Siste oppdatering

Kartlegger og rydder opp i signalnettet

Lag og foreninger i 10 pilotkommuner fra sør til nord i landet får midler fra Kartverket for å kartlegge og rydde opp i trigonometriske signaler, som ble utplassert i forbindelse med kartkonstruksjon og oppmåling frem til 1990-tallet.

– Vi har fått veldig god respons fra lagene og foreningene som skal være med i piloten til Kartverket. Det er en stor kartleggingsjobb de har påtatt seg. De skal melde inn både punkter som kan stå og de som det må gjøres noe med. Mange punkter står helt fint, og blir derfor stående. Men dersom de finner punkter som bør ryddes, gjør de det. Ryddejobben består i å fjerne rester av disse signalene, som f.eks. ståltråder og materialrester, som leveres til gjenvinningsanlegg, sier prosjektleder Sigrid Løyning i Kartverket.

" width=
VIKTIG KUNNSKAP: Prosjektleder Sigrid Løyning skaffer seg nå viktig kunnskap om tilstanden til signalnettet i de ti pilotkommunene, som nå skal gjøre en kartleggings- og oppryddingsjobb for Kartverket. Foto: Morten Brun

God kunnskap og oversikt

Kartverket satte ut tusenvis av bardunsignaler, fotsignaler, topp- og tårnsignaler frem til 1990, som en del av etableringen av grunnlagsnettet for økonomisk kartlegging. Signalene står både i skogs- og fjellområder i hele landet. Et mindre antall av disse er vedlikeholdt opp gjennom tiden. Gamle punkt som er i ustand kan føre til at dyr setter seg fast i dem. I Stortingets spørretime i vinter ble problemstillingen om ansvar for opprydding tatt opp. Kartverket ser frem til å se resultatene fra kartleggingsjobben til lagene og foreningene.

– Vi vil få en god oversikt og kunnskap om tilstanden til disse trigonometriske punkene gjennom den store kartleggings- og oppryddingsjobben de frivillige nå gjør. Kartverkskontorene våre har koordinert innsatsen til lagene og foreningene, og vi er takknemlige for at så mange har meldt sin interesse for å bidra, sier Løyning.

Alle signaler ligger i fastmerkebasen

Kartverket sitter i dag med alle opplysninger om de ulike signaltypene, koordinatene, høyden, kommunetilhørigheten i den såkalte fastmerkebasen. Status og innmelding fra de frivillige vil gjøre at fastmerkebasen etter hvert blir oppdatert.

– Vi ser at kartleggings- og oppryddingsjobben i alle landets kommuner vil være krevende, slik at vi i første omgang vil få god dokumentasjon og kunnskap fra disse ti pilotkommunene. Vi skal evaluere prosjektet før vi i neste omgang vil vurdere å rulle ut en kartleggingsjobb i hele landet, sier prosjektleder Sigrid Løyning.

Se NRK Dagsrevyen-innslaget om pilotprosjektet fra 30. august 2021

Del