Det viser rapporten «Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100» laget av Nansensenteret/Bjerknessenteret og Kartverket, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Rapporten beskriver hvordan havnivået kan komme til å stige langs norskekysten i dette århundret, og hvordan det vil påvirke stormflonivåene.

- Denne rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag og er et viktig bidrag til å forstå havnivåendringene vi opplever i nåtid, men også framover. Det sier Per Erik Opseth, direktør i geodesidivisjonen i Kartverket.

Resultatene er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels femte hovedrapport, og beregninger er gjort for hver norske kystkommune.

Havet stiger og landet hever seg

Havet stiger fordi vannet utvider seg når det blir varmere, og fordi is på land smelter og renner ut i havet, som følge av global oppvarming.

Stigning i havnivået vil variere mellom ulike verdensregioner, og også mellom ulike kystregioner i Norge.

Samtidig som havnivået øker, stiger landet i Norge og veier noe opp for høyere havnivå. Landhevningen skyldes at isen som tynget ned jordskorpen under istiden, er borte.

- Under istiden presset tung is landet ned. Etter at isen smeltet, har vi fått en gradvis heving av landet som fremdeles pågår. Det er forskjellene i landhevingen som gir forskjellene i effekten av det stigende havnivået, forklarer Opseth.

Det relative havnivået, eller vannstanden, stiger raskere langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge, fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og utenfor Midt-Norge. 

Endring i vannstanden er stigning i havnivå minus landheving.

For store deler av norskekysten stiger havet i dag raskere enn landet. Dersom havnivåstigningen fortsetter å akselerere, vil stadig flere steder oppleve stigende vannstand.

Klimagassutslipp avgjør

Hvor stor økning i havnivå vi kan forvente langs norskekysten i dette århundret, er avhengig av utviklingen i klimagassutslipp og økningen i global oppvarming.

Rapporten vurderer endringene i havnivå i forhold til tre utslippsbaner: lav, middels og høy.

Fram mot år 2100 vil en liten global oppvarming øke vannstanden med mellom minus 10 og pluss 30 cm, avhengig av hvor du er i Norge.

Med stor global oppvarming forventes det at vannstanden vil øke med mellom 20 og 60 cm. Nivåer opptil 30 cm høyere enn dette er også sannsynlig.

Uten nye klimatiltak, som reduserer verdens klimagassutslipp, kan Sørlandet og Vestlandet i verste fall forvente 30 cm høyere vannstand i 2050, og opptil 80 cm høyere mot slutten av århundret sammenliknet med gjennomsnittet i perioden 1986-2005.

Usikkerhet om smelting av is

Smelting av ismasser på land og oppvarming av havet er de viktigste årsakene til økt havnivå. Smelting på overflaten av iskappene er en godt kjent prosess, men kunnskapen om bevegelsene i iskappene er det lite forståelse/kunnskap om. Dersom iskappene i Antarktis kollapser før 2100, kan det gi et betydelig tillegg, men det er på nåværende tidspunkt ikke nok kunnskap og forståelse om disse prosessene til å beregne om og når dette vil skje, eller hvor mye havnivåstigning det vil bety.

Smelting av iskappen på Grønland kan få betydelig konsekvenser for verdens havnivå, men vil ikke ha like stor innflytelse på havnivået langs norskekysten.

Høyere stormfloer og oftere oversvømmelser

Høyere vannstand kan få konsekvenser for bygninger og annen infrastruktur, og landskap og natur nær vannkanten, men sårbarheten som følge av høyere vannstand er størst i forbindelse med episoder med kraftig stormflo.

Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og vind presser store vannmasser inn mot land.

Konsekvensene av stormflo vil bli større i framtiden på grunn av den generelle havnivåstigningen. Nivået på stormfloene vil stige, og antall oversvømmelser over for eksempel kaikanter vil derfor øke.

Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert tohundrede år, inntreffe langt oftere framover mot år 2100. Hyppigheten vil variere fra sted til sted.

Om 50 år kan for eksempel Stavanger og Bergen vente seg at dagens 200-års stormflonivå inntreffer hvert år (det vil si en hel meter over vanlig høyvann). Mest sårbare for stormflo er lavtliggende områder med stor befolkningstetthet.

Høyere stormfloer vil føre til at flere områder enn i dag blir utsatt for oversvømmelser i framtiden. Og i områder som allerede opplever oversvømmelser ved stormflo, vil hyppigheten øke dramatisk.

Klima i Norge 2100

Beregningene av stigning i havnivå og stormflo inngår som et bidrag til rapporten «Klima i Norge 2100» som presenteres på en konferanse om klimatilpasning 22.september.  

Basert på «Klima i Norge 2100» vil Norsk klimaservicesenter (KSS) i etterkant blant annet utarbeide klimaprofiler for hvert fylke for flere klimavariabler.

Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt (MET), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Uni Research.

På nettsiden Se havnivå, som er Kartverkets informasjonstjeneste om havnivå og vannstand, vil resultatene fra rapporten inngå fra 22.september. Her kan man blant annet finne framtidig havnivå for hele norskekysten.