Adressenavnskilt (vegnavnskilt) skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Kommunens ansvar omfatter også opplysnings- og henvisningsskilt for å oppnå god merking av adressene. Adressenummerskilt (husnummerskilt) skal settes opp før bygning eller bygningsdel tas i bruk. Statens vegvesen har dette ansvaret for riksveger og fylkeskommunene for fylkesveger.

Skiltansvaret er fastsatt i matrikkelforskriften § 57. Adresseveilederen kapittel 11 gir veiledning til skiltutforming, plassering og bruk.

Plassering av skilt

Den som er skiltmyndighet for gate- og vegnavnskilt langs fylkes- og riksveger har de også i utgangpunktet ansvaret for innkjøp, plassering og oppsetting. Det er derfor viktig at kommunen som adressemyndighet har god kontakt med Statens vegvesen og fylkeskommunene slik at en kan komme fram til gode og praktiske løsninger i dette arbeidet - blant annet for å se på muligheten for å benytte felles stolper der det er hensiktsmessig. Utgiftene for skiltingen knyttet til riksveg og fylkesveg dekkes over staten og fylkeskommunens budsjett.

Skilt i område med ”områdeadresser”

I områder uten klart vegsystem kan det ofte være hensiktsmessig å skrive inn adressenavnet på selve adressenummerskiltet. Dette er områder der det ofte er langt mellom hus/hytter, og det er vanskelig å finne en fornuftig plassering av adressenavnskilt som sier hvilket navn de ulike adressenumrene er knyttet til. Kartverket vil derfor anbefale at kommunen i slike tilfeller vurderer å tilby adressenummerskilt med informasjon om adressenavn, og eventuelt kommunenavn. Dette er ikke et krav, men kan være til hjelp for turister i fjellområder, på kysten eller på øyer. Eksempel på slik skilt kan være:

Adressenummerskilt

Skilting i nasjonalparker

Verneforskriften og matrikkelforskriften er to forskrifter med samme trinnhøyde. I slike tilfeller ser en til "lex specialis"-prinsippet som kommer til anvendelse ved motstrid mellom rettsregler av samme rang. Prinsippet sier at spesialregel går foran mer generell regel. Det betyr at verneforskriften går foran matrikkelforskriften.

Kommunen som ansvarlig for adressetildeling og skilting må derfor i slike tilfeller gå i dialog med nasjonalparkstyret slik at en kommer fram til gode løsninger. Det kan bety at en eksempelvis må bruke andre typer skilt enn de som en finner i adresseveilederen kapittel 11.

I brev til Kartverket datert 23.10.2013 skriver Miljøverndepartementet følgende:

I områder vernet etter naturmangfoldloven skal enhver tiltakshaver ta kontakt med forvaltningsmyndigheten for å avklare om det ønskede tiltaket krever tillatelse etter de gjeldende verneforskriftene. Det gjelder også for oppsetting av vegskilt og nummerering av bygninger etter matrikkelforskriften. Miljøverndepartementet anbefaler at kommunen så tidlig som mulig kontakter forvaltningsmyndigheten vedrørende skilting av veier og merking av bygninger som ligger i et verneområde, for å drøfte om skilting og nummerering er i strid med verneformålet og verneforskriften og om det eventuelt kreves tillatelse etter verneforskriften. Krever skilting og merking søknad om tillatelse eller dispensasjon fra verneforskriften skal kommunen søke forvaltningsmyndigheten om dette. Søknaden behandles i samsvar med verneforskriften og forvaltningslovens bestemmelser.