I tillegg til risikokart kan du se statistikk over bygninger, arealer og veier i din kommune som er utsatt for oversvømmelse fra havet, og laste ned kartlag fra Geonorge for bruk i GIS-verktøy. Se havnivå i kart kan hjelpe planleggere og å formidle til folk flest den risiko havnivåstigning og ekstrem vannstand utgjør, og vil være nyttig for alle som driver med bærekraftig kystsoneplanlegging,

Vannstandsnivåene i kartene på Se havnivå i kart inkluderer ikke bølger, endring av ekstreme vannstandsnivåer og tidevann på grunn av klimaendringer, eller prosesser som endrer kystlinjen som for eksempel erosjon. Virkningen av flom i elver er ikke tatt med, men flomsonekart finnes på nettsidene til Norges Vassdrags- og energidirektorat.

For planlegging i kystsonen kan kartene brukes til å identifisere risikoområder, men de er ikke nødvendigvis passende for detaljerte studier eller for å ta avgjørelser på detaljnivå. I slike tilfeller anbefales det at egne lokale analyser utføres. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme feil i data og kart, og at det er usikkerhet knyttet til data og metoder. Kartverket forbeholder seg retten til å gjøre fortløpende endringer, rette feil og videreutvikle tjenesten med tilhørende informasjon. Bruk av verktøyet og avledede konklusjoner er brukerens eget ansvar.

Se havnivå i kart

Bruk av Se havnivå i kart

Før man søker på et sted, eller zoomer langt nok inn på kartet, vil kartet vise hvilke områder tjenesten dekker. Dette er områder hvor det eksisterer grunnlagsdata med god nok oppløsning for å kunne kartlegge berørte områder. For å visualisere de ulike kartlagene og få tilgang til statistikk, må man søke på et sted eller zoome inn i kartet.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har gitt ut en veileder for hvordan man skal forholde seg til havnivåstigning og stormflo i kommunal planlegging (pdf). Valg under nedtrekksmenyene «Havnivå» og «Vannstandsnivå» sammenfaller med denne veilederen og med byggteknisk forskrift TEK17.

Havnivå

På nedtrekksmenyen for havnivå, velg «nå» for å visualisere nåværende ekstreme vannstandsnivåer og få tilhørende statistikk. Velg «2090» for å visualisere framtidig havnivåendring. Visualiseringen vil da legge til grunn gjennomsnittlig havnivå beregnet for perioden 2081-2100 relativt til 1986-2005, for øvre sannsynlige grense for utslippscenario RCP8.5. Dette gir tallene DSBs veileder anbefaler for planlegging i kystsonen.

Ettersom havnivåets endring vil variere langs Norskekysten vil tallene variere fra kommune til kommune. Tall for framtidig havnivå er basert på rapporten «Sea Level Change for Norway- Past and Present Observations and Projections to 2100».

Vannstandsnivå

Nedtrekksmenyen for vannstandsnivå gir mulighet til å velge mellom middel høyvann og forskjellige ekstreme vannstandsnivåer. Middel høyvann (kystkonturen) er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år og gjeldende middel høyvann er beregnet for perioden 1996-2014. Velg «middel høyvann» for å vise områder som kan regnes som permanent oversvømt. Alternativt kan man velge et av de tilgjengelige ekstreme vannstandsnivåene, det vil si 20-, 200- og 1000-års returnivå som sammenfaller med sikkerhetsklassene 1, 2 og 3 i de nasjonale byggeforskriftene (TEK17 §7-2).

Glidebryter

Visningsverktøyet har også en glidebryter i kartet for å visualisere vannstandsnivåer fra 1 til 5 meter over dagens middel høyvann. Denne bryteren er nyttig for å illustrere vannstandsnivåer utover de som er anbefalt for planlegging i DSB sin veileder.

Globalt stiger havnivået og vi forventer at denne trenden vil fortsette. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hastigheten for framtidig havnivåstigning da dette vil avhenge av fremtidig utslipp av klimagasser og hvordan jordsystemet vil respondere på framtidige utslipp. For perioden etter år 2100 er det likevel nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige på grunn av tregheten i havets opptak av varme og avsmelting fra isbreer. Glidebryteren kan dermed brukes til å illustrere usikkerheten og konsekvensene av havnivåstigning på lang sikt (etter 2100).

