Deling av data på Arendalsuka

– Som en viktig pådriver for bruk av geodata og geografisk informasjon har Kartverket nå fått markert seg på en viktig samfunnsarena, der både politikere og andre samarbeidsparter fra offentlig og privat sektor deltar bredt. Det å skape forståelse for at vi er en viktig dataeier og en elementær byggekloss i å bygge digital infrastruktur i Norge, har vi nå fått gjort. Jeg opplever at vi har tatt steget ut og styrket synligheten vår, samtidig som vi også har fått forsterket relasjonene våre i nye og eksisterende nettverk, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Synliggjør pådriverrollen

Arendalsuka har etablert seg som en debattscene der aktører innen politikk, forvaltning og fag samles. Opprinnelig er ideen hentet fra Sverige og Almedalsveckan, der Olaf Palme holdt en politisk tale i Almedalsparken i Visby før riksdagsvalget i 1968. I Norge har Arendalsuka etablert seg som en viktig samfunnsarena, og er også omtalt som demokratisk danseplass da debattene er med på å styrke dialogen og den demokratiske samtalen.

– Ved å delta på Arendalsuka kan Kartverket være med på å styrke sin posisjon som geodatakoordinator og pådriver, samtidig som vi får synliggjort våre prioriterte og strategiske satsinger. Her settes dagsorden også på den politiske arena, og jeg opplevde at Kartverket ble sett, fikk satt dagsorden utenfor vår egen bransje – og vi blir sett som en viktig brikke for å bygge nasjonal, digital infrastruktur, sier direktør Mona Strøm Arnøy for marked og kommunikasjon.

Deling av data og samarbeid på tvers

Et av hovedbudskapene til Kartverket i debattene var overordnet samarbeid og deling av data mellom offentlig og privat sektor.

I en av debattene som Kartverket selv sto for ble temaet demokratisk eierskap av data tatt opp. Er det fellesskapets gode eller gull til globale gigaselskaper? Her deltok også Google Norge og Microsoft. Direktør Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene, var også en av debattantene, og han stilte spørsmålet om at det er riktig at private aktører skummer fløten og at det offentlige betaler for datainnsamlingen. For er det riktig at private bare kan høste fra det offentlige – uten å gi noe tilbake?

– Vi tror at private aktører kan være med på å verdiøke og berike offentlige data ved å gi noe tilbake til offentlige dataeiere. Et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører blir viktig for å lage bærekraftige løsninger, der data samles én gang og kan deles med flere, sier Arnøy.

Satsinger og strategi

Kartverkets strategiske satsing på marine grunnkart i kystsonen ble også synliggjort i debatten om hvordan den frivillige organisasjonen Tarevokterne bruker marine grunnkart til naturlig karbonlagring ved å identifisere og analysere områder som kråkebollene etablerer seg i. Kråkebollene legger tareskogen død og etterlater seg en kråkebolleørken, som Tarevokterne vil til livs – for å sikre naturlig karbonlagring.

Andre strategiske tema for Kartverket er effektiv datadeling mellom offentlige og private aktører, bruk av dybde- og havnedata i et bærekraftig perspektiv, bruk av data i en tid med klimaendringer og naturkatastrofer og bruk av kunstig intelligens og nye teknologier innenfor blant annet eiendom og planarbeid, samt morgendagens vegtransportsektor.