Hopp til innhold

Håndbok for navnebehandling

4 Saksbehandling og navnevedtak

4.1 Reising av navnesak

4.2 Høringsrunde

4.2.1 Foreløpig tilråding fra stedsnavntjenesten – gjelder alltid samiske og kvenske navn og ved behov norske navn

I områder med samiske og kvenske navn må saken sendes til stedsnavntjenesten for samisk og/eller kvensk. Stedsnavntjenesten skal vurdere om det fins samiske og/eller kvenske navn på objektet og gi en foreløpig tilråding om skrivemåte til kommunen før saken blir sendt ut på høring. Om grunnlaget for tilråding, se 4.3.1.

Der det ikke er behov for foreløpig tilråding, sender vedtaksorganet saken direkte til kommunen.

4.2.2 Kommunen

Det er kommunen som organiserer og samordner den lokale høringa, jf. § 8 i loven. Kommunen annonserer saken, slik at folk kan komme med sine synspunkter. Den skal også sende saken til lokale organisasjoner med særlig tilknytning til navnet, f. eks. historielag, mållag, grunneierlag, velforeninger m.m. for å få uttalelser. Er det en kommunal navnekomité, vil den få oversendt saken. Grunneiere/festere skal tilskrives dersom det er foreslått skrivemåte av navn på deres eiendom (bruksnavn). Kommunen ønsker gjerne selv å uttale seg om navn innen kommunen.
Kommunen sender de innkomne høringsuttalelsene og sine egne til stedsnavntjenesten.

Kommunen skal ha en tidsfrist på minst 2 måneder. Også andre som har rett til å uttale seg i navnesaka (jf. loven § 8 tredje og fjerde ledd), skal ha en tidsfrist på minst 2 måneder fra de får saka, jf. forskriften § 8 andre ledd. Om noen trenger en lengre frist, må kommunen be om dette skriftlig.

4.2.3 Navn som gjelder flere kommuner/fylker. Samordning

Noen ganger er det slik at flere kommuner eller fylker blir berørt av et navnevedtak. Det kan skje i forbindelse med navn på grensefjell, elver, nasjonalparker m. m. Da vil vedtaksorganet sende saken samtidig til de berørte kommunene og fylkeskommunene og se til at alle får gitt sine høringsuttalelser. Når mer enn én kommune er berørt, har fylkeskommunen(e) rett til å uttale seg.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

4.2.4 Grunneiere

Siden sommeren 2015 har grunneier hatt rett til å fastsette skrivemåten av navnet på egen eiendom (eget bruk). Hovedregelen er fortsatt at vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal være retningsgivende for bruksnavn som er identisk med gardsnavnet, eller der gardsnavnet går inn som en del av bruksnavnet. Men dersom grunneier kan dokumentere at skrivemåten han/hun ønsker på eget gardsbruk eller eiendom, har vært i offentlig bruk som bruksnavn, kan grunneieren avgjøre skrivemåten. Kartverket skal fortsatt være formelt vedtaksorgan.
Skrivemåten av bruksnavnet kan i disse tilfellene bli vedtatt uten lokal høring. Men grunneieren kan be om å få tilråding fra stedsnavntjenesten i Språkrådet. Se lovens §§ 5 og 8.

Se vedlegg F og G.

Fraskilte tun på gardsbruk
Det nye bruksnummeret blir navnløst ved opprettelsen av nytt bruksnummer. Folk forbinder det nye bruksnummeret, der tunet ligger, med det gamle navnet.
Intensjonen i lov om stadnamn er at bruket med det nye bruksnummeret i slike tilfeller skal ha det nedarvete bruksnavnet. Dermed kan ikke eieren selv velge navn etter § 5 fjerde ledd i loven. Selv om bruket får et nytt bruksnummer, er det i realiteten ikke nyopprettet.

4.2.5 Lokale lag og organisasjoner

Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder stedsnavn som organisasjonen har særlig tilknytning til.

4.2.6 Privatpersoner

Det kan også komme inn uttalelser fra privatpersoner. Disse kan inneholde nyttige og interessante opplysninger for stednavntjenesten og for vedtaksmyndigheten.

 

4.3 Vedtak

4.3.1 Høringsuttalelser. Tilråding fra stedsnavntjenesten

Etter å ha mottatt uttalelsene fra høringsrunden utarbeider stedsnavntjenesten tilråding om skrivemåte til vedtaksorganet. Forslaget om skrivemåte bygger på det stedsnavntjenesten vet om navnet: betydningen av navnet, den lokale, nedarvede uttalen av navnet og om skrifttradisjon knyttet til navnet, og på hva stedsnavnloven sier om normering av stedsnavn. Vedtatt skrivemåte og tidligere normeringspraksis av sammenliknbare navn i det aktuelle området vektlegges også. Opplysninger som er kommet i høringsrunden kan føre til at stedsnavntjenesten gir en annen tilråding i denne omgangen enn i den første, i tilfeller der det har vært en foreløpig tilråding (hvis saken gjelder samiske eller kvenske navn og i særtilfelle norske navn).

4.3.2 Vedtak

Se kapittel 1, avsnitt 1.1.2, punkt 4.

Tilråding
Til støtte for vedtaksorganet foreligger tilråding fra stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenesten har den navnefaglige ekspertisen, og deres tilråding må tillegges stor vekt.

Høringsuttalelser
Den stedsnavnansvarlige skal vurdere høringsuttalelsene, som skal følge saken, og vurdere dem etter hva stedsnavnloven sier. Særlig må saksbehandleren ta hensyn til uttalelse fra kommunen og hva eier/fester uttaler i saker som omhandler tradisjonelle gårdsnavn og bruksnavn. De lokale høringsuttalelsene skal følges så lenge de tilfredsstiller lov og forskrift. I tilfeller der den stedsnavnansvarlige ønsker å etterkomme et lokalt ønske, og det kan være tvil om dette er i tråd med lov eller forskrift, involveres seksjonsleder for stedsnavn. Se pkt. 1.1.2 Retningslinjer, underpunkt 4.

Lov om stadnamn
Hovedregel

  1. Lovens § 4, første ledd: «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.»
  2. Som hovedregel skal en følge de formene (hoved- eller sideformer) i nynorsk eller bokmål som ligger nærmest uttalen når det gjelder norske navn.
  3. Lovens § 4, tredje ledd: «Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta.»
  4. Det skal tas hensyn til tidligere normeringspraksis.

Presiseringer/unntak

  1. Lovens § 4, andre ledd:
    «Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp.»
  2. Forskriftens § 1, første ledd:
    «Stadnamn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskriving, når ikkje anna følgjer av reglane nedanfor. Stadnamn som inneheld utdøydde eller uklare språkelement, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskrivingsprinsipp.»
  3. Forskriftens § 3, første ledd: "Skrivemåten av norske stadnamn skal følgje den rettskrivingsforma eller regionale samleforma som passar best med den nedervde lokal uttalen. Lokale dialektformer kan veljast når særlege grunnar talar for det." Rettskrivingsformer og regionale samleformer har altså samme juridiske status. Se mer om dette i "Utfyllande reglar om skrivemåten av norske stadnamn."

Se ellers lov om stadnamn § 4 Reglar om skrivemåten, og merknadene til denne paragrafen, samt Forskrift om stadnamn.

Vedtaket skal som utgangspunkt gjøres etter rettsreglene på avgjørelsestidspunktet.

Spesielle regler for bruksnavn
Se avsnitt 4.2.4 Grunneiere.

Retningsadjektiver o.l.
Se vedlegg B, Ord for retning og størrelse i samband med stedsnavn.

Samordning
Der flere fylker og flere navneansvarlige er involvert, må de navneansvarlige samordne vedtaksprosessen og komme fram til ett felles vedtak på vegne av Kartverket.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

4.3.3 Vedtaksbrev

Når vedtak er gjort, skal det sendes ut vedtaksbrev. Malene vil ligge i Kartverkets samhandlingsportal under Stedsnavn eller i Arken. Bruk brevmalen til det aktuelle fylkeskartkontoret. Mottakere av vedtaksbrev er kommunen, Språkrådet, ev. fylkeskommunen og andre etater avhengig av hvilke navneobjekt det er snakk om. Brevet blir skrevet av den navneansvarlige og lagt i Arken, under navnesak i riktig kommune. Derfra blir det hentet fram av fylkeskartsjef, som skriver under på vedtaksbrevet og sender det til adressatene fra sitt kontor. I saker som involverer flere fylkeskartkontorer, skal begge/alle fylkeskartsjefer skrive under på vedtaksbrevet.

4.3.4 Navnesaksskjema

Det kan sendes ut navnesaksskjema sammen med vedtaksbrevet. Det skal påføres år, sak og løpenummer, samt nummer og navn på kommunen. Videre må disse kolonnene være utfylt: navneenhets-ID, løpenummer, koordinater, navnetype og vedtak. Normalt skal også disse kolonnene være utfylt: skrivemåte i offentlig bruk, skrivemåteforslag, høringsuttalelse, tilråding, skrivemåtestatus og statusdato. Skjemaet arkiveres i Arken på samme sted som vedtaksbrevet.

4.3.5 Vedtak gjort av andre vedtaksorganer

Kartverket skal ha melding om navnevedtak gjort av andre vedtaksorganer, for å kunne legge inn vedtakene i SSR. Innmelding av vedtaket skal inneholde de opplysningene som er gjengitt i forskriftens § 13. Som offentlig organ og bruker av stedsnavn har Kartverket klagerett på andre vedtaksmyndigheters navnevedtak. Men vi er tilbakeholdne med å klage. Vedtak som går på tvers av tidligere fattede vedtak, bør vi imidlertid reagere på.

4.3.6 Vedtak av navn på verneområder

Kartverket og Miljødirektoratet har utarbeidet en rutine for avklaring av navnevalg og fastsetting av skrivemåten på navn på verneområder.

Når Miljødirektoratet sender tilrådning om vern til Klima- og miljødepartementet, omtaler de navnsetting på verneområdet særskilt. Ved vedtak om vern skal den prioriterte/vedtatte skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister (SSR) benyttes. Kartverket, i samråd med utredende myndighet (Fylkesmannen) og stedsnavntjenesten, vurderer behovet for å reise navnesak etter lov om stadnamn. Det skal fremgå av tilrådningen om det er reist navnesak. Dersom det er reist navnesak som ikke er avsluttet før tilrådning om vern, tar Miljødirektoratet forbehold om navn og skrivemåte.

Klima- og miljødepartementet sender melding om vernevedtak til Kartverket for tinglysing og for registrering av navnet i SSR. Dersom navnesak medfører endring i navn på verneområder etter vernevedtak, gjennomfører Miljødirektoratet forskriftsendringssak. Miljødirektoratet er ved delegeringsvedtak 04.10.2014 gitt myndighet til å endre navn på verneområder, jf. naturmangfoldloven § 34 sjette ledd.

Hvis det er Kartverket som skal gjøre vedtak i den relaterte navnesaken, sender vi brev om det til Miljødirektoratet, med beskjed om at forskriftsteksten kan endres. Vedtaksbrevet i navnesaken og rutinen for avklaring av navnevalg og skrivemåte skal legges ved.

 

4.4 Innlegging i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og matrikkelen

4.4.1 Registrering i SSR. Skrivemåtestatus

Når vedtak er gjort, skal vedtatt skrivemåte umiddelbart legges inn i SSR. Navnevedtak som blir gjort etter normal saksgang, får koden V – Vedtatt, mens samlevedtak får koden S – Vedtatt (samlevedtak). Vedtaksdato er samme dag som vedtaksbrevet blir skrevet. Det kan noen ganger være aktuelt å vente med å sende ut vedtaksbrev og navneliste til etter at vedtakene er lagt inn i SSR.

For innlegging og behandling av stedsnavn i SSR, se kapittel 6.

4.4.2 Navnetypebetegnelser i kombinasjon med stedsnavn

Når stedsnavnet er brukt i sin hovedfunksjon, bruker vi ikke navnetypebetegnelse i tillegg til navnet (f. eks. bruk/gård, grend, tettsted, by, område, land).
Eks.: Vollan, Åsgrenda, Hommelvik, Tromsø, Varanger osv.

Når et stedsnavn er tatt i bruk som navn på institusjon, bygning, anlegg, konstruksjon, kommune, fylke osv. tas typebetegnelsen (funksjonsordet) med. Det er her ikke naturlig at det egentlige stedsnavnet står alene. Eks. Norderhov kirke, Vang skole, Færder fyr.

4.4.3 Tradisjonelle navn og nye funksjoner

Av og til blir det igangsatt ny virksomhet på et sted som har et tradisjonelt navn fra før. F.eks. kan ei opprinnelig seter bli ombygd til turisthytte. Da beholder stedet sitt opprinnelige, tradi-sjonelle navn med sin opprinnelige typebetegnelse, og Kartverket bestemmer skrivemåten. I tillegg kan vi opprette et nytt objekt med den samme koordinatbestemmelsen, men med ny typebetegnelse, i dette tilfellet turisthytte. Her er navnet privat, og eier bestemmer skrive-måten.

Turisthytter og hoteller får ofte nye navn ved eierskifte. På kartet er det derfor praktisk å benytte det tradisjonelle navnet og markere serverings-/overnattingssteder med symboler. Et par eksempler er Kongsvoll (Kongsvold Fjeldstue) i Oppdal kommune og Smukksjøsæter (Smuksjøseter fjellstue) i Sel kommune.

4.4.4 Oppretting i matrikkelen

Når det er gjort vedtak på adressenavn (gate-/vegnavn, inkl. såkalte områdenavn), adressetilleggsnavn og kretsnavn (grunn-, valg-, skolekrets og kirkesokn), skal den vedtatte skrivemåten legges inn i matrikkelen, og adressenavn i SSR vil bli oppdatert fra matrikkelen.

Koblingen mellom SSR og matrikkelen var klar i mai/juni 2019, se informasjon på Kartverkets nettsider.
Dette betyr bl.a. at adressenavn kun skal føres i matrikkelen. Registreringer (ny, endring eller sletting) av adressenavn blir overført til SSR, og disse blir sjekket inn i SSR av Kartverket. For kommuner som bruker klienter fra NOIS eller Norkart, ber vi om at registrering (ny, endring eller sletting) av veg utføres i Kartverkets klient, da innmeldingene ellers vil være mangelfulle. Kartverket trenger vedtaksdatoen samt koordinater, evt. at dette skjer gjennom avmerking på kart.
Vedtak om adressenavn skal fortsatt sendes til bl.a. Kartverket, jf. forskrift om stadnamn § 9 Vedtak, fjerde ledd.

Vedtak på bruksnavn legges inn i SSR, og bruksnavn i matrikkelen vil bli oppdatert fra SSR.

  

4.5 Klageordningen

Vedlegg

Til toppen