Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Last updated

Digitalisering og kartlegging av norske havner

I 2020 banet koronamidler fra regjeringen vei for offentlig-privat samarbeid i en rekke havner langs hele kysten. Ved å samle inn detaljerte data om bunnforhold og kartlegge infrastruktur på kaier, blir havnene digitalisert.

Kartverket har kjørt flere digitalisering- og standardiseringsprosjekt knyttet til havner, de to siste årene. Privat næringsliv som har vært engasjert på oppdrag fra Kartverket, har tatt i bruk ny teknologi for å samle inn data fra havner.

– Private oppmålingsselskap samler inn data. Vi får disse dataene tilbake fra leverandørene, og så bruker vi de til å sette sammen digitale modeller og 3D-kart, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Kartleggingen i havner startet med at Kartverket fikk koronamidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020. Regjeringen bevilget til sammen sju millioner kroner til arbeidet. 17 norske havner ble laserskannet og bunnforhold i 10 havner ble målt med nye og mer nøyaktige metoder.

– Vi trenger god informasjon om geografiske forhold for å kunne ha en effektiv drift av havnen og for å kunne betjene brukeren av havnen på en best mulig måte, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, under kartleggingen i 2020.

Fakta Havnedata 2020

  • Kartverket fikk i 2020 tilsammen sju millioner kroner av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i koronamidler til å måle sjøbunnen og laserskanne kaiene i norske havner med nye og mer nøyaktige metoder.

  • Arbeidet ble gjennomført av private oppmålingsfirma.

  • Prosjektet "Havnedata 2020" var et tiltak regjeringens nasjonale geodatastrategi.

  • Resultatet var en totalpakke i havnene – en digital modell som håndterer både dybde- og havneinformasjon – og som er gjort tilgjengelig for næringslivet og kommunene.

  • "Havnedata 2020" startet opp i juni 2020 og ble avsluttt i februar 2021.

Fakta Kartlagte havner i prosjektet

  • Hammerfest havn
  • Nordkappregion havn IKS
  • Helgeland Havn IKS
  • Tromsø havn
  • Narvik havn
  • Kristiansand havn KF
  • Trondheim havn - Orkanger
  • Trondheim havn - Trondheim
  • Karmsund Havn IKS
  • Grenland havn IKS
  • Oslo havn KF
  • Bergen havn
  • Stavanger havn IKS
  • Larvik havn
  • Bodø havn KF
  • Ålesund havn
  • Borg havn IKS
  • Drammen havn

Nye bruksområder

– Vi vet ikke hva slags bruksområder denne dataen kan gi i fremtiden, derfor er det viktig at data samles inn og tilgjengeliggjøres, og at andre også kan se på alternative bruksmåter som kanskje vi ikke har tenkt på, sier Astrup.

Oslo er en av flere havner som er blitt kartlagt. Pilotmålinger av sjøbunnen i Kristiansand havn har vist gode resultater. Her var havnebassenget 60 centimeter dypere enn tidligere antatt.

– For rederiet Fednav betyr det at båtene deres, som frakter råstoff fra Canada og Sør-Afrika til nikkelverket i Kristiansand, kan ta nærmere 3 000 tonn ekstra last i båtene. Dermed reduseres antall turer, noe som bedrer økonomien, sikrer arbeidsplasser og er bra for klimaet, sier kartverkssjefen.

" width=
Tidligere Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (til venstre) og kartverkssjef Johnny Welle får demonstrasjon i hvordan innsamlingen av data fra kaiene i Oslo havn foregår med såkalt mobile mapping og laserskanning. Det er firmaet Terratec som er ute i felt og måler opp. Teknisk operatør Ole Jørgen Halle i Terratec (til høyre). Foto: Anne Jørgensen

Sikrere og mer effektiv havn

Havnekapteinen i Oslo ser frem til en enklere drift av havnen, når havnen er kartlagt. Havnedata gir mer informasjon enn tidligere kartlegging har gjort, og som kan ha stor nytteverdi i fremtiden.

– Det blir lettere for oss å kommunisere med agenter eller fartøy som skal anløpe. Da blir det mindre misforståelser og færre ting som kan gå galt ved et anløp, sier havnekaptein Jens Petter Christensen i Oslo Havn.

Han er også opptatt av at havna kan bruke kapasiteten de har bedre, fordi kartleggingen har gitt et mye bedre informasjonsgrunnlag.

– Fartøyningsplaner kan bli enda mer korrekt enn de er i dag, slik at fartøy er klar over hva de kommer til og hvordan de skal håndtere det der de kommer inn, sier Christensen.

Hele kystlinjen er målet

En rekke norske havner kartlegges fordi behovet for digitalisering og kunnskap er stort. Kunnskap om havet og havrommet er viktig for å få til en bærekraftig forvaltning, mener også høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som ledes av statsministeren.

– Det må jo være et mål at vi har god informasjon om hele kystlinjen vår, ikke bare havnene men også kystlinjen forøvrig. Vi vet fortsatt egentlig overraskende lite om hvordan havbunnen vår ser ut langs norskekysten selv om det har vært gjort mye kartlegging de siste årene, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Share