Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2016 en veileder for hvordan man skal ta hensyn til framtidig havnivåendring og stormflo i kommunal planlegging, "Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging". Tallene publisert i denne veilederen er presentert i tabellen under.

DSB anbefaler at tallene oppgitt må rundes av til nærmeste 10 cm før bruk. I vannstandsnivå-fanen kan man også få disse tallene gitt til et annet referansenivå enn NN2000. For fremtidig havnivå har man brukt framskrivingens øvre del (95-persentilen) for RCP8.5 (se under), og for perioden 2081-2100 relativt til 1986-2005.

Figuren viser framskrivinger for framtidig havnivåenring fram til år 2100, relativt til/sammenlignet med referanse-perioden 1986-2005. Hvordan havnivåendringene blir, avhenger av hvor stort utslipp av klimagasser vi kommer til å ha fremover.

Framskrivningene er gitt for tre forskjellige utslipsscenarier som er beskrevet i den femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC).

Heltrukne linjer viser framskrivingenes middelverdier, mens det fargete området viser det sannsynlige intervallet for havnivåendringen. Feilfeltet til høyre for figuren viser et gjennomsnitt for perioden 2081–2100 sammenlignet med 1986–2005, med tilhørende sannsynlig intervall. I tillegg kan man også visualisere observerte årsmiddel tilbake i tid fra den nærmeste permanente vannstandsmåleren.

I tabellen, som også kan lastes ned som en PDF, får du gjennomsnittstallene for periodene 2041–2060 og 2081–2100, samt tallene for år 2100.

Noter at framskrivingene presentert her kan bli oversteget dersom iskappene smelter hurtigere enn forventet, for eksempel om man får en kollaps av ismasser i Antarktis. Dette potensielle ekstra bidraget er fortsatt usikkert og er noe som det aktivt forskes på.

For tiden etter 2100, vil globalt havnivå ganske sikkert fortsette å stige på grunn av treghet i havets opptak av varme og fremtidig smelting av iskapper på grunn av et varmere klima.