KI endrer spillereglene – Norge må skjerme kritisk informasjon
Sammenstilling av åpne kart- og eiendomsdata ved hjelp av kunstig intelligens kan gi trusselaktører tilgang til informasjon om samfunnskritisk infrastruktur. Dagens geopolitiske situasjon krever at det settes bremser på delingskulturen i Norge, mener kartverkssjef Johnny Welle og KI-professor Morten Goodwin.
– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle.
Verdien av geografiske data er beregnet til 30 milliarder kroner årlig.
– Denne verdien skal styrke beredskap og samfunnsutvikling – ikke avdekke sårbarheter, understreker kartverkssjefen.
Må ikke være naive
– Vi har sett en utrolig rask teknologisk utvikling innenfor KI-feltet. Det har vært en lang tradisjon for å dele data for verdiskapning, både her i Norge og Europa. Selv om dette er ubegrenset informasjon, må vi ikke være naive og anta at ubegrenset informasjon sammenstillet med KI, ikke kan misbrukes, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
– Som statsråd med ansvar for geodatafeltet er jeg tilfreds med at Kartverket tar denne problemstillingen på alvor, og forsikrer seg om at den informasjonen som deles er trygg å dele, sier Skjæran.
Vil skjerme mer
Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.
– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.
– Jeg er en sterk ambassadør for bruk av KI. Samtidig vet vi at teknologien også har en slagside som må kontrolleres, påpeker Morgen Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.
Når åpne data kopieres, bearbeides og kombineres, kan KI‑genererte kart fremstå som offisielle uten å være det. Det svekker kvaliteten og tilliten til nasjonale referansedata.
– Neste uke kommer 25 000 Nato-soldater til øvelsen Cold Response for å øve sammen. Spesielt i slike situasjoner der soldatene kommer fra forskjellige land og med ulike språk, må de ha tilgang til samme kartgrunnlag, som ikke er basert på kopier eller på KI-generert materiale, sier Morten Goodwin.
Nasjonalt datagrunnlag
Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis. Det må stilles tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.
– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier kartverkssjef Johnny Welle.
Statusrapport 2026 fra Kartverket Kartdata i en urolig tid
Den årlege statusrapporten fra Kartverket gir blant annet konkrete anbefalinger om bruken av kart- og eiendomsdata.
Rapporten ble levert til statsråd Bjørnar Skjæran i Kommunal- og distriktsdepartementet på Kartverkskonferansen 3. mars.
The mail has been sent!