Veien til likestilling

I år fyller Kartverket 250 år, og på Kartverket.no vier vi hver måned til et nytt tema. I anledning kvinnedagen 8.mars ser vi på hvordan kvinnene har satt sitt preg på Kartverket.

Men har damene i samme grad fått sette sitt preg på kartet, bokstavelig talt? Hvor mye plass får kvinner når lokale myndigheter foreslår adressenavn på torg, gater og veier? Er det likestilling i Sentralt stedsnavnregister (SSR), som forvaltes av Kartverket?

Historiske menn

Adressenavn er ofte knyttet til historiske personer. Tradisjonelt har menn vært vurdert som de viktigste, iallfall sett i lys av historieskrivingen, selv om dette nå er i endring.

Språkforsker Krister Sande Kristoffersen Vasshus ved Universitetet i Bergen forteller at dansk forskning viser at store torg og gater oftere har mannsnavn, mens små plasser og veier får kvinnenavn. Han antar det samme er tilfelle her i Norge.

– At kvinner ofte får små plasser og veier oppkalt etter seg, kan sees som et uttrykk for at vi ikke har full likestilling. Samtidig er det en viss sosial aksept for at kvinner for eksempel får lavere lønn og er mindre synlige i historieframstillinger. Noen torg og småplasser som tidligere ikke hadde navn, kan i dag bli navngitt for å få opp antallet kvinnenavn i gatelandskapet. Om så er tilfelle, kan en si at intensjonen er god, men at resultatet blir skeivt når alle de små plassene får kvinnenavn, sier han.

Damene på frammarsj

Utviklingen går i damenes favør: I flere medier har det for eksempel vært debatt om komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman skal få oppkalt en gate eller plass etter seg i Oslo.

Men det er kommunene som har ansvaret for å bestemme stedsnavn. Hvis Oslo kommune følger tilsvarende regler som Asker, kan det ta tid før Rehman blir oppkalt. Nabokommunen har nemlig utarbeidet noen kjøreregler. Det ene punktet er å unngå navn på nålevende personer. Grunnen er at en persons omdømme kan endre seg over tid:

– Helst bør det gå minst fem til ti år fra en person dør til vi tar i bruk navnet som adressenavn. Personnavn fører ofte til diskusjoner, så derfor er vi restriktive. Det er også av hensyn til familien, sier prosjektkoordinator Frid Feyling ved Asker innbyggertorg.

Som andre steder er det flest herrenavn på nåværende adressenavn i Asker.

– Dersom nye personnavn skal tas i bruk, er det nå et ønske om å prioritere kvinnenavn. Dette er intensjonen i Asker kommune, så får vi se om det følges opp over tid, sier Feyling.

Større bevissthet

– Kommunene er mer bevisste på ubalansen i kjønnsfordelingen nå. Vi vil nok se en tendens til at nye gater blir oppkalt etter kvinner heller enn menn. Eksempelvis bestemte Bergen seg i 2021 for å gi mennene en pause i oppkallingen av nye gatenavn, sier språkforsker Vasshus.

Helt siden 1800-tallet har skrivemåten på stedsnavn vært et tema i Norge. Skrivemåten skulle speile den norske identiteten etter at Norge hadde vært underlagt Danmark i over 400 år. Og fremdeles omhandler skrivemåte identitet: Språkforskeren mener det har blitt mer fokus på kjønn og identitet den siste tiden.

– Mange har nok blitt overrasket over skjeve vilkår for menn og kvinner i kjølvannet av metoo-kampanjen. Mange trodde at alle stiller likt i velferdssamfunnet, der alle får skoleplass og blir hentet av ambulanse uansett bakgrunn og inntekt. Men så oppdager folk at vi ikke har vært så likestilte, og kanskje er vi klare til å si at nå er det nok. Å være «woke» –våken – er også en strømning i samfunnet. Det tar et særlig oppgjør med diskriminerende atferd, så dette er tema som i alle fall blir satt på dagsorden, sier Vasshus.

Stedsnavnmyndighet

Så hvor kommer Kartverket inn i bildet? Kartverket har til alle tider benyttet stedsnavn sammen med kart.

– Kartverket er en tradisjonsrik etat. Etaten var opprinnelig militær, og ble reelt sett sivil først etter 2. verdenskrig. Men fortsatt er forsvar, politi og redning viktig. Det har igjen sammenheng med geografisk informasjon, der stedsnavn er et viktig element, forklarer Karsten Lien.

Senioringeniøren som jobber med stedsnavn og adresser i Kartverket forklarer at etaten som stedsnavnmyndighet har to sentrale oppgaver: Kartverket har ansvar for drift og vedlikehold av Sentralt stedsnavnsregister (SSR). Alle stedsnavn i offentlig bruk skal være registrert der, noe som i dag utgjør cirka 1,1 millioner navn.

I tillegg vedtar Kartverket skrivemåten på naturrelaterte stedsnavn, men også gårds- og bruksnavn, samt alle navn på statlige anlegg. I 2016 kom imidlertid en justering i lov om stedsnavn: Grunneiere får nå lov til å bestemme navn dersom de kan dokumentere tidligere offentlig bruk.

Flertall av mannsnavn

Det er totalt 112 757 adressenavn i matrikkelen, med 98 prosent dekning på hytter og boliger. Personnavn i adresser har ikke Kartverket tall på, i og med at det er et såpass høyt antall navn i navneregisteret. På veier, gater og torg ser det likevel ut til å være et stort flertall av mannsnavn, ifølge fagansvarlig for adresser Inger Margrethe Kristiansen som har tatt en sjekk i listene.

Karsten Lien utdyper:

– Språkrådet anbefaler å ivareta lokal forankring. Trolig er personnavn vanligere i byer og tettsteder. I byer er det lettere å bruke personnavn enn på bygda, selv om det hender at personnavn brukes der også. I Ringerike, hvor Kartverket holder til, er det imidlertid mest gårdsnavn, bruksnavn og terrengnavn etter vann og fjell, forteller han.