Dronningen i «Kongens utsikt»

– Fotograf Morten Krogvold ville ha meg litt som en dronning. Det var en minnerik fotosesjon, humrer Anne Cathrine Frøstrup, Kartverkets første kvinnelige kartverksjef (2008-2020).

I anledning Kartverkets 250-årsjubileum og vår månedlige artikkelserie på Kartverket.no, setter vi i mars kvinnene på kartet:

Hvordan omstilte Kartverket seg fra en militært anlagt, teknisk og herredominert etat til kvinnenes inntog i arbeidslivet? Og ikke minst, hvordan var det å bli Norges første kvinnelige kartverksjef, og oppnå å bli blant dem i etterkrigstiden som hadde jobben lengst?

– Bildegalleriet viser at det var på tide å få en dame inn i bildet, bokstavelig talt. Kartlegging er en gammel militærdisiplin, så tidligere var Kartverket veldig forsvarstungt, forklarer Frøstrup.

Kom med tinglysningen

Juristen Frøstrup kom fra embetet som justitiarius (domstolleder) i Oslo skifterett, da Kartverket i 2003 startet prosessen med å overta tinglysningen fra domstolene. Tinglysningen hadde mange kvinnelige ansatte, da som nå.

Kartverket ble samtidig tildelt ansvaret for et nytt, nasjonalt register over andeler i borettslag. Dette la grunnlaget for fremtidige folketellinger via elektroniske registre.

I denne prosessen etablerte Kartverket en egen eiendomsdivisjon, bestående av matrikkelen og tinglysningen. Oppbyggingen av sentralisert tinglysning tok fire år, der Frøstrup som tinglysingsdirektør hadde en nøkkelrolle.

Roller i endring

– Tinglysningen skulle ut av domstolene, til et register utenfor Oslo. Bortfallet av militære arbeidsplasser i Hønefoss var nok tungen på vektskålen. Samtidig kom grunnbok og matrikkel, så jeg ble ansatt for å bygge opp divisjonen. Jeg opplevde Kartverket som en godt bevart hemmelighet, som jeg ønsket å synliggjøre, sier hun.

Mye av jobben foregikk i andre fora der Kartverket også hadde sin naturlige plass. Som kvinnelig leder fra Kartverket, følte hun seg likevel ikke ensom.

– Det var mannsdominert, og jeg merket det i begynnelsen: Det var mange menn, både på møter og i ledersjiktet rundt meg. Men det pågikk en utvikling her som andre steder i samfunnet. Kartverket har alltid vært opptatt av likestilling, sier hun.

På fornavn med de ansatte

Ansvaret med å samle tinglysningen i Kartverket ble løst på en utmerket måte, så ingen ble forbauset da hun fikk innta stolen som kartverksjef. Men måtte hun som kvinne jobbe hardere for å bli kartverksjef?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg har bare vært meg, men har alltid gitt av meg selv fordi det har vært artig. Oppdraget ønsket jeg å løse best mulig. For en leder er det en glede å ivareta medarbeiderne, selv om det noen ganger butter imot. Jeg tror stillingen medfører høye forventninger, uansett om du er mann eller kvinne, sier hun.

Det blir sagt at hun som kartverksjef kunne navnet på alle ansatte, rundt 900 i tallet.

– Jeg lærte navnene til så mange som mulig. Så lenge du er i en virksomhet, gjør navn jobben enklere. Å kjenne alle de flinke folkene i Hønefoss, på fylkeskartkontorene, i sjødivisjonen og i Ullensvang har gitt meg mye, sier hun.

Kart og data til folket

Den kvinnelige kartverksjefen ville tilgjengeliggjøre Kartverkets registre. Gode publikumsløsninger i landkart, sjøkart og eiendom, samt integrert fellesløsning innenfor tinglysningen, er eksempler på hva folket fikk i retur.

– Kartverket forvalter data for skattebetalerne. Å tilbakeføre dem til folket gratis og på en brukervennlig måte, var min grunnidé, sier hun.

Enkelte bidrag i Kartverket kom nok også i kraft av henne som kvinne: Frøstrup innrømmer at kvinnegenet kan ha gjort henne mer opptatt av interiør enn forgjengerne.

– Det er grenser for hvor detaljert vi kan være på ledernivå. Men jeg la sjelen min i at det kom oppvaskmaskiner og ismaskiner for at de ansatte skulle ha tilgang til mer enn kaffe og te. Garderobene var dessuten atskillig mer kummerlig for damene. Jeg ville ha det ålreit og moderne. Der involverte jeg meg nok mer enn en mann ville gjort, medgir hun.

Blant de mektigste

Nå er Frøstrup blitt 68 år, men pensjonerer seg ikke før hun må.

– Jeg er veldig glad i å jobbe, understreker hun.

Det har blitt mange styreverv, og Kapital utnevnte henne i 2021 til den 65. mektigste kvinnen i Norge.

– Jeg har ikke følt meg mektig. Jeg har heller vært opptatt av at jeg kan bidra, sier hun. Frøstrup er nå blant annet megler for Riksmegleren, samt leder for Statens lønnsutvalg.

– Da tinglysningen ble overtatt av Kartverket, var lønnsforskjellen fra domstolene til ingeniørnivå til dels store. Utjevningsprosessen har pågått siden 2005. At lønnen ikke var lik for likt arbeid, gjaldt også menn, påpeker Frøstrup før hun fortsetter:

– Likelønn er veldig komplisert. Mange fortjener høyere lønn – uavhengig av kjønn. Som leder har du bestandig for lite penger i forhold til aktivitetene. Ofte blir du gitt en bunnbeholdning, deretter holdes lokale forhandlinger. Jeg hadde et nært samarbeid med de tillitsvalgte, noe som ga meg mye. De tillitsvalgte kjenner virksomheten fra en annen vinkel, og gir lederen en realitetsorientering. Jeg er en sterk tilhenger av trepartssamarbeidet, å ha gode relasjoner mellom partene i arbeidslivet, sier hun.

Framtidsrettet samfunnsoppdrag

Frøstrup var kartverksjef i to åremål og skulle gjerne fortsatt, men mener et lederskifte var til organisasjonens beste. Selv om hun hun trives i ny jobb, savner hun fortsatt livet i Kartverket; alle de flinke og hyggelige folkene.

– Som dommer ser du ofte bakover, på hva som skjedde i et gitt tidsrom mellom to mennesker. Kartverket handler derimot om å legge til rette for framtiden: Hvordan skal det offentlige Norge kunne være best rustet for det vi møter? Dette samfunnsoppdraget er veldig meningsfylt, rett og slett!

– Kartverket har vært relevant i 250 år, og klarer minst 250 til. I dette perspektivet blir vi alle små brikker, der det gjelder å finne både ledere og medarbeidere som fornyer organisasjonen. Jeg er trygg på at det på nytt vil komme kvinner i persongalleriet på «Kongens utsikt», sier Frøstrup.