Voss lærte på den våte måten

Geografisk plassert midt i Vestland fylke, er Voss gjennomfartsåre for både Bergensbanen og E16. Voss sentrum ligger klemt mellom flere fjell og Vangsvatnet. I 2014 oppsto en flomsituasjon som senere hevet byggegrensen i sentrum med 2 meter. 

– Vangsvatnet har blitt senket to ganger, sist i 1999/2000, så vossingene trodde nok de hadde løst flomproblemet. Men så kom en enormt stor flom som man trodde var en 750-årsflom, sier Bjørg Lirhus Ree.

Hun jobber som veiplanlegger og hydrolog i Voss kommune, og er en av dem som sitter tett på arbeidet med skadeforebygging rundt flom, et problem de har hatt lenge.  Det eldste flommerket på Voss er fra 1604, høyt på Vangskirka.

Sikrer felles kriseforståelse

Et viktig element ved gode prosedyrer, er en felles situasjonsforståelse mellom sentrale aktører. For befolkningen i Voss ble dette viktige elementer å ha med seg i arbeidet etter 2014: Oppdaterte og gode geodata i form av samlet informasjon i kart, er noe av det som har gjort arbeidet med krisesituasjoner bedre siden da.

– Geodata er viktig i et situasjonsbilde for å sikre at man forstår problemet på samme måte: Jeg kan sende deg et kart, og vi leser det likt. Dette er viktig særlig i akutte krisehendelser. Kartene er helt grunnleggende for å få til dette, sier Lirhus Ree.

I likhet med andre store flommer de siste årene, fikk også storflommen på Voss store konsekvenser. For kommunen var vannmassene overveldende, og en situasjon man ikke var forberedt på.

– Det er mange som er berørt. Vi har ikke kunnet forestille oss at det skulle komme så mye vann, sa daværende ordfører Hans Erik Ringkjøb til Bergens Tidende dagen etter hendelsen.

Dyrekjøpt lærdom fra 2014

Lirhus Ree har jobbet i Voss Herad siden 2020, og har derfor ikke førstehåndskjennskap til hva man gjorde under og etter flommen den gang. Hun trekker likevel fram at man har brukt lærdommen for å utvikle dagens flomrespons.

– Etter flommen i 2014 trodde man ikke dette var noe som skulle skje igjen. Likevel kom det heftige flommer som rammet Voss sentrum både i 2015, 2018, 2020 – og i 2022 fikk man en nesten like stor flom som i 2014. I 2022 brukte man erfaringene fra 2014 i kriseledelsen. Vi arbeider hele tiden med beredskap, og lager bedre prosedyrer, forklarer Lirhus Ree.

Kartverket sikrer data i fellesløsningene

Kartverket jobber kontinuerlig med å bedre den geografiske informasjonen som kan brukes av storsamfunnet i en beredskapssituasjon. Å ha gode data knyttet til stikkrenner (der vann ledes under bakken), vannveier, bekkeinntak og flomveier, er viktig både for å beskytte folk og infrastruktur.

Aase Midtgaard Skrede, fagkoordinator for plan- og temadata ved kartkontoret i Vestland, er en av dem som jobber med å samle slike data. Hun trekker fram felles datasett som viktige verktøy for å forstå helhetsbildet i en krisesituasjon.

– Hvis du for eksempel vet hvor vann beveger seg og hvor det bor folk, kan man lettere forberede befolkningen på hva som kommer. Vel så viktig er at man da i tillegg har god oversikt over hvem som trenger hjelp om en krise skulle ramme, sier Skrede.

Behøver bistand fra kommunene

– Samfunnet er avhengig av at mange sentrale aktører har en like god oversikt over hva vi har rundt oss. Veier, vann, strøm og infrastruktur er rundt oss alle. Skulle noe skje, kan man i mye større grad løse problemer om man jobber sammen med identiske og gode data, forklarer Skrede.

Her jobber også Voss herad med nettopp disse dataene. I framtiden vil de kunne være til stor nytte.

– Vi har en del innsamlede data om stikkrenner, vannveier, flomvannstander og kritiske høyder som vi i større grad burde tilgjengeliggjort som kartverktøy i fellesløsningene. Det ville gjort kommunen bedre i stand til å takle en flom, påpeker Lirhus Ree.