Vi har tre typer vannstandsmålere: flottørmålere, radarmålere og trykkmålere. Den absolutt vanligste er flottørmåleren – hele 23 av målerne tilhører denne kategorien. Én av dem er plassert på Svalbard, mens resten er spredt langs hele norskekysten.

I tillegg har vi én radarmåler, plassert i Hammerfest, og flere trykkmålere. Én av trykkmålerne er på den permanente stasjonen på Jan Mayen, mens resten av dem er mobile. De mobile målerne brukes ved behov for å gjennomføre kortere måleserier av vannstanden på steder hvor vi ikke har permanente vannstandsmålere.

Flottørmåler

Den klassiske metoden å måle vannstand på er ved hjelp av en flottørmåler. Et rør med en trang åpning i bunnen plasseres ned i sjøen. Vannstanden inni og utenfor røret skal være den samme, men den trange åpningen sørger for å dempe virkningen av overflatebølgene.

Over røret henger et tannhjul. På tannhjulet henger et kjede med en flottør i den ene enden og en motvekt, et lodd, i den andre. Flottøren ligger som en dupp på vannflaten inni røret.

Tannhjulet er festet til en enkoder, som registrerer tannhjulets rotasjon. Ettersom man kjenner diameteren på tannhjulet, kan man basert på rotasjonen til tannhjulet, regne ut vannstanden.

Signalene fra enkoderen sendes til en datamaskin, en såkalt datalogger. Dataloggeren bearbeider vannstandsdataene, lagrer dem og sender dataene videre til Kartverket via mobilnettet.

Prinsippet for vannstandsmåling ved hjelp av en flottørmåler er det samme i dag som for over 100 år siden. Forskjellen er bare at registreringene i tidligere tider ble gjort analogt, ved hjelp av penn og papir: En papirrull roterte med en gitt hastighet mens en penn beveger seg i takt med vannstanden. Slik ble resultatet tegnet direkte av. På 80-tallet gikk Kartverket over til å registrere vannstanden digitalt.

Radarmåler

Radarmåleren festes noen meter over vannet, og måler avstanden ned til vannflaten ved hjelp av radarprinsippet (elektromagnetiske bølger).

Trykkmåler 

En trykkmåler måler trykket i vannet. På Jan Mayen brukes denne type vannstandsmåler, da det på grunn av værforhold og manglende infrastruktur er vanskelig å installere en annen type måler. Ellers blir denne typen vannstandsmålere brukt til kortere måleserier, når vi ønsker vannstandsinformasjon fra andre steder enn der de permanente målerne er plassert. Trykkmålere blir blant annet brukt under sjømåling.

Trykkmåleren er festet i en vaier med et lodd i enden, og senkes noen meter under vann. Måleren må henge helt i ro under selve vannstandsmålingen. Når vi så kjenner trykket og tettheten til vannet, kan vi regne ut vannstanden. Ved høyvann vil trykket rundt måleren være høyere enn ved lavvann.

Laser og ultralyd

Laser og ultralyd brukes også til vannstandsmåling, men er ikke så utbredt. Kartverket benytter seg ikke av disse målemetodene.

Bearbeiding av vannstandsdata

Vannstanden registreres hvert sekund, og dataloggeren regner ut gjennomsnittet for hvert minutt. Disse ettminuttsverdiene blir overført til Kartverket to ganger i timen.

Hos Kartverket blir ettminuttsverdiene så kontrollert og lagret i en database, og siden kjørt gjennom et digitalt filter, der det lages en ny serie med timinuttsverdier. Kort tid etter at vannstandsdataene er overført til Kartverket, er timinuttsverdiene tilgjengelig på internett.

Fra måleren på Jan Mayen blir trykkdata overført til Kartverket. Disse blir omgjort til vannstandsdata med jevne mellomrom. For øyeblikket blir disse ikke gjort tilgjengelige på Internett.