Hopp til innhold

Adresseveileder

7.2. Prinsipper for nummerering i områder uten klart vegsystem («områdeadresser»)

Adresseringsprinsippene i slike områder bør så langt som mulig følge de vanlige prinsippene for adressering, og adressene har samme struktur som ordinære vegadresser, med adressekode, adressenavn og adressenummer. Men adresseparsellene vil i slike områder ha mer preg av en flate så lenge det ikke fins et klart vegsystem. Dette vil være særlig aktuelt for spredte hytter, buer og støler i fjellet, for lokalsamfunn på øyer uten vegnett, for institusjonsområder, for isolerte gårdssamfunn og enkelthus.

For avgrensing av området for den enkelte adresseparsell, bør en legge vekt på naturlige og tradisjonelle skillelinjer og gjerne ta hensyn til hva som sokner til en parkeringsplass, kai, havn eller liknende. Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør likevel knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig.

Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheterFigur 7-21 Hyttene er her adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststien med utgangspunkt i den ene parkeringsplassen. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Eksempel 2 områdenavnFigur 7-22 Her er det gitt to områdenavn, og hyttene er adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststiene med utgangspunkt i de to parkeringsplassene. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Partall oddetallFigur 7-23 Det er også her benyttet vanlig adressering langs stien med partall/oddetall på hhv. venstre og høyre side. Også her vil det være hensiktsmessig med områdeskilt ved P-plassen.

Ved adressering i slike områder er det ofte viktig med områdeskilt ved hovedatkomsten til området (P-plassen, kai-område, mv.).

Når en bruker områdeadresser i store fjell- og skogsområder blir prinsippet det samme. Når en vil benytte områdenavn i slike tilfeller som adressenavn bør en vurdere om en ønsker å dele fjellområdet inn i kjente områdenavn brukt i dag, eksempelvis stølsområder, eller definere et større fellesområde som innbefatter flere hytte-/stølsområder. Her òg bør en etterstrebe en så logisk nummerering som mulig. Dersom kommunen ønsker at hytte/stølseiere i slike områder setter opp skilt bestående av både adressenavn og nummer står kommunen fritt til det, men kommunen kan ikke kreve at eier setter opp noe mer enn adressenummerskilt (jf. matrikkelforskriften § 57). Det er likevel verdt å merke seg at tildelte adresser i slike områder, vil være tilgjengelig som adresser i navigasjonstjenester selv om det ikke fins veger i området.

De samme vurderingene må en gjøre dersom en tenker seg adressering på øyer. En må vurdere om øya skal ha ett adressenavn eller om den skal deles inn i flere områder. Likeledes hvor en skal at utgangspunkt for nummereringen. Er det en naturlig kai/brygge bruker en den, hvis ikke kan en velge å starte nummereringen fra nord på øya og nummerere medsols langs stranden etter avstandsprinsippet eller å bruke stier som finnes.

I nyere hyttefelt er det etter hvert blitt mer aktuelt med vanlige veger til de enkelte hytter. Det vil dermed være naturlig å benytte vanlig vegadressering også i slike områder.

Er det ønskelig at adressene i områder uten vegsystem skal kobles til veg, parkeringsplass, kai eller liknende, må en i Vbase sammenheng legge inn en kort veilenke med området sin adressekode. Denne legges da inn på vegen som er innkjøringen til det aktuelle området. Da vil en ved bruk av navigasjonssystem bli ledet frem til dette «koblingsstedet».

Til toppen

Trenger du hjelp med denne siden?

Kontakt oss

Telefon 08.00-15.45
32 11 80 00
post@kartverket.no