Endringer i lufttrykk og i vind kan endre vannstanden betraktelig. Det er det som skjer når det blir stormflo: Lavt lufttrykk fører til høy vannstand. Dersom lufttrykket synker med én hektopascal (hPa) eller én millibar (mb), vil vannet som en tommelfingerregel stige med én centimeter. Et kraftig lavtrykk på 960 hPa vil føre til at vannet stiger cirka 50 centimeter.

Vind påvirker

Vind spiller også en avgjørende rolle for hvor høy vannstanden er. Vinden kan presse vann inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille.

Stormflo og høyt tidevann

Ekstra høy vannstand får vi når en stormflo faller sammen med såkalt høyt astronomisk tidevann. Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder.

På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to-tre dager før ny- og fullmåne.

Store ødeleggelser etter stormflo

Bengalbukta er det området i verden som oftest rammes av stormflo. Lavtliggende landområder med stor befolkningstetthet er mest utsatt for skader under stormflo, og stormflo har flere steder i verden resultert i katastrofer der mange liv har gått tapt. I 1970 tok en flodbølge livet av flere hundre tusen mennesker i Bangladesh. I 1900 ble Galveston i Texas, USA, rammet av en stormflo som oppsto etter en orkan. Mellom 6 000 og 12 000 mennesker omkom.

En av de største stormflokatastrofene i Europa skjedde i Nordsjøen i 1953. Da brast 50 diker i Nederland og 1 800 mennesker omkom. I Storbritannia omkom 307 mennesker.

Stormflo har også gitt store oversvømmelser langs norskekysten.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ut rapporten «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging», hvor det gir råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe oversikt over farer, risikoer og sårbarhet ved havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.

Hyppigere og høyere stormfloer i framtiden

Hvor mye havnivået langs norskekysten vil endre seg fram mot år 2100 er beregnet i en rapport fra 2015. Rapporten er laget av Kartverket og Bjerknessenteret på oppdrag fra Miljødirektoratet, og beskriver hvordan havet kommer til å stige langs norskekysten i dette århundret, og hvordan det vil påvirke vannstanden under en stormflo.