Overraskende flott natur på havbunnen i Stavanger

Skrevet av Havforskningsinstituttet

– Vi visste at disse artene lever her, men det var overraskende å finne så mye flott undervannsnatur og så store områder med svamphager og sjøfjærbunn at vi kunne definere naturtyper, sier Frithjof Moy og forklarer at det finnes naturtyper i havet på samme måte som på land, som for eksempel «gammel granskog».

Arbeidet med å filme og dokumentere livet på havbunnen utenfor Stavanger har tatt omtrent ett år.

– De nye kartene viser sannsynlig forekomst av naturtypene «svamphager» og «sjøfjærbunn». I tillegg er det et kart som viser hvilke sårbare og verdifulle arter som er observert i kartleggingen av havbunnen, sier han.

Skal gi mer kunnskapsbasert planlegging

Kart som viser utbredelse av sårbare og verdifulle naturtyper etter nasjonale og internasjonale kriterier, er prioriterte leveranser i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen». Kunnskapen er viktig for forvaltningen og næringsaktører.

– Kartene skal bidra til å styrke kunnskapsbasert planlegging for forvaltning og næring, og dermed sikre at vekst i blå næringer kan være bærekraftig, sier Moy.

«Marine grunnkart i kystsonen» er et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet. Pilotprosjektet som har fokus på Stavanger, Ålesund/Giske (på Sunnmøre) og Skjervøy/Kvænangen (i Troms), blir avsluttet i 2022. Målsettingen er at dette skal bli et nasjonalt program.

– Prosjektet skal hjelpe oss å se det yrende dyre- og plantelivet på havbunnen slik at vi unngår å forvalte kysten i blinde. Forutsetning for bærekraftig bruk er grunnleggende kunnskap og marine data, fastslår Moy som er Havforskningsinstituttets prosjektleder.

Har kartlagt over 500 km² Stavanger-bunn

Siden 2020 er 500 km² av havbunnen kartlagt i Stavanger kommune. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, og Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har gjort geologisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.
 
– De nye kartene bygges lag på lag hvor biologi og geologi legges oppå undervannsterrenget slik at de gir omfattende informasjon til brukerne.

Dataene kan lastes ned direkte via kartet

Det er etablert et helt nytt system for naturkartlegging i Norge: «Natur i Norge» (NiN).

– De nye kartene følger selvsagt dette systemet. Det innebærer at de viser arealdekkende predikert marin natur og kart med punktobservasjoner hvor data kan lastes ned direkte, sier forsker Genoveva Gonzalez-Mirelis.

At naturen er predikert betyr at forskerne har brukt modeller for å tegne sannsynlig forekomst og utbredelse av arter.

– Det er ikke praktisk mulig å kartlegge biologi og geologi meter for meter på havbunnen. Derfor bruker vi en kombinasjon av observasjoner og modeller for å få dekket et større område, sier Gonzalez-Mirelis.

NiN-systemet har vært brukt i kartlegging på land i flere år, mens et marint NiN-system fortsatt er under utvikling.

– Resultatene fra «Marine grunnkart i kystsonen» gir et viktig bidrag til videre utviklingen av et marint NiN-system, sier hun.  

Kartet for Stavanger er det første kartet etter nye NiN-versjon 2.0.

Se på kartet

Bruk menyene til å navigere i kartet.

Kan hjelpe med plassering av oppdrettsanlegg

– Oversikt over sårbar og verdifull natur kan for eksempel være til stor hjelp når plassering av oppdrettsanlegg skal planlegges. Da kan en unngå å legge anlegg i områder med sårbar og verdifull natur, sier forsker Vivian Husa, som leder kartleggingen i Stavanger.

Listen over hvilke naturtyper forvaltningen ønsker prioritert kartlegging av, vil endres etter hvert som kunnskapen om bunnsamfunnet øker og i tillegg på grunn av endrede behov i forvaltningen.

– I dag benyttes internasjonale utvalgskriterier (ICES og OSPAR) i tillegg til natur definert av Miljødirektoratets instruks. Artsdatabanken utgir også lister over rødlistede (truede) arter og naturtyper som vi ønsker å kunne synliggjøre i kartene, sier Moy.  

Dokumenterer også søppel og spøkelsesteiner

– Siden kartleggingen vår er basert på videofilming av havbunnen, får vi også observasjoner av søppel som tapte fiskeredskaper, plast, metall, glass, gummi, sanitære produkter, tauverk med flere, sier Husa.

Disse observasjonene kan brukes som et underlag i forbindelse med opprydning av havbunnen, og for å øke kunnskapen angående hvilke områder langs kystsonen som er sterkt forsøplet.

– Spøkelsesteiner og andre tapte fiskeredskaper kan ha stor negativ påvirkning på marint liv. Moderne fiskeredskaper er gjerne laget av plast og har dermed lang nedbrytningstid. Disse fanger kontinuerlig fisk og dyr som blir stående og dø i redskapen, avslutter Husa.

Kontaktpersoner:

• Frithjof Moy: tlf. 478 00 024 / frithjof.moy@hi.no
• Vivian Husa: tlf. 915 38 429 / vivian.husa@hi.no
• Genoveva Gonzalez-Mirelis: tlf. 469 34 709 / genoveva.gonzalez-mirelis@hi.no