Hopp til innhold

Håndbok for navnebehandling

1 Innledning

1.1 Generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål

1.1.1 Innledning

Lov om stadnamn ble vedtatt av Stortinget 18.05.90. Den trådte i kraft 01.07.91. Det er seinere gjort endringer med virkning fra 01.08.06, 01.07.15 og 01.07.2019.

Kartverket er spesielt nevnt i to sammenhenger i loven og forskriften:

§ 7 Avgjerder
§ 14 Stadnamnregister (Sentralt stedsnavnregister, SSR) og forskriftens § 13 Sentralt stadnamnregister

1.1.2 Retningslinjer

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål. Pkt. 4 ble endret av ledermøtet 25.05.99. En presisering til pkt. 4 (siste linje i punktet) ble vedtatt av Navnerådet 25.10.00. Pga. endringer i loven etter dette er retningslinjene endret. I tillegg er begrepet kartdata innført.

  1. Alle enheter i Kartverket kan be om at det reises navnesak. Navnesaken reises gjennom den enheten som har rett til å gjøre vedtak (det enkelte fylkeskartkontor) eller oversendes annet offentlig organ (jf. lovens § 7 Avgjerder) hvis vedtaksmyndigheten ligger utenfor Kartverket.
     
  2. Det er en langsiktig målsetting for Kartverket at samme stedsnavn skal ha lik skrivemåte på alle kartserier og kartdata fra Kartverket.
     
  3. Kartverket er vedtaksmyndighet etter § 7 i loven. Det innebærer at Kartverket har en todelt oppgave knyttet til stedsnavn. Som kart- og dataprodusent er det vår oppgave å publisere stedsnavn til bruk som adresse/etikett. Dokumentasjon av stedsnavn i kart, kartdata og register har også en viktig kulturell funksjon som Kartverket må ivareta, i egenskap av vedtaksmyndighet. Kartverket selv har imidlertid ingen spesielle språkpolitiske interesser i saken utover det som måtte være pålagt utenfra.
     
  4. Navnevedtak gjøres på grunnlag av en begrunnet anbefaling fra statens navnekonsulenter og høringsuttalelser fra kommuner o.a. som har uttalerett (jf. § 8). Når navnevedtak skal gjøres i Kartverket, vil de lokale høringsuttalelsene tillegges stor vekt. Anbefalingen fra navnekonsulentene eller en annen skrivemåte (f.eks. et kompromiss mellom anbefalingen og de lokale høringsuttalelsene) skal velges når de lokale høringsuttalelsene ikke tilfredsstiller lov eller forskrift (regler om skrivemåten, nedarvet lokal uttale, tidligere normeringspraksis osv.). Seksjonsleder for stedsnavn skal alltid involveres når man ønsker å følge en lokal høringsuttalelse og det kan være tvil om denne tilfredsstiller lov eller forskrift. Hvis nødvendig tar seksjonsleder saken opp med overordnet ansvarlig for oppgaven (avdelingsdirektør i matrikkel-  og stedsnavnavdelingen) som også involverer juridisk direktør.
     
  5. Når enheter i Kartverket mottar brev med "klage" på navn som var i bruk da loven trådte i kraft (ikke klagesak etter loven), skal saken oversendes den som har vedtaksrett etter § 7, for behandling:
    - nyere" bruksnavn: eier eller fester
    - navn på kommunale gater, veier, parker, torg, bydeler, boligfelt, anlegg o.l.: vedkommende kommune 
    - navn på fylkeskommunale veier, anlegg o.l.: vedkommende fylkeskommune
    - andre navn: oversendes aktuell stedsnavnansvarlig
     
    (Tvil om hvem som skal fastsette skrivemåten avgjøres av Kulturdepartementet, jf. § 7, 5. ledd.)
     
  6. Ved muntlige henvendelser, opplyses at loven forutsetter skriftlig behandling. Samtidig opplyses om hvem saken skal sendes til (se pkt. 5).
     
  7. Når andre organ har gjort navnevedtak, har Kartverket klageadgang etter § 12 i loven. Kartverket vurderer å klage når vedtaket avviker fra navneformer brukt av Kartverket, bryter med våre interne retningslinjer eller bryter med reglene i lov, forskrift og utfyllende regler for skrivemåten av stedsnavn. Kartverket skal som hovedregel klage når vedtaket avviker fra et vedtak Kartverket selv har gjort.

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok at det enkelte fylkeskartkontor blir tillagt vedtaksretten for navn.

1.1.3 Navneråd

I perioden fra 30.05.1991 til 17.12.2019 hadde Kartverket et navneråd for å følge opp arbeidet med vedtak og stedsnavnregisteret.
 

1.2 Retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak

Som offentlig organ, kan Kartverket reise navnesak etter § 7.

1.2.1 Prioriterte områder ved reising av navnesak

  • “store”/viktige navn som brukes offentlig i mange sammenhenger (kart, skilt, adresser osv.) og/eller som brukes i ulike funksjoner, og der skrivemåten ikke er ensartet
  • henvendelser fra kommunene, Vegvesenet og andre offentlige etater
  • nye navn som ønskes inn i kartdataene, og som ikke er i offentlig bruk fra før (se 1.2.9), eller har en “tvilsom” skrivemåte i offentlig bruk
  • navn vi er bedt spesielt om å se på (under synfaring/befaring/feltarbeid, ved brev, inn-meldinger osv.)
  • samlevedtak (se 1.2.8)

1.2.2 Navn som ikke har vært i offentlig bruk tidligere

Kartverket må reise navnesak når "nye" navn skal tas i bruk. Unntak: Se 1.2.9 siste punkt.

1.2.3 Navnebruk i andre offentlige etater

Kartverket bør reise navnesak når det er avvik i navnebruk mellom Kartverket og andre offentlige etater.

1.2.4 Forskjellig navnebruk på kartserier og kartdata i Norge

Som en målsetting bør Kartverket reise navnesak når samme stedsnavn har forskjellige skrivemåter på kartserier og kartdata utgitt av Kartverket.

1.2.5 Innarbeidet skriftlig praksis

Kartverket bør være tilbakeholdent med å reise navnesak når det foreligger en enhetlig praksis.

1.2.6 Feil

Kartverket bør reise navnesak for å få rettet opp feil, dvs. når skrivemåten bygger på en feil-tolking av stedsnavnet. Forskjellige skrivemåter som har sin bakgrunn i forskjellige normeringsoppfatninger regnes ikke for "feil". Se 1.3.5 for opplysning om hvilke feil som kan rettes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) uten at det reises navnesak.

1.2.7 Forholdet til produksjon av kartdata

I forbindelse med produksjon av kartdata reises navnesaker etter prioriteringene i 1.2.1.

1.2.8 Samlevedtak

Samlevedtak bør benyttes der det er faglig forsvarlig (for naturnavn og seternavn, aldri for bruksnavn). Når det er fattet vedtak for skrivemåten av et navneledd (f.eks. Brei(d)- eller -vatn/vann) i en administrativ enhet (kommune eller mindre) og dialektområde, kan fremtidige saker som gjelder samme navneledd, relateres til dette uten å kjøre hele saksprosessen. I vedtaksbrevet vises til det tidligere vedtaket. Det må i hvert samlevedtak foreligge lister over hvilke navn samlevedtaket skal gjøres gjeldende for, med opplysning om objekttype og stedfesting. Samlevedtak og normering registreres i SSR som beskrevet i brukerveiledning, saksnummer genereres i applikasjonen som beskrevet.

1.2.9 Navn det ikke er nødvendig å reise navnesak på

  • Navn som allerede var i offentlig bruk før 01.07.1991 (på kart, skilt osv.) og hvor skrivemåten er uproblematisk. Med ”uproblematisk” menes her at skrivemåten er i samsvar med gjeldende regelverk for normering av stedsnavn i offentlig bruk, og at det ikke forventes reaksjoner på at navnet tas i bruk i nye produkter/sammenhenger. Dersom det samme navnet skal tas i bruk på nye navneobjekter, som f.eks. adressenavn, tettbebyggelse, boligfelt osv., skal kommunen kunngjøre navnevalget. Navnet skal alltid sendes til Språkrådet for vurdering. Språkrådet avgjør om det er nødvendig å reise navnesak etter lov om stadnamn.
  • Navn på private institusjoner/anlegg, for disse er ikke omfattet av lov om stadnamn. Om nødvendig må det innhentes opplysning fra navnets “eier” om rett skrivemåte.
  • Se Forenklet rutine i behandlingen av stedsnavn, vedlegg H til kapittel 6.
  • Bruksnavn etablert etter 01.01.1980 som ikke har et nedarvet navn. Eieren eller festeren kan selv velge navn og fastsette skrivemåten av navnet på nyopprettede bruk og på bruk som ikke har et nedarvet navn, jf. § 5 fjerde ledd i lov om stadnamn.
  • Når det oppstår strid om hva som er rett stedsnavn (ikke skrivemåte) på et sted, eller det kommer melding om at stedsnavnet er feil plassert. I slike tilfeller må det undersøkes hvor stedsnavnet tradisjonelt hører hjemme. Lokale navnesamlinger, bygdebøker, gamle kart, andre historiske kilder, grunneiere og lokale kjentfolk kan bidra til å klarlegge tradisjonell bruk. Kommunen og Språkrådet involveres ved behov. Navnesak etter lov om stadnamn kan benyttes til å avgjøre saken dersom slike undersøkelser ikke gir et avklarende svar.
     
Til toppen