Svalbard kan ha vokst med 148,5 fotballbaner

Tekst: Halfdan Pascal Kierulf og Carl William Lund, Kartverket

Sommeren 2024 ble det målt ekstreme temperaturer på Svalbard, og dermed stor smelting av isbreene. Kartverket dokumenterte en voldsom landheving på nær 20 mm fra 1. juli til 1. oktober.

Det har konsekvenser både for Svalbards kystlinje og landareal. Men hvor mye økte landarealet? Hvor mange fotballbaner tilsvarer det? Og gir det andre utfordringer? Svaret får du i denne artikkelen.

Landheving og issmelting

Kartverkets satellittmålinger med GNSS-nettverk (GPS og tilsvarende) måler landheving og andre endringer i jordskorpa på fastlandet og på Svalbard. På fastlandet skyldes landhevingen en treg reaksjon på isen som forsvant etter siste istid.

På Svalbard er endringene mer dramatiske. Klimaendringer gjør at store ismasser smelter og landet heves umiddelbart. Det tilsvarer hvordan ei gammeldags kjøkkenvekt hever seg når du fjerner vekt.

Kartverkets observatorium i Ny-Ålesund viser at Svalbard i årene 2010-2020 hevet seg snaut 10 millimeter under den korte arktiske sommeren (se figur 1), for så å synke et par millimeter når snøen faller om vinteren.

Men i 2024 var landhevingen dobbelt så høy, nesten 20 millimeter på tre måneder. Andre GPS-målestasjoner på Svalbard viser lignende endring i landheving, men det mangler målestasjoner spesielt øst på Svalbard for å få et fullstendig bilde.

Beregninger gjort av glasiologer ved Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt viser at ismassetapet på isbreene fordoblet seg. Dette vises i en studie av Thomas V. Schuler på UiO og kollegaer, som er til fagfellevurdering. Kartverket tall bekrefter glasiologenes målinger som en uavhengig kontroll.  

En uendelig kystlinje

Veldig generelt løftes små deler av areal på grunne områder over havnivået når landet stiger. Kystlinjen flyttes utover, og tidligere sjøområder blir nytt land. Den nye kystlinjen flyttes stadig og påvirkes av tidevann, erosjon, havnivåendringer og landheving.

Vi ønsket å måle hypotetisk hvor mye landarealet økte på Svalbard med den massive landhevingen sommeren 2024. For å utføre tankeeksperimentet, har vi brukt noen forutsetninger og antakelser for å kunne frem til et fornuftig svar.

Først og fremst var det nødvendig å finne lengden på kystlinjen, altså omkretsen av Svalbard og alle tilhørende øyer. Tallet kan variere avhengig av det såkalte kystlinjeparadokset og dens fraktale geometri: Jo mer detaljert du måler, jo lengre blir kystlinjen, ettersom alle småbukter, viker og ujevnheter blir synlige når nøyaktigheten øker.

I teorien kan man få en uendelig lang kystlinje dersom man bruker en uendelig liten måleenhet. CIA world factbook sier at Svalbards kystlinje er 3 587 km lang, men S100 Kartdata som er det mest detaljerte kartgrunnlaget, viser at Svalbards kystlinje er 10 436 km.

Vokste med 1 million m²

For å beregne et teoretisk tilvekst-areal, var det også behov for å finne helningen langs kysten av Svalbard. Dette ble gjort ved å beregne den gjennomsnittlige helningen langs hele kysten ved bruk av Svalbard DTM 5 (digital terrengmodell).

For å gjøre dette ble det lagt på en 5 meter buffersone i begge retninger for å kalibrere for eventuelle forskjeller mellom kystlinjens avgrensing og den digitale terrengmodellen. Helningen rundt Svalbard ble dermed estimert til 11,35 grader (se figur 2).

Det siste tallet som var nødvendig for å finne arealet, er den vertikale veksten. Som vist i Figur 1 var den gjennomsnittlige landhevningen 20 millimeter. Det ble ikke tatt høyde for lokale variasjoner, erosjon eller andre påvirkninger. Dette er altså kun en teoretisk beregning av arealet som har vokst opp av havet, basert på de mest detaljerte tallene vi har.

Ut fra dette har vi kommet fram til at Svalbards landareal økte med omkring 1,06 kvadratkilometer (se figur 3 for utregning). Siden en fotballbane er omtrent 7140 kvadratmeter, kunne man bygd drøyt 148,5 fotballbaner på arealet som teoretisk ble tilført Svalbard fra 1 juli til 1. oktober 2024.

Hvem eier fotballbanene?

Det er ikke helt klart hvem som eventuelt ville eid det nye landet, men i det nordiske kartverk-samarbeidet har man diskutert lignende problemstillinger tidligere.

På Island kan vulkanutbrudd gi større landarealer i noen områder. I Danmark kan det motsatte problemet oppstå ved erosjon og utvasking fra havet. Deres lovverk spesifiserer at eiendommer som grenser mot sjø, ikke kan gå nærmere vannkanten enn at allmenheten kan gå langs sjøen uten å komme inn på privat eiendom. Dermed oppstår feil på grensene når en eiendom brått eier sjøareal.

Det er ikke noe godt svar på hvordan problemet skal takles i Norge. Uansett behøves økt bevissthet rundt grensen mellom den ytre allmenning og privat eiendomsrett, enten arealendringene skyldes havnivåstigning, landheving, vulkansk aktivitet, utfylling eller erosjon.