Hopp til innhold

Adresseveileder

7. Tildeling av adressenummer

Når adresseparseller er fastlagt, er det viktig at det så tidlig som mulig tildeles adressenummer når dette er aktuelt. Dette er viktig for å unngå at eiere/beboere selv velger et uoffisielt adressenummer som dermed tas i bruk. Adressenummer kan tildeles før adressenavnet er tildelt. Tar det tid å få vedtatt adressenavn kan adressekoden brukes som adressenavn (f.eks. Veg 2468).

Det er også viktig at tildeling av adressenummer følger noen klare prinsipper. I områder uten klare vegnett, f.eks. på mindre øyer og i en del hytteområder, vil disse være noe forskjellig fra vanlig vegadressering.

7.1. Prinsipper for nummerering langs veger

Som hovedregel bør en starte nummereringen fra sentrum av det største tettstedet i adresseringsområdet eller et annet naturlig utgangspunkt. Ellers bør følgende prinsipp legges til grunn ved adressetildelingen og blir nærmere omtalt i det følgende:

  • Kantprinsippet
  • Avstandsprinsippet
  • Adressenummer gis fra godkjent atkomst
  • Ved flere atkomster
  • Bokstav som et tillegg

7.1.1. Kantprinsippet

Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og åpne portrom, og sett fra startpunktet av vegen med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel, jf. matrikkelforskriften § 52 første ledd. Nummereringen langs sidene i vegen bør gå mest mulig parallelt. For å få dette til, kan det være nødvendig å lage sprang i numrene. En bør reservere nummer der det er påregnelig med fremtidig utbygging eller omregulering.

skisse viser adressering i tettbebygd strøk.

Figur 7-1 Her vises adressering i tettbygd strøk, med partall på venstre side og oddetall på høyre side. Det viser også at det er holdt av nummer på de ubebygde tomtene. I Tunvegen er det vist en adressering rundt en åpen plass.

 

Skisse viser alternative måter å adressere på.

Figur 7-2 To alternative måter å adressere i en «rundkjøring»/åpen plass. Uansett er det viktig med god skilting i slike tilfeller.

 

Skisse viser måter å nummere på i stikkveger.fig7-3

Figur 7-3 Dersom stikkveger adresseres til hovedvegen, kan det føre til ujevn nummerering
langs hovedvegen som vist langs Granittveien i figuren til venstre. Figuren til høyre viser en
annen måte å nummerere på. Her har stikkvegen fått eget vegnavn; Bergveien.

 

Skisse viser kantprinsipp.

Figur 7-4 Her må det gjøres et valg hvilken atkomst fra Bygata som skal velges for nummerering av huset i bakgården. Ellers er vanlig kantprinsipp fulgt.

 

Skisse viser nummerering for portrom.

Figur 7-5 Nummerering vil normalt fortsette inn portrommet og langs kanten av husene i bakgården.

 

Skisse viser nummerering for stikk-/gangveger

Figur 7‑6 Nummerering vil fortsette inn stikk-/gangveger til blokkene. Dette kan medføre ujevn nummerering langs Skogfaret. For å unngå dette kan det være hensiktsmessig å utelate nummer, jf. fig. 7.3 ovenfor.

7.1.2. Avstandsprinsippet

I spredtbygde strøk kan tildeling av adressenummer skje i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele ti-meter. En avstand på 430 meter gir således adressenummer 43, eventuelt 42 eller 44. Der sidegrener inngår i en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der sidegrenen tar av.

Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette kan være til nytte for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, forutsatt de er kjent med at dette prinsippet er benyttet.

Avstandsprinsippet kan brukes sammen med ordinær nummerering på samme veg. Eksempelvis når vegen starter i tettbygd strøk med ordinær nummerering som går over i mer spredtbygde områder. Det kan da være hensiktsmessig å gå over til avstandsnummerering.

Det kan imidlertid skape problemer dersom flere stikkveger skal adresseres til hovedveg med avstandsnummerering, jf. Figur 7-7.

Figur 7-7 Her er avstandsprinsippet benyttet i utgangspunktet for alle vegene. På grunn av adressering inn i stikkveg fra Fjordvegen, «brytes» avstandsprinsippet fra nummer 44/45. Dette kunne vært unngått dersom stikkvegen hadde blitt definert som egen adresseparsell.

7.1.3. Adressenummeret gis fra godkjent atkomst

Adressen skal knyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen eller bygningen, jf. matrikkelforskriften § 50 fjerde ledd. Dette er spesielt viktig der hvor en eiendom eller bygning har atkomst fra flere veger eller innganger, men hvor én spesifikt er angitt som godkjent atkomst (vanligvis kjøreatkomst).

Figur 7-8 Huset i midten er adressert til Sjøvegen som godkjent atkomst, selv om det også er atkomst fra Strandvegen (i sørvestre del av figuren).

 

Dersom det ikke er noen godkjent atkomst, skal kommunen knytte adressen til kjørbar gate, veg eller plass.
Dersom heller ikke dette gir noen avklaring, kan det være verdt å vurdere: Hva utpeker eieren som hovedatkomst for fremmede? Hvor er postkassa? Hvor er ringeklokka?

Figur 7-9 Her er ikke angitt godkjent atkomst og det er mulig atkomst med kjøretøy fra to veger.
Det som eieren utpeker som hovedatkomst for fremmede, kan gi føringer for adresseringen.

Her er valgt adressering til Inngjerdinga.

7.1.4. Flere atkomster

En eiendom eller bygning kan tildeles flere vegadresser. Dersom en bygning har flere hovedinnganger som godkjent atkomst, skal som hovedregel hver inngang gis egen vegadresse. Alle innganger som er atkomst til boliger, skal gis egen vegadresse. En bolig kan kun ha én vegadresse.

fig7-10

Figur 7‑10 Dette viser en vanlig boligblokk med flere innganger og tilhørende vegadresser.

7.1.5. Bokstav som et tillegg

Etter matrikkelforskriften § 52 tredje ledd kan det i adressenummeret benyttes bokstav i tillegg til tall, for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal således ikke benyttes når nye områder adresseres.

Når bokstav slik benyttes som tillegg til et tall, skal som hovedregel bokstav innføres for alle adresser med dette nummeret, med bokstavering fortløpende i stigende rekkefølge.

Figur 7-11
Før-situasjonen med vanlig nummerering.
Nr 2 er holdt av for ev. behov.

Når bokstav brukes som tillegg til adressenummeret, skal stor bokstav (versal) benyttes. Bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å bør ikke benyttes. I vanlig skrift og på skilt, er det ikke mellomrom mellom tall og bokstav, jf. merknadene til matrikkelforskriften kap. 12.

Figur 7-12
Etter-situasjonen.
Ny tomt/bygg er gitt nr 4A etter kant-prinsippet.
Opprinnelig nr 4 er gitt nr 4B.

7.1.6. Spesielle bygninger og eiendommer

I det følgende er vist eksempler på adressering av spesielle bygninger og eiendommer, men hvor likevel de grunnleggende prinsipper for vegadressering er brukt.

7.1.6.1 Kjøpesenter

Et kjøpesenter kan ofte ha en eller flere «hovedatkomster», og gjerne flere mindre atkomster direkte til enkeltbutikker. Det kan være hensiktsmessig å gi en «hovedadresse» til selve senteret, men det utelukker ikke egne adresser til direkteatkomster.

Skissen viser et kjøpesenter

Figur 7‑13 Kjøpesenteret er her gitt én adresse til hovedinngangen fra Torggata, men det er også gitt egne adresser til enheter/lokaler som har direkte atkomst fra Skomakergata.

7.1.6.2 Altan- og svalganghus med utvendig atkomsttrapp

En grunnleggende føring for adresseringen her, foruten selve kantprinsippet, er at «adressekoordinatene plasseres i trapp ved terrengnivå», jf. merknadene til matrikkelforskriften § 50 første ledd. I praksis vil dette som hovedregel bety at boliger i 1. etasje vil få tildelt unike vegadresser, mens boligene fra 2. etasje mv. vil ofte ha en felles vegadresse, med tillegg av bruksenhetsnummer som en del av den offisielle adressen. God skilting av bruksenhetsnummerne vil her være nødvendig.

 

eksempel felles trapp for to og to boliger i annen etasjeFigur 7-14 Eksempel som viser felles trapp for to og to boliger i 2. etasje. Deres offisielle adresse kan eksempelvis bli Bøgata 4-H0201 og Bøgata 4-H0202.

 

 

eksempel bygg med to trapper for alle boliger i annen etasjeFigur 7-15 Dette viser et eksempel på bygg med to trapper for alle boliger i  2. etasje. Det er likevel valgt adressering ut fra den ene trappa som hovedatkomst. At den felles trappa er gitt adressen Bøveien 4, kan sies å bryte med kantprinsippet, men er likevel valgt ut fra en skjønnsmessig vurdering. Forøvrig er kantprinsippet og prinsippet om nummerering av bruksenheter fulgt, se nærmere i kap. 8.3.1 om det siste.

 

alternativ adresseringFigur 7-16 Her vises en alternativ adressering i Bøveien med to definerte hovedatkomster. Vanlig kantprinsipp er fulgt for vegadressene, med et skjønnsmessig unntak for de to trappene. Boligene i 2. etasje er gitt bruksenhetsnummer med halvparten til hver trapp (hhv. Bøveien 4 og 18).

 

Samme prinsipp følges i bygg med flere etasjer og felles inngang, og med utvendig atkomst til boligene via altan eller svalgang. Det gis vanlige vegadresser til den enkelte bolig i 1. etasje, og det felles trappetårnet. Boligene i øvrige etasjer gis bruksenhetsnummer etter vanlige regler som en del av den offisielle adressen.

 

eksempel med felles trappetårn og bygg i tre etasjer.Figur 7-17 Et eksempel med felles trappetårn og bygg i tre etasjer.
Boligene i 1. etasje gis vanlige vegadresser.
Boligene i 2. og 3. etasje har felles vegadresse til trappetårnet og får i tillegg bruksenhetsnummer som en del av den offisielle adressen.

 



7.1.6.3 Husbåter mv.

I kaiområder tilrettelagt for beboelse i båter/husbåter, tildeles adressenummer ved fortøyningspunkter langs kaikanten. Skilting av adressenummer må foretas på kaia, ikke på båten.

 

Figur 7‑18 Eksempel på adressering i kaiområde tilrettelagt for båter/husbåter for beboelse.

7.1.6.4 Plasser

Ved åpne plasser som er definert som egen adresseparsell, kan adressering foretas for omkringliggende bygninger eller andre adresseobjekter. Dette forutsetter at tilstøtende adresseparseller slutter før den åpne plassen.

eksempel adressering omkring en åpen plass/torg

Figur 7‑19 Adressering omkring en åpen plass/torg. Det er her valgt en deling av plassen og startpunkt for adresseringen som bestemmer fordelingen av partall og oddetall.

7.1.6.5 Områder med flere mindre, interne veger

I en del boligområder kan det være nødvendig med en vurdering av hvor mange adresseparseller området skal deles inn i. Dette gjelder spesielt hvor det er flere mindre og interne veger, gjerne med felles parkeringsplasser.

alternativ løsning for adressering i område med flere mindre, interne veger

Figur 7-20 Her vises to alternative løsninger for adressering i område med flere mindre, interne veger.

I nederste alternativ er det i Heges vei utelatt nr. 5-11 for å få jevn nummerering på begge sider av veien. Ved atkomsten til området vil det uansett være hensiktsmessige med god skilting (områdeskilt).


Alternativ løsning for adressering i område med flere mindre, interne veger

7.1.6.6 Tekniske anlegg

Dette kan omfatte trafo-kiosker, pumpeanlegg, tilfluktsrom, mv. Spørsmålet er først og fremst om disse bør gis spesifikke adresser. Dette må være en skjønnsmessig vurdering ut fra hva som er hensiktsmessig.

7.2. Prinsipper for nummerering i områder uten klart vegsystem («områdeadresser»)

Adresseringsprinsippene i slike områder bør så langt som mulig følge de vanlige prinsippene for adressering, og adressene har samme struktur som ordinære vegadresser, med adressekode, adressenavn og adressenummer. Men adresseparsellene vil i slike områder ha mer preg av en flate så lenge det ikke fins et klart vegsystem. Dette vil være særlig aktuelt for spredte hytter, buer og støler i fjellet, for lokalsamfunn på øyer uten vegnett, for institusjonsområder, for isolerte gårdssamfunn og enkelthus.

For avgrensing av området for den enkelte adresseparsell, bør en legge vekt på naturlige og tradisjonelle skillelinjer og gjerne ta hensyn til hva som sokner til en parkeringsplass, kai, havn eller liknende. Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør likevel knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig.

Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheterFigur 7-21 Hyttene er her adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststien med utgangspunkt i den ene parkeringsplassen. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Eksempel 2 områdenavnFigur 7-22 Her er det gitt to områdenavn, og hyttene er adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststiene med utgangspunkt i de to parkeringsplassene. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Partall oddetallFigur 7-23 Det er også her benyttet vanlig adressering langs stien med partall/oddetall på hhv. venstre og høyre side. Også her vil det være hensiktsmessig med områdeskilt ved P-plassen.

Ved adressering i slike områder er det ofte viktig med områdeskilt ved hovedatkomsten til området (P-plassen, kai-område, mv.).

Når en bruker områdeadresser i store fjell- og skogsområder blir prinsippet det samme. Når en vil benytte områdenavn i slike tilfeller som adressenavn bør en vurdere om en ønsker å dele fjellområdet inn i kjente områdenavn brukt i dag, eksempelvis stølsområder, eller definere et større fellesområde som innbefatter flere hytte-/stølsområder. Her òg bør en etterstrebe en så logisk nummerering som mulig. Dersom kommunen ønsker at hytte/stølseiere i slike områder setter opp skilt bestående av både adressenavn og nummer står kommunen fritt til det, men kommunen kan ikke kreve at eier setter opp noe mer enn adressenummerskilt (jf. matrikkelforskriften § 57). Det er likevel verdt å merke seg at tildelte adresser i slike områder, vil være tilgjengelig som adresser i navigasjonstjenester selv om det ikke fins veger i området.

De samme vurderingene må en gjøre dersom en tenker seg adressering på øyer. En må vurdere om øya skal ha ett adressenavn eller om den skal deles inn i flere områder. Likeledes hvor en skal at utgangspunkt for nummereringen. Er det en naturlig kai/brygge bruker en den, hvis ikke kan en velge å starte nummereringen fra nord på øya og nummerere medsols langs stranden etter avstandsprinsippet eller å bruke stier som finnes.

I nyere hyttefelt er det etter hvert blitt mer aktuelt med vanlige veger til de enkelte hytter. Det vil dermed være naturlig å benytte vanlig vegadressering også i slike områder.

Er det ønskelig at adressene i områder uten vegsystem skal kobles til veg, parkeringsplass, kai eller liknende, må en i Vbase sammenheng legge inn en kort veilenke med området sin adressekode. Denne legges da inn på vegen som er innkjøringen til det aktuelle området. Da vil en ved bruk av navigasjonssystem bli ledet frem til dette «koblingsstedet».

Til toppen

Trenger du hjelp med denne siden?

Kontakt oss

Telefon 08.00-15.45
32 11 80 00
post@kartverket.no
 

Chat