, og heile landet kartlagt i same målestokk.

Basis for kartserien var ei mengde oppfotograferte gradteigs- og rektangelkart sette saman i mosaikk. Dette arbeidet starta i 1952. Karta blei også kjende som «svart-kvitt, blå vatn». Etter kvart låg nye flyfoto til grunn for serien, og M711 blei den første einsarta kartserien som dekte heile landet.

Folket ville ha rutenett

Det var først da NGO blei engasjert til å gjennomgå karta og oppdatere grunnlaget, at realitetane gjekk opp for NGO-direktør Gleditsch: «Skal det ikkje lykkast å fullføre nokon kartserie før den blir kassert til fordel for ein ny? Amtskarta omfatta ikkje Nordland fylke, og Finnmark er i ein annan målestokk. Generalkartet i 1:400.000 blei berre fullført for Sør-Noreg, og no ser det ut til at heller ikkje landgeneralkarta i 1:250.000 vil bli fullført.»

Men snøballen hadde alt begynt å rulle. Den landsdekkjande planen var 727 kartblad. I første omgang kom 570 kart på plass. 

I starten var planen å gi ut ein sivil utgåve parallelt med den militære. Det var meir ressurskrevjande enn forventa, og mange foretrakk uansett militærutgåva som hadde rutenett. Berre 47 kartblad blei utgitt i sivil versjon før arbeidet blei skrinlagt i 1972 – «inntil vidare» som det het, utan å bli teke opp att seinare.

Digitalt og effektivt

Inngangen til 80-talet og den digitale tidsalder gav nye vyer omkring meir rasjonelle metodar for kartrevisjon. Spesielt gjaldt det bruk av elektronisk databehandling (EDB). Eit forprosjekt blei gjennomført i 1983 saman med Lantmäteriverket i Sverige.

Alle stadnamn blei også koordinatfesta og registrert på EDB. Navnedatabasen ble fullført i 1991 og blei kalla Sentralt stadsnamnregister (SSR).

Da førstegongskartlegginga for M711-serien omsider var ferdig i 1988, starta to nye oppgåver for fullt: Systematisk revisjon av karta og full omlegging til digital produksjon. Teiknemaskinassistert produksjon var eitt av stega.

Omlegginga frå analog til digital produksjon korta ned produksjonstida betrakteleg: I 1980 brukte Kartverket ca. eitt årsverk pr. kartblad på det grafiske arbeidet. I 2010 var Kartverket nede i to vekeverk pr. kartblad. No brukast det eitt vekeverk pr. kartblad.

Alltid oppdatert kartdatabase

Frå mai 1997 til desember 2000 ble første versjon av N50 Kartdata etablert. Det landsdekkjande datasettet blir kontinuerleg ajourført, og gjer det mogleg å produsere oppdaterte kart raskt.

Da Forsvaret etablerte sine «kombi-kart» med utvida sjøinnhald i 2005, fekk desse stor sivil interesse. Forsvaret tok derfor initiativ til at M711-serien skulle få sjøinformasjon som standard på dei totalt 380 av 727 karta som har sjøinnhald. Karta fekk også ny kartbladramme med geodetiske koordinat, mellom anna med omsyn til GPS-bruk.

Den sivile utgåva av M711-serien, Noreg 1:50.000, endra seg i 2012. Kartblad blei sett saman av to+to kartblad trykt på kvar si side av arket. Den nye serien bestod dermed av 212 kartblad, trykt på vassfast og rivesikkert plastpapir.

Kartdata overalt rundt deg

M711-karta blei i 2015 lansert som «Nasjonalt beredskapskart Norge 1:50 000/M711». No er Politiet og Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap med i samarbeidet om å etablere og trykke karta. I avtalen om nasjonalt beredskapskart får også private og lokale organisasjonar som Røde kors og Norsk folkehjelp tilgang til papirkarta ved behov.

I 2014 vedtok regjeringa at Kartverket skal slutte å trykke og distribuere papirkart. Frå da av er det godkjente forhandlarar i inn- og utland som plottar kart på førespurnad frå dei som vil kjøpe papirkart. POD-tenesta, print on demand, er ein realitet.

Kartverket er framleis ansvarleg for å oppdatere karta. Innhald er opent tilgjengeleg både i eigne tenester som Norgeskart.no og den gratis mobilappen «Hvor?» – og hos mange andre som tilbyr kart og karttenester. Gjennom samarbeid med andre offentlege etatar blir kartdataa fortløpande oppdatert og korrigert i ein felles kartdatabase.

Det er ei løysing som den gamle NGO-direktøren neppe såg føre seg, verken i sine mareritt eller i sine beste draumar.

Historiske milepålar for M711

1949: Forsvaret legg fram dei første planane om ein militær kartserie over heile landet i målestokk 1:50.000. Hærens kartkontor startar arbeidet.

1952: Amerikanske Army Map Service (AMS) trykkjer ein svart-blå førsteutgåve av kartserien Sør-Noreg. Ca. 560 av 727 kartblad blir utgitt.

1955: Ny-kartlegging med flyfotografering og feltkontroll året etter. Første nye utgåve av kartblad (1212-3 Nærbø) blir utgitt i 1962.

1983: Forprosjekt for meir rasjonell kartrevisjon i samarbeid med Kartverket (som da het NGO) og svenske Lantmäteriverket, med EDB-konstruksjon, fotosetting av symbol og namn og datastyrt utteikning.

1986: 16 soldatar omkom i eit skred i Vassdalen. Forsvarets øvingsrutinar skjerpast, mellom anna ved å etablere eigen skredkartserie (M711 SK) som obligatorisk verktøy for seinare vinterøvingar.

1988: 215 år etter at statens kartoppmåling starta, er den første topografiske serien komplett når kart nr. 727 blir utgitt. Systematisk kartrevisjon etablerast og digital produksjon reduserer revisjonstida.

1990: M711 skiftar geodetisk datum til World Geodetic System 1984 (WGS84). Alle dei 727 karta trykkast på nytt i åra 1990–1995.

1997: Den digitale kartdatabasen N50 Kartdata blir etablert i perioden fram til desember. 2000. Det landsdekkjande kartgrunnlag for papirkartserien effektiviserer produksjonen.

2005: Sjøinnhald blir inkludert på dei 380 karta som dekkjer kyst og fjord, for å gi betre informasjon til styrkane som opererer i kystmiljø. Karta trykkast i åra 2005–2012.

2015: M711 blir nasjonalt beredskapskart Norge 1:50 000/M711, da Politiet og Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (DSB) blei med. Kartverket ajourfører 60 av 727 kartblad årleg.

2018: Til militærøvinga Trident Juncture blei det trykt 1,6 millionar Noreg 1:50 000/M711-kart. 107 av 727 M711-kartblad var ein del av øvinga.

2022: M711-serien feirar 70 år.