Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Last updated

Datakvalitet i norske sjøkart

Vær obs på kvalitetsinformasjonen i sjøkartene. Kvaliteten på dybdedataene i sjøkartene angis i kartets ZOC-diagram (Zones of Confidence).  ZOC-diagrammene i papirkartene samsvarer med nøyaktighetsangivelsene i ENCene.

ZOC-diagram gir en oversikt over datakvalitet i kartet. Er det "røde områder" som aldri har blitt kartlagt, eller kanskje "mørk rosa områder" som ble sjømålt med håndlodd en gang før 1960?

ZOC-diagrammet hjelper deg å ta hensyn til de begrensninger som sjøkartet gir. Sjøfarende må være ekstra oppmerksom på områder som ikke er kartlagt eller har unøyaktige og gamle data, og vurdere hvor det er forsvarlig å seile. Det oppfordres til å navigere med varsomhet i områder med eldre dybdemålinger med lav kvalitet.

Datakvalitet i sjøkart er angitt ut fra hvilke målemetoder (teknologi) som er brukt til å dybdekartlegge. I papirkart blir datakvaliteten vist i et ZOC-diagram og i et eget datalag i elektroniske sjøkart (ENC).

ZOC-diagram i papir-sjøkart

I norske sjøkart er det satt inn et ZOC-diagram. Det er et lite oversiktskart som viser hvilken datakvalitet dybdedataene i kartet har.

Kvaliteten på dybdemålingene er avhengig av hvilke sjømålings- og posisjoneringsinstrument som ble brukt da havbunnen ble kartlagt. Vær ekstra obs på hvilke områder som har dybdedata av dårlig kvalitet. Risikoen for navigere der er ekstra høy.

Et ZOC-diagram er delt opp i sju farger (land, 5 CATZOC-kategorier og ikke sjømålt):

  • Gul betyr landareal (samme farge som landtone i kartet).
  • Hvite arealer betyr CATZOC A1: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
  • Blå arealer betyr CATZOC A2: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd klassifisert som litt lavere nøyaktighet.
  • Lys rosa betyr CATZOC B: Moderne dybdemålinger (målt 1950-2000). Også brukt på noe multistråle fram til 2013.
  • Mellom-rosa betyr CATZOC C: Brukt på eldre dybdedata (målt før ca. 1950).
  • Mørk rosa betyr CATZOC D: Dybdedata dårligere enn ZOC C. Brukt på data fra digitaliserte kart hvor dybdedata er sporadisk og av ukjent opprinnelse.
  • Rød farge betyr (UNSARE), området er ikke kartlagt.
Eksempel på ZOC-diagram vist i papirsjøkart med sjøkart i bakgrunnen. Kilde: Kartverket
ZOC-DIAGRAM: Slik kan et ZOC-diagram i et papir-sjøkart se ut. Dette er hentet fra hovedseriekart nr. 525 Bellsund - van Mijenfjorden, som dekker farvann på Svalbard. Kilde: Kartverket
Papir-sjøkart med kildediagram
KILDEDIAGRAM: Slik så tilligere kildediagram ut i hovedseriekart nr. 525 Bellsund - van Mijenfjorden, som dekker farvann på Svalbard. Kilde: Kartverket

Datakvalitet i elektroniske sjøkart (ENC)

I offisielle elektroniske sjøkart (ENC) er det et eget datalag som forteller hvilken kvalitet det er på dybdedataene i området. Det er den samme vurderingen som ligger til grunn som for papirkart; sjømålings- og posisjoneringsinstrument, dybdenøyaktighet og dekningsgrad.

Datalaget kalles datakvalitet (M_qual) og deles opp i ulike kvalitetskategorier, såkalte Zones of Confidence (ZOC). Det finnes fem ulike ZOC-kategorier, hvor A1 er den beste og D er den dårligste. I tillegg finnes det en kategori U, som viser områder hvor det ikke er tatt stilling til datakvaliteten. Det er den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) som regulerer ZOC-kategoriene.

ZOC-diagram

Category Zone of Confidence (CATZOC) for ENC (pdf 364 kB). Kilde: UK Hydrographic Office

Zones of Confidence (ZOC) i Norge og på Svalbard

Kartverket følger internasjonale standarder og har, basert på det vi vet om målemetode, posisjoneringsinstrument, dybdenøyaktighet og datadekning i norske farvann, klassifisert våre dybdedata.

Kvalitetskategorier (CATZOC) i norske ENC-er:

  • A1: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
  • A2: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
  • B: Moderne dybdemålinger (målt 1950-2000). Også brukt på noe multistråle fram til 2013.
  • C: Brukt på eldre dybdedata (målt før ca. 1950).
  • D: Dybdedata dårligere enn ZOC C. Brukt på data fra digitaliserte kart hvor dybdedata er sporadisk og av ukjent opprinnelse.
  • U: Dette er områder hvor man ikke har tatt stilling til datakvaliteten på dybdedataene. Det er ingen slike områder i norske ENC-er.
" width=
ZOC: Slik er kvaliteten på dybdedata merket i norske ENC-er brukt i det typegodkjente elektroniske kartsystemet ECDIS. Illustrasjon: Skjermdump fra MARIS

Kvalitet i norske sjøkart rundt Svalbard

Vær ekstra oppmerksom på informasjonen i kildediagram og datakvalitet når du ferdes i områdene rundt Svalbard. Dybdekartleggingen er ikke ferdig, og store områder gjenstår.

