Temadata i den geografiske infrastrukturen

Hva er temadata? 

Temadata, også kalt tematiske geodata, er geografisk informasjon knyttet til bestemte fagområder. Dette kan for eksempel være data om:

• naturressurser 

• befolkning 

• miljøtilstand

• kulturminner

Temadata forvaltes av ulike etater og brukes i arbeidet med blant annet miljø- og klimaspørsmål, risiko og beredskap, samt offentlig planlegging og forvaltning.

Temadata og basisdata 

Basisdata er grunnleggende geografisk informasjon, som ofte brukes som fundament for å presentere og analysere temadata. Sammen utgjør basisdata og temadata den digitale geografiske informasjonen i Norge digitalt. 

Hvordan brukes temadata? 

Temadata benyttes i en rekke sammenhenger, blant annet: 

• planprosesser og konsekvensutredninger 

• prosjektering 

• kommunal saksbehandling 

• beredskap og operativt arbeid 

Det utarbeides både temadata og temakart i disse prosessene. Dataene etterspørres særlig av rådgivningsfirmaer, kommuner og regionale myndigheter. 

Temakart brukes også til å formidle informasjon til allmennheten, for eksempel i plansaker, friluftsportaler og innen ulike sektorer. Ofte er det de samme etatene som både produserer og bruker dataene. 

Hvem oppretter og forvalter temadata? 

Det meste av arbeidet med temadata utføres av offentlige etater. De har ansvar for å: 

• sikre god datakvalitet 

• utvide dekningsområder 

• holde data oppdatert 

• tilrettelegge data for bruk 

Flere nasjonale etater har lang erfaring med kartlegging og etablering av temadata, blant annet Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

Også direktorater og andre offentlige aktører, som Riksantikvaren, Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Miljødirektoratet, Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet) og Fiskeridirektoratet, oppretter viktige temadata. I tillegg bidrar kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere.