Datadeling er en verdifull mynt med to sider

Debattinnlegg skrevet av Johnny Welle, kartverkssjef og medlem i Viderebruksutvalget, publisert i Dagens Næringsliv 4. juli 2024.

Utvalgets mandat var å ta utgangspunkt i EU sitt åpne data direktiv, som er etablert for å skape et europeisk indre marked og næringsutvikling basert på offentlige data.

80 prosent av alle data som skapes i verden er ifølge FN knyttet til et sted, og geografiske data utgjør en stor del av de høyverdi datasettene som EU nå fastslår skal deles.

Kartverket har lang tradisjon for deling av offentlige geografiske data, og vi vet at dataene har stor verdi. Så sent som i fjor verdsatte Menon Economics verdien av geografiske data for norsk privat og offentlig sektor til 30 milliarder kroner i året.

Verdien skapes gjennom samarbeid mellom offentlige og private virksomheter om å samle inn, forvalte i fellesløsninger og formidle geografiske data ut til brede samfunnslag. Kall det gjerne en dugnad, som har vært, og vil være avgjørende for å skape enda større verdier for Norge fremover.

Men datadelingen har fått en tydeligere bakside. Åpne data-direktivet ble vedtatt i 2019, altså flere år før den russiske invasjonen i Ukraina. Fra 2022 har vi både sett økt spionasje mot kritisk infrastruktur, og til og med angrep på denne i våre nærområder.

Skal vi da tilgjengeliggjøre all geografisk informasjon åpent til hvem som helst? Hvor enkelt skal det være å finne informasjon om hva som finnes i bygningene, hvor alle transformatorene som styrer strømnettet står, eller hvor mye vekt veiene kan bære? 

Vi må tenke oss grundig om i forhold til hvilke offentlige data vi skal dele for å skape næringsutvikling, og hvilke vi skal skjerme for å verne det landet vi er så glade i.

Jeg er glad for at Viderebruksutvalget er tydelig på at nasjonal sikkerhetslovgivning kan trumfe delingsplikten, og at vi ikke trenger å gi fra oss mer detaljert geografisk informasjon enn det EU krever. Den muligheten må vi gripe! Men det betyr at offentlige virksomheter må stå sammen. Både om å dele datasett som skaper næringsutvikling, men også om trusselvurderingene som avgjør hvilke data og med hvilke detaljering vi deler åpent og hvilke vi skjermer.

Slik jeg leser lovforslaget har vi samme gylne regel for begge sider av mynten: Del hvis du kan, og skjerm når du må! 

Når Stortinget vedtar loven, kan de trygt overlate til oss fagfolk å sikre at vi står sammen, og ikke gir fra oss mer detaljert geografisk informasjon enn vi strengt tatt bør. I 1937 kjøpte tyske myndigheter opp store mengder norske kart, og vi vet alle hva de ble brukt til i 1940. Vi skal ikke gjøre den tabben to ganger!