Slik kan du bidra med å holde grensekorridoren åpen
736 kilometer strekker riksgrensen mellom Norge og Finland seg gjennom ulike landskap og fjellformasjoner. Du kan fint gå tur langs riksgrensen i den fem meter brede grensekorridoren mellom landene, og bidra til å holde den plettfri.
Når riksgrensen mellom Norge og Finland nå gås opp på nytt og måles inn med ny moderne teknologi blir trær og annen vegetasjon som hindrer utsikten, fjernet fra grensekorridoren. Vegetasjon som ikke blir høyere enn en halv meter, får stå urørt. Alt annet fjernes.
– Vi rydder og vedlikeholder riksgrensen sammen med det finske kartverket og den finske grensevakten. Det er viktig å sørge for at grensen er tydelig markert og adskilt fra resten av terrenget, sier sekretær Anders Østeraas i den norske grensekommisjonen.
Må melde fra
Feltarbeidere fra begge land støter av og til på ting som ikke hører hjemme i grensekorridoren. Det har hendt at det har dukket opp permanente konstruksjoner eller gjenstander, som er flyttet inn i grenseområdet av en eller annen grunn. I slike situasjoner vil eierne bli varslet om at tingene i grensekorridoren må fjernes helt.
– Her skal det ikke være annet enn vegetasjon, riksrøyser og andre riksgrensemerker på grensen mellom de to landene, sier Østeraas.
Han ber også turgåere om å melde ifra til Kartverket om de kommer over ting som ikke hører hjemme på grensen.
Riksrøysene er kulturminner
Generelt tillater Schengen-avtalen innbyggerne i begge land å krysse landegrensen hvor som helst langs riksgrensen. Under pandemien i 2020 kunne grensen imidlertid bare krysses på spesielt oppmerkede punkter. I dag kan turgåere bevege seg fritt på riksgrensen, besøke riksrøysene og for eksempel ta seg en kopp kaffe der.
– Riksrøysene og grenseskiltene må ikke berøres. Det er også forbudt å fjerne fra eller legge steiner på riksrøysene, sier Anders Østeraas.
Riksgrensemerkene er beskyttet gjennom avtale landene imellom og på norsk side også av grenseloven.
Østeraas sier at en god huskeregel når du går langs grensen mellom Norge og Finland, er å respektere miljøet: Ikke rør riksgrensemerkene og hold området åpent og fritt for søppel og andre fysiske objekter.
Avsidesliggende riksgrense
Mesteparten av riksgrensen mellom Finland og Norge er i vanskelig terreng og avsidesliggende, noe som betyr at du i praksis ser veldig lite menneskeskapt avfall eller fysiske objekter i området.
– På den annen side ser du bygge- og riveavfall knyttet til reinsdyrgjerder, sier Østeraas.
Ifølge en avtale mellom de to landene går reinsdyrgjerdet langs riksgrensen.
Sekretæren for den norske grensekommisjonen håper at turgåere og andre kan bidra til å holde grensekorridoren fri for gjenglemte gjenstander, og at de kan nyte turer langs riksgrensen.
– Det er en fantastisk natur og vi er heldige som kan gjøre grensearbeidet sammen med en god nabo i øst på denne måten, sier Anders Østeraas.
Fakta Riksgrenseoppgangen mellom Norge og Finland
Riksgrensen mellom Norge og Finland er cirka 736 kilometer lang, og går fra Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige til Krokfjellet der Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland står.
Det vestre avsnittet er 291 kilometer langt, og strekker seg fra Treriksrøysa til Tanavassdragets begynnelse øverst i Anárjohka nasjonalpark.
Det østre avsnittet går fra punktet ved Polmak der riksgrensa forlater Tanaelva, og til Krokfjellet. Avstanden er rundt 151 kilometer lang.
Mellom det vestre og østre avsnittet følger riksgrensen djupålen i Tana.
Ved denne riksgrenseoppgangen har Norge ansvaret for feltarbeidet i vestre avsnitt og Finland i det østre avsnitt. Ved forrige grenseoppgang var det motsatt, og ansvarsområdet blir byttet på mellom hver grenseoppgang.
På norsk side utføres arbeidet av Kartverket, mens det på finsk side er det finske Lantmäteriverket og den finske grensevakten er ansvarlig for vedlikeholdsarbeidet, som å opprettholde grensekorridoren og reparere riksrøysene.
Grenseoppgang blir gjennomført hvert 25. år og er et bidrag til å bevare vårt gode forhold til Finland.
Arbeidet utføres på oppdrag fra utenriksdepartementene i respektive land, og resultatene vil dokumenteres for felles bruk av begge land i etterkant.
Arbeidet skal være ferdig i 2025.
E-posten er sendt