Hopp til innhold

Bruker du Efs? Dette må du lese

1 Vedlegg til Efs

Vedleggene vil bli utgitt i sin helhet i første utgave av Etterretninger for sjøfarende (Efs) hvert år.

Det er viktig at du som sjøfarende jevnlig leser disse vedleggene, da endringer kan forekomme.

Kartverket understreker at det er den komplette pdf-versjonen av Etterretninger for sjøfarende (Efs) som er den offisielle utgaven. Profesjonelle brukere er selv ansvarlig for å laste ned pdf-utgavene av Efs fra nettjenesten på kartverket.no/efs.

Kvalitet i norske sjøkart og ENC

Kartverkets sjødivisjon har som målsetting at hele kysten skal være dekket av sjøkart basert på et moderne kartgrunnlag. I Hordaland og i områder i Nord-Norge er det fremdeles sjøkart som delvis er basert på sjømåling som er over 100 år gammel.

Det er Kartverkets prioriterte oppgave å måle opp disse områdene på nytt og utgi nye utgaver av disse sjøkartene.

Kvalitet i norske sjøkart og ENC-er rundt Svalbard

Alle gyldige sjøkart på Svalbard er nå utgitt i WGS84. Eldre sjøkart er ugyldige.

Kartverket minner for øvrig om at papirkartene i området har målestokk 1:100 000 eller mindre og at det er disse som ofte ligger til grunn for eventuelle elektroniske kart i disse farvannene.

For generell orientering om kartkvaliteten rundt Svalbard henvises til publikasjonen Den norske los, bind 7 og til informasjon i det enkelte sjøkart.

Kystkonturen kan være beheftet med betydelige feil. Dertil kommer at tettheten av farvannets oppmåling i flere områder er slik at uoppdagede grunner ikke kan utelukkes.

Ved navigering må det utvises ekstra stor forsiktighet ved seilas i farvannene rundt Svalbard. Navigatøren bør i overensstemmelse med etablert navigasjonstradisjon benytte alle tilgjengelige hjelpemidler (herunder radar), sammenholde observasjonene fra hjelpemidlene fortløpende, holde skarp utkikk og generelt sørge for at seilasen til enhver tid foregår med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.

Bruk av elektroniske kart fritar ikke navigatøren for disse arbeidsoppgavene og krever således den samme profesjonelle og kritiske holdning som ved tradisjonell navigasjon ved hjelp av papirkart.

Endringer i brefronter og kystkontur – isbreer brukt i forbindelse med overettméd

Brefronter mot sjøen er under stadig endring. Et generelt trekk er at brefrontene trekker seg tilbake, eksempelvis foreligger det observasjoner hvor brefrontene de siste tiårene har trukket seg tilbake 100-talls meter.

Det er også vanlig at isbreene har kortere perioder med stor fremrykning ("surging glaciers"). Da flytter store mengder is seg nedover fra de øverste delene av breen, og nærmest kollapser i bakkant. Dette fører til at høydekurver og terreng på og nær breen ikke alltid er korrekt i kartet. Et eksempel er Fridtjovbreen i van Mijenfjorden som fra høsten 1995 og de neste to og et halvt år rykket fram omlag fire kilometer.

I kartene kan brefrontene mot sjøen være tidfestet til et bestemt år, men i mange tilfeller mangler slik informasjon. Endringer i brefrontene kan medføre at det er et betydelig avvik mellom faktisk brefront og den som er vist i kartet. I områder hvor brefrontene har trukket seg tilbake i forhold til den som er angitt i sjøkartet finnes ingen dybdeinformasjon.

Kystlinjen ellers kan også skifte – særlig ved store elveutløp. Brukerne må være oppmerksomme på disse forholdene og utvise stor aktsomhet ved navigering i nærheten av brefronter og ved store elveutløp.

Isbreer kan være benyttet som referanse i forbindelse med overettméd. Dette kan være gamle og kjente referansepunkter som har vært benyttet gjennom årtier. Endringer i form og utstrekning av isbreene kan imidlertid medføre at referansepunktet endres. Hvor isbreer benyttes som referansepunkter må disse brukes med stor forsiktighet.

Ikke sjømålte områder

Sjømålingen på Svalbard er ikke sluttført. Det er store områder som ikke er sjømålt. Dette fremkommer i sjøkartet som hvite områder avgrenset med en rød stiplet advarsellinje. Teksten «Unsurveyed» er anført.

Navigasjon i disse områdene frarådes på det sterkeste, selv om det er anført enkelte dybdetall og grunner der. Områdene skal likevel anses som ikke sjømålt.

Områder innenfor 50 meters dybdekurve for områder med eldre sjømåling er usikre. Også her frarådes all navigasjon.

I nymålte områder på Svalbard stopper sjømålingen ved 3 meters dybde. Områder som er grunnere enn 3 meter er ikke sjømålt.

Se for øvrig advarseltekst og kildediagram i kartene.

Blanding av nye og gamle dybdedata

For å sikre optimal bruk av ressursene har Kartverket gjennomført en omfattende ekstern markedsundersøkelse for å få brukernes vurdering av hvordan sjømålingen og utgivelse av nye sjøkart i gjenstående områder skal prioriteres. Anbefalingene i denne markedsundersøkelsen følges i Kartverkets produksjonsplaner. Dette innebærer at oppmålingen av en del områder vil bli utsatt inntil videre, og man vil derfor få en blanding av nye og gamle dybdedata innenfor en og samme ENC eller ett og samme sjøkart.

1.1 Benevnelser brukt ved utgivelse av sjøkart

Teksten er i henhold til den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) sin publikasjon S-4 "Chart Specifications of the IHO", Section B-100, pkt. 128.

Nytt kart

Et «nytt kart» er første utgivelse av et kart som enten:

  • Dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk.
  • Omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart.
  • Omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart (med hensyn til symboler og generell presentasjon)
  • Omfatter adoptering av et internasjonalt (INT) kart, eller nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon.

Et nytt kart vil gjøre en eventuelt eksisterende utgave av kartet ugyldig.

Ny utgave

En ny utgave av et eksisterende kart vil inkludere endringer viktig for navigasjon i tillegg til de som tidligere er kunngjort i Etterretninger for sjøfarende (Efs).
Det presiseres at betydelige deler av kartet forblir uendret. Kartnummeret forblir normalt uendret, unntatt ved tilføyelse av INT nummer når sjøkartet blir INT-kart.
Et kildediagram/pålitelighetsdiagram som inneholder detaljer om måledata er påtrykt kartet. Et kildediagram/pålitelighetsdiagram kan dog ikke alltid reflektere visse omfattende endringer som for eksempel
endret symbologi, bøyesystemer eller lykter.

En ny utgave vil gjøre eksisterende utgave av kartet ugyldig.

Til toppen