Radarpar i nord

Utenfor sikter tre hvite, digre radioteleskop mot verdensrommet. Arktisk tundra med grønne og brune farger omgir Kartverkets jordobservatorium. Stedet er Ny-Ålesund, på Svalbards største øy, Spitsbergen.

– I år smeltet snøen en måned tidligere. Det er trist! Vi når stadig nye varmerekorder. Sommeren 2020 var varmest, med nesten 21 varmegrader i Longyearbyen og 18 grader her. Breen rett bak observatoriet var også større før. Arktis er et ømtålig område. Når det smelter, øker havnivået andre steder, sier Susana.

Observatoriet er viktig for nettopp klimaforskningen.

– Vi gir den jordiske referanserammen til forskerne, sier hun.

Lite samfunn

Med arbeidere i turnus og 75 prosent kontrakter, er det god rotasjon på besetningen. Kun 40 i Ny-Ålesund er fastboende, mens det finnes fem ganger så mange sengeplasser. I dag har kjæresteparet Susana Garcia Espada og Ruben Bolaño González bodd her i over to år. Ingeniørene i telekommunikasjon vet ikke hvor lenge de blir, men i hvert fall så lenge de trives.

Nylig fikk Susana ny rolle som stasjonssjef.

– Min bakgrunn er med VLBI-antenner og deres operasjoner. Nå sørger jeg for at teknikken fungerer og gir kvalitetsdata. Det er gøy, travelt og utfordrende. Vi bor på et isolert sted, alle er ikke her samtidig, og det finnes ingen substitutt for meg, sier hun.

Hun synes også det er spesielt å bo på et sted med midnattssol om sommeren og polarnatt om vinteren, der alle er på jobb, barn ikke finnes og det kun er en liten suvenir-butikk med et beskjedent øl-utsalg.

– Mange kommer og går. Når kolleger slutter, føles det som en del av familien blir borte. Men nye kommer til, og da starter man på nytt, forteller Susana.

Ute i felt har de med seg signalpistol og rifle. Alle gjennomgår et sikkerhetskurs første arbeidsuke.

– Jeg har ikke møtt isbjørn, men har sett en i trygg avstand fra kontorvinduet. For to uker siden så to kollegaer faktisk at en isbjørn spiste sel. Det skal ha vært blodig, sier hun.

På Svalbard blir de ekstra avsides ved hendelser som pandemi eller flystreik.

– Vi lever litt i en boble, sier hun.

Til gjengjeld medfører jobbing her skattemessige fordeler, og kost og losji inkludert i arbeidskontrakten.

– Men vi leier en pendlerleilighet i Spania. Så alle boutgifter unnslipper vi ikke, sier hun.

Fikk samme jobb

I 2013 hadde paret avstandsforhold da Susana jobbet for samme norske observatorium. Hun sa opp etter ett år da en unik mulighet åpnet seg for begge på øygruppa, Asorene. Der opprettet ingeniørparet et helt nytt geodetisk observatorium. Det tok drøye fem år. Så dukket en ledig stilling opp i Ny-Ålesund. Paret i 40-årene søkte, ble vurdert som aktuelle, men vel inne i ansettelsesprosessen ble de påmint tiden med avstandsforhold. Det endte med at begge trakk søknadene.

Men Kartverket ønsket å beholde de godt kvalifiserte kandidatene. Etter en prat med kartverksjefen, var én stilling som driftsingeniør omgjort til to.

Et arktisk eventyr kunne begynne.

– Vi er glade for å dele utfordringene i Ny-Ålesund. Som VLBI-eksperter og par er det ikke alltid like lett å finne jobb for begge, sier hun.

Fra leiligheten har de flott utsikt over observatoriet. Dit kjører de med firmabil eller sykler. Mens i helgene prøver de å nyte omgivelsene. En sjelden gang drar de til Longyearbyen, over 10 mil unna.

Sentral nettverksposisjon

Observasjonssenteret i Ny-Ålesund er svært viktig for hele verden.

– I sammenføyningen av verdens 30 observatorier, er dette et fundament på grunn av vår nordlige posisjon, men også fordi vi har ulike observasjonsteknikker på ett og samme sted. En trend i tiden er at man sammenkobler teknikkene, sier stasjonssjefen.

Det globale geodetiske observasjonsnettverket overvåker jordsystemet, som er viktig for global endringsforskning.

Observatoriet gir den nødvendige referanserammen for å beregne posisjoner til ulike nettverkspunkter på jorden. Infrastrukturen er eksempelvis vesentlig for GPS-lokalisering.

– Ti dager uten VLBI-teknikk fra alle observatoriene gir en unøyaktighet på syv meter, og påvirker andre posisjonsdata som måling av havnivåendring, isbreendringer med mer. Mens uten Ny-Ålesund vil kvaliteten på dataene i nettverket synke med 20 prosent, avhengig av kvaliteten på de andre antennene, forteller hun.

Kostbar infrastruktur

Derfor må de bestandig sørge for at systemene er oppe og går. Utstyrsproblemer er en del av hverdagen.

– Skulle et observatorium få problemer, samarbeider vi med de andre om å koordinere og monitorere, sier hun.

Det nye observatoriet fra 2017 hadde en estimert kostnad på 300 millioner kroner.

– Hele infrastrukturen til observatoriet er dyr, men også selve driften. Det skyldes spesialkompetanse, men også elektrisiteten, samt vedlikehold. Vi bearbeider mye data. Alle her er ingeniører, forteller hun.

For tiden har de tre antenner, som blir til to tvillingteleskoper når den 30 år gamle antennen er ferdig demontert og tidsserie-data er overført til de nye for kontinuitet.

– Det blir bedre! Nå kjører vi parallelle operasjoner for å overføre tidsserien fra den eldre antennen, sier hun.

Kartverket har også en stor kontrakt, Satellitt Laser Ranging (SLR), med NASA om å designe, produsere og installere utstyr. Dette utstyret tar flere år å få på plass.

– I år installerte vi kuppelen, og nå sjekker NASA laserstativet i USA. Leveransen ventes tilbake på sensommeren, mens laserinstallasjonen fullføres i 2024. Det vil få en lyslaser som treffer en satellitt med speil som en disko-kule, og reflekteres helt tilbake hit. Da skal vi måle lysets tidsreise. Mens med de store radioteleskopene observerer vi kvasarer som fungerer som fikspunkter. Kvasarene er sorte hull i galakser langt unna, fra Big Bang. De utvider og beveger seg også - som alt i universet gjør. Men siden de er lysår unna oss, oppleves de som faste punkter, avslutter hun.