Kartleggingsmetoder

Terrengmodellen som er brukt er basert på flybåren lasermålinger (LiDAR) og kan lastes ned fra hoydedata.no. Terrengmodellene har en horisontal oppløsning på 1x1 meter og en vertikal presisjon som typisk er bedre enn 0,1 meter. Presisjonen vil imidlertid variere avhengig av terrenget og når datainnsamlingen ble utført. Høydedataene er konvertert fra ellipsoidiske høyder til høyder i det nasjonale høydesystemet ved å bruke Href-modellen. Høydedataene blir dermed oppgitt i det nasjonale høydesystemet NN2000.

Referansenivå

For å kunne kartlegge berørte områder, er det nødvendig å kjenne middelvann, middel høyvann og ekstreme vannstandsnivåer i NN2000. Vi har god kunnskap om disse nivåenes høyde i nærheten av de permanente vannstandsmålerne. Mellom de permanente vannstandsmålerne er derimot disse nivåene sin høyde i NN2000, og forholdet mellom dem, mindre godt definert. Usikkerheter knyttet til referansenivåer og ekstreme vannstandsnivåer kan i noen tilfeller være større enn usikkerheten knyttet til høydemodellen.

Begrensninger

Brukere bør være oppmerksomme på at visualiseringen kun finnes for områder av kysten der grunnlagsdataene er tilgjengelig og har høy nok presisjon. Dette gjelder både terrengmodellen og informasjon om ekstreme vannstandsnivåer og tidevannsrelaterte referansenivåer (middel høyvann). Kartverket planlegger å kartlegge det meste av Norges kystsone med flybåren LiDAR i de kommende årene. Nye vannstandsdata blir også samlet inn kontinuerlig. Mer data og mer presis informasjon vil dermed bli tilgjengelige i framtiden.

Avvik

I enkelte områder vil bruker kunne oppleve betydelige avvik mellom kystkonturen og områder som markeres som berørt ved gjeldende middel høyvann. I prinsippet skal disse være sammenfallende, men avvik oppstår som følge av grunnlagsdataenes usikkerhet og ulike kartleggingsmetoder. Spesielt store avvik kan forekomme i områder der terrenget er flatt, for eksempel der det er strender og flate skjær. I mange tilfeller gir kystkonturen et riktigere bilde av områder som kan regnes som permanent oversvømt per i dag. Vi har likevel valgt å inkludere kartlaget «middel høyvann, nå» for å illustrere datasettenes usikkerhet på stedet.

Data over arealtype og veier brukt i analysene kommer fra Kartverkets N50-datasett. Posisjonen til objekter i dette datasettet har en presisjon på 2 til 50 meter, avhengig av objekttypen og metoden brukt for stedfesting. Merk også at N50-data har blitt kartografisk redigert med tanke på presentasjon for kartserien Norge 1:50 000. Dette kan føre til at kartdataene avviker noe fra virkeligheten. Bygningene er derimot hentet fra FKB-datasettet. Nøyaktigheten på FKB-dataene varierer fra ±0.20 meter til ±2 meter, avhengig av objekttype, områdetype og datafangstmetode.

Statistikk

Statistikken som presenteres er bestemt ved se på objektene som berører (intersecter) et gitt havnivå. For bygninger telles antall objekter, for veier summeres lengden av senterlinjene, og for arealtyper summeres størrelsen av arealene. For å finne lengden til veier og størrelsen til arealer, er denne type objekter klippet slik at kun de delene som faktisk oversvømmes blir med i statistikken. Videre er bygninger, veier og arealtyper delt opp i flere underkategorier. Det er ikke tatt hensyn til høyden til objektene i analysen siden det ikke er tilstrekkelig med informasjon om dette i datasettet. Dette kan medføre at bruer, brygger og hevede bygninger blir merket som berørte ved en gitt vannstand, til tross for at de ikke blir nevneverdig negativt berørt.

Brukere bør ta høyde for all overforstående informasjonen ved bruk av data og kart som tjenesten leverer.

Spørsmål om tjenesten kan rettes til Kartverkets kundesenter på kundesenter@kartverket.no.

Publikasjoner

Flere detaljer om ekstreme vannstandsnivåer og havnivåendringer finnes i følgende publikasjoner: