Tiltrekningen fra solen og særlig månen setter opp periodiske vannstandsendringer som i våre farvann vanligvis fører til to høyvann og to lavvann i døgnet. Det er de horisontale forflytningene av vannmassene som følger av vannstandsendringene som kalles tidevannsstrømmer.

Langstrakt bølge

Tidevannet kan betraktes som en svært langstrakt bølge som vandrer over havene. Bølgens forplantningshastighet avhenger av dypet og kan bli flere hundre knop, med en bølgelengde som enkelte steder kan bli opptil 5000 nautiske mil. Bølgen går langsommere i grunne områder enn i dype. Forståelsen av tidevannet som en bølgebevegelse er svært viktig for å kunne sammenligne vannstandsvariasjoner, tidspunkt for høy- og lavvann og strømmens variasjon. Kystens utseende er også vesentlig.

I åpent farvann

I en bølge vil vannet i bølgetoppen bevege seg i forplantningsretningen til bølgen, mens vannet i bølgedalen vil bevege seg mot forplantningsretningen. Siden tidevannet forplanter seg som en bølge, får vi størst strømhastighet ved høy- og lavvann. Langs norskekysten fra Vestlandet til Finnmark forplanter tidevannsbølgen seg nordover, og vi får størst strømhastighet nordover ved høyvann og størst strømhastighet sørover ved lavvann. Dette gjelder utenfor kysten og på åpne kyststrekninger.

Styrken av strømmen følger tilnærmet forskjellen mellom høy- og lavvann. Av dette følger at tidevannsstrømmene i Skagerrak-området er svært små. Utenfor vestlandskysten rekker de opp i ca. 0,5 knop og øker nordover til ca. 1 knop på finnmarkskysten.

Utenfor kysten vil strømmen dreie rundt 360º i løpet av en tidevannsperiode (12 timer og 25 minutter). Retningen er vanligvis med urviseren, men noen steder er den motsatt.

I Nordsjøen opptrer de største hastighetene i nord-sør-retning, bortsett fra i den sydlige del der øst-vest-retningen er dominerende.

Tidevannsstrømmene øker jevnt fra østsida av Nordsjøen og vestover mot De britiske øyer der styrken kan komme opp i et par knop. I Den engelske kanal og i Pentlandstredet (mellom Skottland og Orknøyene) er strømmene spesielt sterke.

I fjordmunninger

I fjordmunninger er det strømstille ved høy- og lavvann, og maksimal strøm midt mellom høy- og lavvann (inn fjorden på stigende sjø og ut fjorden på fallende sjø).

Nær land, i sund og i fjorder

Her kan strømmen bare løpe i to motsatte retninger, nemlig parallelt med land. I trange sund og fjordmunninger kan strømhastigheten komme opp i flere knop. 

Saltstraumen

Den mest kjente tidevannsstrømmen i Norge er Saltstraumen i Bodø kommune i Nordland. For å utjevne tidevannsforskjellen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden presses enorme vannmasser gjennom sundet fire ganger daglig.

Middelhastigheten i sundet er anslått til 7-9 knop, med topphastigheter langt over dette. Noen sikre målinger foreligger imidlertid ikke. Hastigheten til strømmen er avhengig av vannstanden, og ved spring (ny- eller fullmåne) og eventuelt pålandsvind er strømmen på sitt sterkeste.

Mange ulykker

Flere steder i Saltstraumen dannes det kraftige strømvirvler som er flere meter brede og med store markerte fordypninger. Det er anslått at virvlene (eller "kjelene") kan bli ca. seks meter dype og ca. ti meter i diameter.

Å gå gjennom Saltstraumen med båt når strømmen er på sitt sterkeste er derfor svært risikabelt. Gjennom århundrene har det av den grunn vært mange dødsulykker her.

Moskenstraumen

En annen kjent tidevannsstrøm i Norge er Moskenstraumen, også kalt Moskstraumen. Den ligger mellom Lofotodden og øya Mosken. Strømmen er ca. 4 kilometer bred og 40-60 meter dyp, det vil si betydelig grunnere enn havet like utenfor.

Vestfjorden innenfor Moskenstraumen fylles opp av tidevannet to ganger i løpet av et månedøgn (ca. 24 timer og 50 minutter), og høydeforskjellen på havflaten utenfor og innenfor Moskenstraumen kan bli betydelig.

Strømmens retning og fart avhenger mye av vind og vær, og med vestlig storm i havet løper den om vinteren ofte østover med både stigende og fallende vann. Ved høy- og lavvann kan den da enten slakne litt eller vise seg ganske stille et øyeblikk, men tiltar så straks igjen og setter fortsatt østover. Dersom sjøgangen er tiltakende, blir strømmens hastighet overordentlig stor når vannet stiger. Moskenstraumen er da ufarbar for mindre fartøyer.

Les mer om Moskenstraumen.