– Kartverket er godt i gang med datakvalitetsarbeidet i matrikkelen. Vi anvender mytetesting i dette arbeidet. En myte er en hypotese, en kvalifisert gjetning om virkeligheten uttrykt som en påstand. Vi ønsker å komme til bunns i hvilke hypteser og gjetninger som finnes om matrikkelen, slik at vi kan forbedre datagrunnlaget med bakgrunn i hva vi finner ut av. Noen myter vil bekreftes, mens andre vil bli knust, sier prosjektleder Siri-Linn Ektvedt i Kartverket.

Hun sier at den metodiske tilnærmingen vil bidra til et bedre faktagrunnlag og kunnskap om datakvaliteten i matrikkelen, og bidrar til å synliggjøre hvilke tiltak som bør prioriteres først.

Styrke matrikkelen som nasjonal felleskomponent

Datakvalitetsarbeidet inngår i det treårige prosjektet, masterplan matrikkel, som skal se på tekniske, funksjonelle og kvalitetsmessige (økt datakvalitet) forbedringer av matrikkelen. Prosjektet ble startet i 2019. Arbeidet med de tekniske forbedringene var prioritert i fjor. I år er det to andre hovedomårdene som prioriteres. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har bedt Kartverket om å styrke matrikkelen som en nasjonal felles komponent, og at registeret skal holde et teknologisk forsvarlig nivå og kommunisere godt med andre registre i offentlig og privat sektor. Matrikkelmytene egner seg godt i arbeidet med datakvalitet. Noen myter er generelle som "matrikkelen inneholder all informasjon" eller "alt som står i matrikkelen er feil".

– Arbeidet med mytetesting går derfor ut på å samle myter, bakgrunnsinformasjon om disse og så teste dem. Etterhvert skrives de om til å inneholde de nødvendige elementene; hvem er bruker, hvilken konsekvens har det for bruker at datakvaliteten er lav, hvilke datafelt benyttes og i hvilke oppgaver er det bruker trenger god datakvalitet.Videre undersøker vi om resultatet av mytetestingen gir samfunnsnytte, sier prosjektlederen i Kartverket.

Workshops om myter

Det er allerede avholdt myte-workshop i Kartverket med interne og eksterne deltagere, og myte-workshop med prosjektets referansegruppe. Det er vitkig at myter om matrikkelen kommer opp til overflaten, slik at de kan bli testet og danne grunnlag for beslutninger basert på fakta. Å få bedre datakvalitet i matrikkelen handler om å gå grundig til verks.

– Kvalitetsarbeid er en krevende arbeidsprosess, der det gjelder å komme til bunns i hvem som bruker våre data, hvilke data de bruker og hva de bruker dem til. Vi må heve datakvalitet der det gir mest nytte. For vi kan ikke heve datakvalitet overalt – det er for kostbart. Matrikkelen har mange brukergrupper og bruksområder, og vi ser at det er viktig å ha en bred tilnærming når vi jobber med dette. Matrikkelen som nasjonal felleskomponent er viktig i digitaliseringen av Norge, og vi jobber systematisk for at registeret skal være funksjonelt og moderne for våre brukere i mange år fremover, sier prosjektleder Siri-Linn Ektvedt i Kartverket.