Bedre oversikt over myrer og våtmark

Det var på forhånd kjent at det mangler mye myr og våtmark i offisielle kart. Konklusjonen i arbeidet så langt er at det er god sannsynlighet for å få kartlagt den manglende myra.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådet og Miljødirektoratet, og ledes av Kartverket. Ambisjonen er å forbedre de nasjonale kartseriene og sikre et bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og arealforvaltning. Et nytt og bedre kartgrunnlag vil også være til nytte i beredskapssammenheng.

Prosjektet, som ble etablert i 2024 og strekker seg frem til 2027, har fått navnet LAVDAS, som står for Landsdekkende våtmarkdatasett.

Myr som naturressurs

Myr i ulike varianter har gjennom tidene vært en viktig naturressurs. Myra har blitt brukt til alt fra brensel og tørrstrø til slåtteproduksjon og bærplukking. I 1902 ble Det norske myrselskap etablert, for å få en bedre oversikt over myrene i Norge.  I vår tid har myr fått større oppmerksomhet i og med at myrlandskap er en stor og viktig lagringskilde for Co2.

Ingen vet nøyaktig hvor mye myr vi har i Norge, og det eksisterer ulike beregningsmetoder. NIBIO har ved hjelp av en nasjonal utvalgsundersøkelse anslått at 8,9 % av Norges areal er åpen myr, og ytterligere 3 % er myr- og sumpskog. I tillegg kommer arealene med våtmark, som varierer avhengig av hvordan dette begrepet defineres. LAVDAS-prosjektet har ambisjoner om å få en bedre oversikt over myrlandskapet i Norge og skape et bedre beslutningsgrunnlag i saker byggesaker som berører myr- og våtmarksområder.

Ny og dypere kunnskap om myr vil også bidra til å forbedre det generelle kartgrunnlaget og være nyttig informasjon til forsvaret, nødetatene og vanlige turgåere. Kunstig intelligens (KI), kan i fremtiden bli et viktig hjelpemiddel for å gjøre myr- og våtmarksdata mer komplette hvis bruken skjer med omhu og påpasselighet.

Resultatet så langt

I dag har prosjektet frembragt flere modeller for å beregne omfanget av myr og våtmark. Modellene henter data fra blant annet satellittbilder levert av ESA, data fra Google og fra den nasjonale høydemodellen.

– Det er mange fremgangsmåter for å finne og identifisere myr. Vi prøver nå å finne de beste resultatene som sammen styrker hverandre og vi ser på muligheten for å samle dataene i en felles modell, sier prosjektleder Carl William Lund i Kartverkets FoU-avdeling.

Resultater så langt i prosjektet, etter å ha kontrollert 11.000 punkter på 1.000 flater spredt over hele landet, er at det identifiseres mer myr- og våtmark enn tidligere kartlagt. Samtidig ser man at det fortsatt er stort potensial for forbedring av metodikken, slik at modellene treffer bedre i forhold til regionale forskjeller i forekomsten av myr.

Prosjektet klarer så langt i liten grad å skille mellom ulike myrtyper. Dette vil gradvis forbedres gjennom å bygge bedre treningsdata, ta inn mer data i modellene som SAR-data (radarbilder fra satellitter), samt konfigurering av modellene. En mulig vei videre er å sette sammen de ulike modellen ved hjelp av «ensemble learning» for å få et robust resultat over hele landet, der styrkene fra de ulike modellene vil bli utnyttet.

Ut i myra

Dette er andre gang hele prosjektet er fysisk samlet, denne gangen for å gi en status på arbeidet i de ulike arbeidspakkene. En viktig del av workshopen var å bli «våt på beina» ved selvstudie av myrområder i Romeriksåsen. Under kyndig ledelse av Geir-Harald Strand i NIBIO fikk deltakerne selv erfare ulike myrtyper og ikke minst se i hvor stor grad kart og terreng stemte.

Og det er vel ikke noe hemmelighet at det ble både konstatert små myrer som ikke sto på kartet og områder i kartet som var markert som myr, kanskje ikke lenger kunne karakteriseres som myr.

– Dette ga en tydelig indikasjon på hvorfor LAVDAS er et viktig prosjekt, sier fagdirektør Anne Guro Nøkleby.