Navigatøren bør i overensstemmelse med etablert navigasjonstradisjon benytte alle tilgjengelige hjelpemidler (herunder radar), sammenholde observasjonene fra hjelpemidlene fortløpende, holde skarp utkikk og generelt sørge for at seilasen til enhver tid foregår med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.

Spesiell forhold for Svalbard

Dybdekartlegging (sjømåling)

  • Ufullstendig dybdekartlagt
  • Kartene inneholder data av ulik kvalitet
  • Eldre dybdekartlegging er ikke heldekkende. Derfor kan det forekomme uoppdagede grunner mellom dybdepunktene i kartet. Særlig i områder grunnere enn 50 meter bør en ferdes med varsomhet.
  • For å ivareta sikkerheten til mannskap og fartøy ved sjømåling på Svalbard vil områder som er grunnere enn 3 meter ofte være umålt.
  • De fleste papirkartene i området har målestokk 1:100 000 eller mindre, og i mange av disse kartene er datagrunnlaget for eventuelle elektroniske kart i disse farvannene.

Grunne områder langs land

  • Kan være betydelige feil i kystkonturen
  • Kystlinjen kan være skiftende – særlig ved store elveutløp og brefronter. Utvis derfor stor aktsomhet ved navigering i nærheten av slike områder.
  • Langs land kan det være soner hvor det ikke er sjømålt, eller så kan det være brukt data med dårlig kvalitet. På grunn av kartmålestokk er slike områder ikke alltid lesbare på nautiske kart.
  • Navigasjon i disse farvannene må utføres med forsiktighet.

Isbrefronter

  • Brefronter i sjøen forandres ofte. Foran isbrefronter i sjøen skjer det store endringer i dybdeforholdene, og dybdeangivelsene er derfor usikre.
  • Slike områder anses som ikke sjømålt. Dette må tas i betraktning når navigering utføres i disse områdene.
  • Stadig endringer i brefrontene mot sjøen kan medføre at det er et betydelig avvik mellom faktisk brefront og den som er vist i kartet. I områder hvor brefrontene har trukket seg tilbake sammenlignet med den som er angitt i sjøkartet, finnes der ingen dybdeinformasjon.
  • Hvis isbreer er benyttet som referansepunkt i gamle siktelinjer, må disse brukes med stor forsiktighet.

Unngå overskalering

Generalisering er nødvendig ved all sjøkartproduksjon, både for papir- og elektroniske sjøkart (ENC). Det øker lesbarheten, men innebærer at detaljrikdommen i kartet er avhengig av målestokken kartet er generalisert for.

I et sjøkart vil informasjon som er viktig for navigasjon bli fremhevet, mens det uvesentlige dempes og skyves i bakgrunnen.

Bruk av moderne utstyr gir mulighet til å zoome inn i elektroniske sjøkart for å få bedre oversikt. Zoomer du for langt inn, strekkes informasjonen i kartet ut over den bruken den er beregnet for. Dette kalles overskalering. Du må altså ta hensyn til både målestokk og datakvalitet i kartet.

I de profesjonelle kartsystemene (godkjente ECDIS-system) blir overskalering varslet automatisk, men i andre kartplottere må ofte den sjøfarende selv være oppmerksom på når kartbildet er overskalert.

" width=
DYBDEKARTLEGGING: Tidligere ble havbunnen sjømålt i linjer med enkeltstråle-ekkolodd montert under arbeidsbåten. Nå bruker vi multistråle-ekkolodd, og får arealdekkende sjømålinger. Illustrasjoner: Kartverket

Teknologi setter standard

Den rivende utviklingen innen skipsfarten har gitt større og mer dyptgående fartøyer. Nye navigasjonsmetoder og -instrumenter er forbedret, og er årsaker til at det stilles større krav enn noensinne til sjøkartenes pålitelighet.

Kartverket har dybdekartlagt norske sjøområder siden 1800-tallet, og har brukt de mest moderne målemetodene som til enhver tid fantes. Sjøkartenes pålitelighet er derfor i stor grad avhengig av hvilken teknologi som ligger til grunn for dybdekartleggingen.

Å erstatte alle de eldre dybdemålingene krever tid og ressurser. Derfor består dagens sjøkart av dybdedata fra forskjellige teknologiperioder.

Nyttig

Nautical Publications

Nautical publications by the Norwegian Hydrographic Service, comprises: Notices to Mariners (Efs), Tide Tables for the Norwegian Coast and Svalbard, the Norwegian pilot guide (sailing directions) Den norske los, and Symbols and Abbreviations on Norwegian Maritime Charts.

Share