Hvordan det skal gjøres i ditt verktøy, må du få svar på hos din systemleverandør. Artikkelen handler først og fremst om å lage plankartet til en reguleringsplan, men har også verdi når du skal lage arealdelen til kommuneplanen og kommunedelplaner.

Arealplaner i riktig digitalt format

Arealplanlegging er en prosess som skal ende opp i et vedtak i kommunestyret. Vedtaket vil fastlegge bruk og vern av arealer og si hvor det skal tas hensyn av ulike slag i den videre planlegging og utbygging. Det offentlige kartgrunnlag er et viktig verktøy i arealplanleggingen. Du finner mer om det offentlige kartgrunnlag på denne lenken.

Datamessig er en arealplan et produkt. For at datamaskiner skal kunne representere vår vanlige, analoge hverdag, må alle analoge verdier omformes til ett eller flere tall, med andre ord til digital informasjon.

Plandata er stedfestet informasjon som representerer et kommunalt vedtak etter reglene i plan- og bygningsloven. Representerer betyr her data om planen er lagret som tall etter en nasjonal standard, slik at de kan behandles og lagres digitalt.

Den nasjonale standarden skal følges av flere årsaker. En årsak er at arealplanene skal føres i et digitalt planregister. Videre skal dataene fra registeret kunne brukes av borgerne når de søker om byggetillatelse gjennom automatiske løsninger. Tilgang til plandataene vil også kunne brukes til å lage statistikk.

Formelle krav

Plandata er kompliserte data, nettopp fordi de representerer et juridisk bindende vedtak. Du må derfor ha innsikt i hva som er lovlig innhold og verdier for å lage og bruke plandata.

Plan- og bygningsloven har i kapittel 2 egne bestemmelser om plandata:

  • § 2-1 sier at kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag utarbeider kart som er nødvendig for å ta stilling til forslaget. Kommunen kan også kreve at planforslag skal leveres i digital form.
  • § 2-2 sier at kommunen skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser og andre bestemmelser om hvordan arealene skal utnyttes. Mer informasjon om planregister finner du her.

Bestemmelsene i loven er utdypet i kart- og planforskriften.

Bruk av geodata

Kart- og planforskriften gir i §§ 6 og 7 kommunen mulighet for å pålegge den som fremmer et planforslag å framskaffe og levere geodata på digitalt form. Geodata er ved selve utarbeidelsen av en digital plan det samme som basiskart. Et basiskart er det kartet planen tegnes opp på.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder til kart- og planforskriften gir grundig informasjon om dette.

Når du utarbeider et planforslag, skal du ikke bruke datagrunnlag – geodata - som er hentet ut mer enn en seks måneder tidligere, regnet fra den dagen du sender forslaget til kommunen. Du kan sjekke om det er nye data fra det aktuelle området i kartkatalogen på Geonorge. Du har også mulighet til å redigere egne metadata ved pålogging i Geonorge.

Lag en skisse som viser området du ønsker data for, og be kommunen om å få tilsendt datagrunnlag på vektorformat. Standard utvekslingsformat er SOSI, men andre formater kan også være aktuelle.

Hvis du får et kartgrunnlag som er eldre enn seks måneder, må du undersøke om det har skjedd endringer i det aktuelle området og om det bør måles inn nye elementer som kan ha betydning og som bør inngå i planen.

Hvis det finnes en vedtatt reguleringsplan for området, vil du få tilsendt gjeldende formålsgrenser og øvrig regulering fra kommunen. Dette kommer enten på vektorformat eller som skannet bilde, hvis det finnes en eldre plan som ikke er på vektorformat.

Formålsgrenser

Et viktig prinsipp ved utarbeidelse av arealplaner, er at formålsgrenser hovedsakelig følger eiendomsgrenser hentet fra matrikkelen. Formål betyr i denne sammenheng hva man tillater at området brukes til, om det for eksempel er til boliger (boligformål) eller næringsvirksomhet (næringsformål).

Der eiendomsgrenser blir brukt som formålsavgrensning, og unøyaktigheten er stor, må grensene innmåles på nytt. Nøyaktighetskravet vil variere og være avhengig av kvaliteten på dataene i matrikkelen. Kommunen kan ikke kreve at forslagsstiller skal be om kartforretning for å få klarlagt uklare eksisterende grenser etter reglene i plan- og bygningsloven. Matrikkelloven § 17 åpner for at kommunen kan kreve karlegging av eksisterende grenser. Departementet ga i 2013 en uttalelse om grensejustering og vedtatt arealplan.

I tettbebygde strøk og sentrumsområder vil nøyaktighetskravet være strengere enn for eksempel i spredt bygde områder. Nøyaktighetskravet gjelder også bygde bygninger, veger og arealer som ligger innenfor planområdet. Posisjonsnøyaktighet i vektordataene er derfor viktig for å sikre at forslaget kan gjennomføres og utbygges slik det er planlagt. Mer om dette finner du også i kart- og planforskriften §§ 6 og 7 og i departementets veileder til forskriften.

Plankart

Kartet må utformes slik at kommunestyrets vedtak kommer klart og tydelig frem. Plankartet skal ha formålsfarger, hensynsonesignaturer, linjesymboler og punktsymboler i tråd med del 2 i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (pdf).

