For en vellykket gjennomføring av kommune- og regionreformene kreves en grundig ryddesjau og kvalitetsheving i matrikkel og grunnbok. Siden nyttår har kommunene rettet nærmere 1000 saker, der det har vært avvik mellom disse registrene. Kommunene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet.

–Tusen takk for innsatsen til alle som bidrar til denne kvalitetshevingen i matrikkel og grunnbok. Dette arbeidet er helt avgjørende for at vi skal lykkes, både kommunene og Kartverket, sier prosjektleder for gjennomføring av kommune- og regionreformene i matrikkel og grunnbok, Wenche Rognås.

Stor ryddesjau

Retting av feillistene er et samarbeid mellom kommunene, som lokal matrikkelmyndighet, og Kartverket som sentral matrikkel- og tinglysingsmyndighet. Enkelte av sakene er tid- og ressurskrevende, og det er ekstra viktig at de kompliserte sakene prioriteres nå. Flere kommuner er helt ferdige med rettearbeidet, og de aller fleste er godt i gang.

–Oppmålingssesongen er snart i gang over det ganske land. Det er viktig å opprettholde trykket på rettearbeidet, slik at vi sammen skal komme i mål. Siste frist for å ferdigstille alle avvikslister i matrikkel og grunnbok er 30. september 2019. Kartverket veileder og bistår kommunene ved behov. Dette får vi til i sammen, sier Rognås.

Hvorfor rette?

Kommune-Norge har rundt 600 IKT-systemer, hvor kommunenummer er koblingsnøkkel mot andre systemer, som eksempelvis matrikkel og grunnbok. Disse to registrene utfyller hverandre og utveksler data kontinuerlig. Datainnholdet i matrikkel og grunnbok har oppstått over tid, og bakgrunnen for feil og mangler i systemene har ulike årsaker. Felles for avvikene er at de må rettes hos alle de 311 kommunene, som får nytt kommunenummer 1. januar 2020. Det er fylkeskartkontorene til Kartverket som sender ut feillister til alle kommunene som er involvert i den ene, eller begge reformene. Rettearbeidet sikrer at matrikkelføring og tinglysing i disse kommunene vil fungere fra årsskiftet.