Flyfotograferer flommen

Torsdag 10. august startet kartlegging av de mest utsatte vassdragene. Flyfotoene gir oversikt over situasjonen, og NVE og kommunene mulighet til å oppdatere flomsone- og reguleringskart for å unngå fremtidige skader.

Ekstremværet «Hans» viser viktigheten av flomsonekart, både når krisen først oppstår og for å forbygge konsekvenser av ekstremvær.

Områder som flyfotograferes

Kartverket har gjennom Geovekst-samarbeidet fått et hasteoppdrag med å flyfotografere berørte områder i Innlandet og Viken, i kjølvannet av ekstremværet «Hans».

Mandag ble hele Tyrifjorden fotografert. Kommende dager håper vi på å få fotografert Espedal og Gausdal, hele Randsfjorden, Lillestrøm, Vorma, nedstrøms Øyeren samt Fredrikstad og Sarpsborg.

Torsdag til lørdag forrige uke ble det gjennomført flyfotografering med datainnsamling, under ganske vanskelige forhold med lave skyer, i områdene:

• Hol, Ål og Nesbyen
• Fra Fagernes og ned hele Begnadalen til Hønefoss
• Fra Jevnaker til Hønefoss, Vikersund, Hokksund og Drammen
• Krøderen ned til Vikersund

Søndag ble det dessverre ingen fotografering på grunn av regn.

Viktig grunnlag for videre planarbeid

Det er Geovekst-part Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har bestilt hasteoppdraget. Selskapet Field Group skal flyfotografere, eventuelt også laserskanne, flom- og skredområdene i de aktuelle kommunene.

– Det er helt essensielt å få bilder av flommen mens flomnivået fremdeles er på topp, sier seksjonssjef Kari Svelle Reistad i NVE.

Å få flyfoto av de berørte områdene er viktig av flere grunner:

– For det første er flyfotoene viktige for å få oversikt over omfanget av skadene, vurdere effekten av eksiterende sikringstiltak og til å prosjektere sikringstiltak i etterkant. For det andre så bidrar bildene til videreutvikling av varsling og flom- og skredsonekartlegging – som igjen er viktig for arealplanlegging, beredskap og sikring av utsatt bebyggelse. For det tredje kan bildene brukes under en hendelse, blant annet for å få bedre oversikt og for å gjøre vurderinger, sier Reistad i NVE som er veldig glad for samarbeidet med Geovekst og Kartverket.

– Dataene skal brukes i arbeidet med å oppdatere datamodeller for å estimere flomhøyder for 50-årsflom, 200-årsflom – til og med 1000-årsflom. Flybildene vil videre bli et viktig datagrunnlag i planarbeidet for kommuner og beredskapsetater, sier fylkeskartsjef Tor Ivar Solsrud Majercsik i Oslo og Viken.

Flyr under skyene

NVE prioriterer fra dag til dag hvilke områder som skal flys etter flomtoppene, men til syvende og sist er det været som styrer hvor det kan fotograferes.

– Det har ikke vært «fotovær» etter normale omstendigheter og flyplanene er tilpasset skyhøyden i prioriterte områder den aktuelle dagen, slik at vi flyr under skylaget. Det har vært mye planlegging og hektisk aktivitet til alle døgnets tider for å tilpasse flyplaner og få logistikken med fly og sensorer til å gå i hop. Men vi ser på det som viktig å bidra i en slik samfunnskritisk oppgave, sier prosjektleder Elina Larsen i Field Group.

Flybåren datafangst i krisesituasjoner

Store vannmengder og fare for skred gjør at det kan kommer flere hasteoppdrag for å dokumentere skred- og flomområder, ifølge fylkeskartsjefen:

– Geovekst-samarbeidet med avtaleverk er helt avgjørende for at vi på forespørsel raskt kan gjennomføre flybåren datafangst i krisesituasjoner, sier Majercsik.

Bruk av avtalen

Avtalen har i de senere år blant annet vært brukt ved følgende krisesituasjoner:

• Gjerdrum januar 2021 i forbindelse med leirskredet
• Gudbrandsdalen 12. mai 2018 ved flomtopp på Østlandet
• Agder 2. oktober 2017 i forbindelse med flom
• Stryn 24. juli 2017 i forbindelse med flom
• Sørum 10. november 2016 i forbindelse med jordras
• Sør- og Østlandet september 2015 i forbindelse med flom

Her kan du lese mer om Geovekst-samarbeidets datafangst i krisetider, der Marit Bunæs (tlf. 90 16 78 00) er kontaktperson i Kartverket sentralt.