Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Last updated

Dreneringslinjer gir bedre planer mot flom og ras

Klimaendringene gir større utfordringer for kommunene for å sikre utsatte områder ved ekstrem nedbør. Ringsaker kommune har det siste året jobbet mer planmessig med å finne ut hvor overvannet renner ved kraftige regnskyll.

Overvann kan ødelegge hus og stenge veger, mens skred kan gi betydelige skader på mennesker og dyr. Dette er noe som kommunene stadig oftere må håndtere. Kommuner med bratt terreng og våte områder er ekstra utsatt.

Geodataansvarlig Lars Holen ved planavdelingen i Ringsaker kommune bruker dreneringslinjer i arealplanleggingen for å forebygge mot klimaendringer. Dreneringslinjer viser ut fra terreng og helning hvor vannet vil dreneres.

GIS-rådgiver Lars Holen i Planseksjonen til Ringsaker kommune foran elva Brumunda i Brumundal sentrum
VIKTIG VERKTØY: GIS-rådgiver Lars Holen i planseksjonen til Ringsaker kommune bruker dreneringslinjer som verktøy i jobben med planarbeid. Her foran elva Brumunda i Brumundal sentrum (Foto: Ringsaker kommune/ Pål Ivar Brekke)

– Dette er en visuell sjekk som vi bruker i områdeanalysen tidlig i prosessen. Det er veldig illustrativt å se hvordan vannet renner ved styrtregn. Det er noe av det viktigste vi ser på i en tidlig fase av planleggingen, og vi blir samtidig raskere operative ved en flomhendelse med et slikt grunnlag, sier Holen.

Illustrativt verktøy

Hoveddelen av arealplanene er private planforslag. Dermed er det også andre parter enn kommunene som skal vurdere flom og ras. Kommunen må informere om situasjonen i området og minne om at det finnes risiko som må løses i fellesskap, blant annet i dialog med grunneiere og tiltakshavere.

– Hver enkelt ser på kartet at det er en flomlinje eller dreneringslinje som kommer inn på området. Kartet illustrerer for alle at hvis det skjer noe, så går det utover bygninger og parkeringsplasser. Takket være dreneringslinjene har vi nå et verktøy som skaper forståelse for at overvann er et problem som alle aktører må forholde seg til, sier Lars.

Kart som viser dreneringslinjer ved åpne og tette stikkerenner.
FLOM: Blå linjer viser dreneringslinjer ved åpne stikkrenner, mens røde linjer viser ved tette stikkrenner (tykkelse angir vannmengde). De blå flatene viser forsenkninger hvor vann samles ved styrtregn. 

Dreneringslinjer brukes som et nyttig verktøy for å belyse konsekvensen av overvann og flom i mange prosjekter i kommunen. Det gjelder alt fra arealplanlegging av ny bebyggelse og infrastruktur, vurdering av fremtidige utbyggingsområder, byggesaksbehandling og ikke minst i forbindelse med E6-utbyggingen. Samarbeidspartene ønsker møter med Ringsaker kommune for å sikre at gravemaskinen plutselig ikke blir sittende fast i gjørma i anleggssonen.

Fra gjetting til viten

– Før vi hadde denne kunnskapen, var det mer vill gjetting omkring hvor vannet ville renne. Konsekvensen kunne blitt at vi bommet på hvor tiltakene står. Datasettet sikrer at vi treffer på planleggingen og ikke bygger feil, men kompetanse er viktig for å forstå kartgrunnlaget riktig. Ved feil beslutning i planlegging kan det oppstå uønskede flomhendelser, sier Lars.

Stikkrenner, som brukes i datasettet "Dreneringslinje", er en viktig del av grunnlaget for å beregne hvor vannet finner nye veier dersom en stikkrenne går tett. Det er kommunen som har ansvar for innmåling av stikkrenner langs kommunal vei, men registreringen er fortsatt mangelfull. Det gjenstår mye arbeid hos både kommuner, fylkeskommuner, Vegvesenet og andre eiere for å få en komplett oversikt.

Etablert etter flom

Datasettet for dreneringslinjer i Ringsaker og kommunene rundt ble etablert etter flomhendelsene ved Gudbrandsdalslågen i 2011 og 2013 i Kvam. Da kom det inn som kunnskapsgrunnlag i en regional plan for Lågen med sidevassdrag, gjennom et samarbeid mellom Statsforvalteren, Bane NOR og Kartverket.

Det ble laget en rutine for å beregne dreneringslinjer som kunne gjenbrukes, for å finne sårbare områder og forutsi hvordan man kan øke sikkerheten mot flom og skred i sidevassdrag. I Innlandet er det Temadata Innlandet som genererer og tilgjengeliggjør dreneringslinjedata for alle kommuner og regionale parter. Det betyr at kommunene slipper å gjøre jobben hver for seg.

Etablering av Nasjonal detaljert høydemodell (NDH) har senere gjort det mulig å lage et heldekkende datagrunnlag for dreneringslinjer for alle kommuner i Innlandet.

Kart med innsynslosning for dreneringslinjer
VANNVEIER: Kartløsningen Innlandsgis.no viser dreneringslinjene på kartet.

Resultatet er kart der høydemodellen og NVE nedbørsfelt sammen viser hvor vann vil renne ut fra terreng og helning. Innmålte stikkrenner inngår i datasettet og viser hvor vannet vil renne hvis ei stikkrenne går tett.

For å sikre god kvalitet på dreneringslinjene, er det avgjørende å oppdatere den nasjonale høydemodellen ved små og store terrengendringer. Samtidig er det viktig gjøre oversikten over innmålte stikkrenner mer komplett.

Trenger nasjonal løsning

Samarbeidspartene mener det trengs en nasjonal løsning for dreneringslinjer, spesielt med tanke på stikkrenner gjennom veier, jernbane og lukkede dreneringssystem (grøfter).

– I krise- og beredskapssammenheng gjelder det å være tidlig ute, før problemene oppstår. Da kan vi unngå at stikkrenner går tette, slik at veier og boliger blir ødelagt. Dette er en stor gevinst, sier Lars.

– Utfordringene vi ser at vil komme i fremtiden, er at det vil regne over flere dager, slik at jorda blir vassmettet. Dersom det kommer styrtregn, kan det medføre jordskred. Dagens datasett vil måtte videreutvikles med fullstendig registrering av stikkrenner for å kunne ta de rette beslutninger, sier Lars.

Kontaktpersoner

Langsiktig strategi innen geodata Styrking av nasjonal geografisk infrastruktur

  • Et varmere, våtere og villere klima øker sannsynligheten for styrtregn, flom og skred. Geografiske data er et helt sentralt grunnlag for å gi en god klimaovervåkning, oppdage endringer, planlegge forebyggende beredskap og håndtere krisesituasjoner. Tilgangen på oppdaterte og tilrettelagte grunnlagsdata om topografiske forhold, infrastruktur, økosystem og demografi er avgjørende.
  • Tilgangen blir gitt gjennom den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Grunnmuren er de nasjonale fellesløsningene for geodata, så som matrikkelen, Norge i bilder, arkiv for vertikalbilder, felles kartdatabase (SFKB), Nasjonal detaljert høydemodell (NDH) og Geonorge.no.
  • Sammen med arbeidsgruppa som består av sentrale aktører i den geografiske infrastrukturen, har Kartverket som nasjonal geodatakoordinator ansvar for å foreslå en ny og mer langsiktig bærekraftig styrings- og finansieringsmodell for geografisk infrastruktur.
Share
XPPT