Kart- og planforskriften § 9 stiller de formelle kravene til fremstillingen av plankartet. Bestemmelsen stiller krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan med videre. Kravene er til framstillingen er nærmere gjennomgått i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 1 (pdf).

Kartverket vil understreke at plankartet skal orienteres nord – syd. Skravuren på hensynsoner og påskrifter vil få feil retning ved orientering i annen kompassretning. Feil retning vil gjøre kartet mindre lesbart og øker muligheten for feiltolking av hva arealet kan brukes til.  

Grunnlaget for ethvert plankart er en eller flere vektorfiler som inneholder geometri og egenskaper er krevd i kart- og planforskriften. Den nasjonale geodatastandarden SOSI har et eget kapittel, objektkatalog, som gir regler for hvordan vektordata for arealplaner skal struktureres og kodes.

Fra objektkatalogen er det avledet tre produktspesifikasjoner som man må forholde seg til og som gir reglene for arealplaner.

For et planforslag gjelder del 3.3 i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Alle planforslag skal kodes og struktureres i henhold til denne spesifikasjonen. Husk at når planen er vedtatt må planstatus endres i den digitale planen. Planstatus skal da endres til ”Endelig vedtatt arealplan = 3”.

Kommuneplanens arealdel skal følge del 3.1 i den nasjonale spesifikasjonen.

SOSI-standarden som skal legge til grunn for en digital arealplan finner du i den generelle objektkatalogen. Gjeldende versjon er SOSI-Plan 4.5.

Arbeid med å lage en ny SOSI-standard for plan (SOSI-plan 5.0) er satt i gang i 2016. Den nye standarden vil blant annet legge til rette for plan i 3D, digitale planbestemmelser og mapping mot Inspire. Mer informasjon om Inspire.

Så snart vektorfila er ferdigstilt, kan det genereres et plankart (papir- eller pdf-versjon av planen) som er det juridisk bindende kartet kommunestyret vedtar.

Vektorfila er originalen til plankartet og skal ha identisk juridisk innhold som plankartet. Informasjon fra basiskartet (topografi) skal ikke inngå i vektorfila, og framstilles i gråtoner i et lag under det ferdige plankartet.

Skal du lage en regionalplan må du bruke produktspesifikasjonen for regionalplan (pdf). Egne tegneregler for regionalplan finner du her (pdf).

Arealplaner på Svalbard følger reglene i svalbardmiljøloven. Svalbardplaner har en egen standard og egne tegneregler.

Bruk av hensynssoner

Kommunen kan enten bruke hensynssoner eller bestemmelsesområde for å vise hensyn og interesser som har betydning for bruk av arealet.  

Reglene om bruken av hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde i arealdelen til kommuneplanen er nå presisert i loven. Sonen kan kun brukes når reguleringsplanen i sin helhet skal gjelde uendret.

Reglene om hensynsoner i plan- og bygningsloven § 11-8 ble endret fra 1. juli 2015. Rundskrivet om endringen og andre endringer bør du lese (pdf).

På nettstedet miljøkommune.no finner du en oversikt med noen av miljøhensynene som skal tas i arealplanleggingen.

Oppstartsmøte for deg som vil fremme et planforslag

Så snart kommunen er gjort oppmerksom på at du vil fremme et planforslag, blir det satt opp et oppstartsmøte. Der får du anledning til å orientere kommunen om planen. På møtet vil det bli vurdert om det er behov for en mer detaljert oppmåling av elementer som skal inngå i planen. Andre krav til planen vil også bli tatt opp.

Oppmålingsansvarlige i kommunen vil eventuelt bli involvert. Kommunen vil også kunne stille nærmere krav.

Godkjenning av arealplanen

Så snart planen er overført til kommunen, blir dataleveransen kontrollert. Den blir godkjent hvis vektorfila og plankartet er levert i henhold til nasjonale standarder og ellers følger de kravene som kommunen har satt.

I det kommunen bestemmer seg for å ta planen til førstegangsbehandling, er planen kommunens. Kommunen sørger for at planen fremmes for behandling og eventuelt vedtak i kommunen. Arealplanlegging er rotfestet i demokratiske prinsipper der berørte parter eller naboer skal gis mulighet til å uttale seg.

Veiledere, sjekklister og krav

Søker du generell informasjon om arealplanlegging kan du blant annet søke på disse sidene:

Mange kommuner har valgt å lage egne veiledere, eller sjekklister. Listen over krav og hensyn er lang, men alle behøver ikke ha betydning for din plan. Planer som innebærer konsesjoner, utslipp/avfall eller på annen måte er næringsrelaterte, vil gi en mer omfattende planprosess.

Her er en del eksempler som kan være fine å bruke til å lage egne sjekklister eller lignende:

ROS og konsekvensutredning

Plan- og bygningsloven stiller krav om ROS-analyse og konsekvensutredning for blant annet reguleringsplaner som har vesentlige virkninger på miljø og samfunn. Det offentlige kartgrunnlag vil være til hjelp for å gjennomføre slike analyser.

Les mer på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) temaside Risiko, sårbarhet og beredskap.  

Se også Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettside om konsekvensutredninger.

Statistikk i plan

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også en nettside om statistikk i plan som har nyttig informasjon i planlegging. Bruk av statistikk er også en viktig del av kommunens planleggingen.