For å kunne bestemme høyder og dybder må vi ha noe å referere til – et nullnivå. I Norge finnes det flere ulike referansenivå, og langs kysten er de viktigste middelvann, laveste og høyeste astronomiske tidevann, sjøkartnull, normalnull 2000/1954, middel høyvann og de ulike gjentaksintervallene for høy- og lavvann. Sammenhengen mellom de ulike nivåene varierer fra sted til sted på samme måte som tidevannet. Den best tilgjengelige informasjonen om dette finner du ved å søke på ønsket sted på Se havnivå og deretter gå til «Vannstandsnivå».

Illustrasjonen viser sammenhengen mellom de ulike referansenivåene for høyder og dybder. Klikk på bildet for å se større versjon (åpnes i nytt vindu).
Illustrasjon som viser de ulike referansenivåene i forhold til hverandre og omverdenen

Middelvann

Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted over en periode på 19 år. Det beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall over en periode på 19 år, fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år.

Dagens middelvann er beregnet over perioden 1996 til 2014.

Sjøkartnull

I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull. Sjøkartnull er altså nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, og fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).

Normalnull 2000/Normalnull 1954

Høydesystemet som brukes i landkart omtales som «Normalnull», og dette er referansen som ligger til grunn når man angir hvor mange meter over havet (moh.) for eksempel et fjell eller en innsjø ligger. Normalnull 2000 er det nye nasjonale høydesystemet som erstatter Normalnull 1954.

De to systemene er definert på forskjellige måter, og det er derfor viktig å sjekke hvilket normalnull en høyde er gitt til. Normalnull 1954 er som navnet antyder et 60 år gammelt system. Dette høydesystemet inneholder betydelige mangler og svakheter, og enkelte steder er høydeangivelsene mer enn 30 centimeter for lave.

Innføringen av NN2000 startet i 2011 og pågår fortsatt.

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT)

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT) er den laveste mulige vannstanden uten værets virkning (det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT)

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT) er den høyeste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

HAT er referansenivå for høyder på broer, luftspenn og lignende.

Middel høyvann

Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år.

Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall

De ulike gjentaksintervallene for høyvann og lavvann er statistiske beregninger av hvor hyppig et høyvann eller lavvann av en viss størrelse vil opptre. For eksempel vil et ekstremt høyvann som statistisk sett opptrer en gang per 100 år, ha et gjentaksintervall på 100 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. 

Grunnlaget for beregningene er observert vannstand ved de permanente målestasjonene.