Hva er en panterett?

En panterett i fast eiendom eller borettslagsandeler innebærer at eiendommen eller andelen stilles som sikkerhet for at et pengekrav skal bli betalt. Dette er svært vanlig når du for eksempel går i banken og tar opp et lån, eller hvis du stiller kausjon som sikkerhet for andres gjeld. Hvis banken får pant i huset ditt kan de i ytterste konsekvens tvangsselge huset for å inndrive lånet dersom det ikke blir betalt.

En panterett får rettsvern den dagen dokumentet tinglyses. Det betyr at panteretten blir beskyttet mot konkurranse fra andre som mener å ha den samme eller en bedre rettighet, men som ikke har tinglyst sin rett, eller har tinglyst den på et senere tidspunkt.

Fyll ut pantedokument 

Når du skal tinglyse en panterett må du fylle ut et nytt pantedokument. Kartverket har utarbeidet to forskjellige versjoner, et pantedokument som brukes ved pantsettelse av fast eiendom, og et som brukes ved pantsettelse av borettslagsandeler.

Fast eiendom:

Borettslagsandeler:

Du kan også bruke andre pantedokumenter så lenge de har samme oppsett og innhold som Kartverkets skjemaer. Hvis du skal pantsette en leieavtale eller annen rettighet må du huske å påføre rettighetens dokumentnummer og tinglysingsdato.

Signatur og fullmakt

Pantedokumentet må signeres for hånd av den eller de som har grunnbokshjemmel til eiendommen eller borettslagsandelen det gjelder, og underskriften skal bevitnes. Hjemmelshaveren vil ofte være en eller flere privatpersoner, men det kan også være foretak av forskjellige former. Noen ganger kan det være praktisk å bruke fullmakt. Hvis det er tinglyst en urådighet på eiendommen må også rettighetshaveren samtykke til tinglysing.

Les mer om signatur og fullmakter ved tinglysing.

Panthaver

Både privatpersoner, foretak og andre juridiske enheter kan angis som panthaver på et pantedokument. Panthaveren identifiseres med navn og fødselsnummer (11 siffer) eller organisasjonsnummer.

Les mer om identifisering av rettighetshaver i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 3.1.

Utenlandske personer som ikke har norsk fødselsnummer må identifiseres med D-nummer. Kartverket rekvirerer D-nummer for dem som trenger det i forbindelse med tinglysing.

Her finner du søknadsskjema for rekvisisjon av D-nummer.

Utenlandske foretak trenger ikke norsk organisasjonsnummer, men må identifiseres med for eksempel en utenlandsk firmaattest, styreprotokoll, bekreftelse fra offentlig myndighet eller notarius publicus i hjemlandet.

Tinglysingsgebyr

Å tinglyse et pantedokument i fast eiendom koster 525 kroner i tinglysingsgebyr. Å tinglyse et pantedokument i en borettslagsandel koster 430 kroner. Vi sender deg en faktura når dokumentet er ferdig tinglyst.

Les mer om kostnader ved tinglysing.

Transport av pantedokument og refinansiering

En panthaver kan transportere sin panterett til en ny panthaver, ved å skrive påtegningen om transport på det originale pantedokumentet.  

Elektronisk tinglyste pantedokumenter kan transporteres. Dette må gjøres i form av en transporterklæring på papir og sendes Kartverket med vanlig post. Det finnes ikke noe papirbasert tinglyst pantedokument å gjøre påtegningen på.Transporterklæringen må inneholde informasjon om hvilken fast eiendom eller borettslagsandel pantedokumentet er tinglyst i, samt pantedokumentets dokumentnummer og tinglysingsdato.       

Transporten av ordinære og elektronisk tinglyste pantedokumenter må signeres av panthaver. Pantsetteren trenger derimot ikke å signere.

Alternativet til å tinglyse en transport av et pantedokument, er at pantsetteren fyller ut og signerer et nytt pantedokument til den nye panthaveren, og samtidig ber den første panthaveren om å slette sitt opprinnelige pant.

Dette kalles refinansiering og kan gi rett på lavere tinglysingsgebyr.

Les mer om refinansiering og ombytte av prioritet.

Panterett i andre typer dokumenter

I utgangspunktet skal avtalte panteretter tinglyses på det standartidserte skjemaet pantedokument. Dette gjelder de rene panterettene som ikke knytter seg til andre rettigheter. En panterett kan imidlertid også skrives inn som et vilkår i en annen type dokument, som for eksempel i en festekontrakt eller en seksjoneringsbegjæring. En panterett til fordel for en selger, for eksempel på restkjøpesummen, kan også tas inn i et skjøte i punkt 6.

Ved tinglysing av en panterett som er inntatt i et annet dokument enn et pantedokument, får rettsstiftelsen overskriften "Pantsettelseserklæring" i grunnboken.

Utleggsforretning, arrest og hefte

Utleggsforretninger blir avholdt av namsmannen, eller av namsfogden i større byer, for å tvangsinndrive penger som en person skylder. Ofte vil utfallet i saken være at namsmannen beslutter å ta pant i en eiendom eller borettslagsandel som skyldneren eier. Namsmyndighetene sender utlegget til tinglysing som en heftelse på den eiendommen eller borettslagsandelen som det er tatt utlegg i. Utlegg kan tinglyses elektronisk eller på papir.

Les mer om sletting av utlegg.

Enkelte ganger er det behov for en rask og midlertidig sikring av pengekrav gjennom arrest eller beslutning om hefte etter straffeprosessloven. Disse kan gis prioritet i grunnboken ved innsending på faks eller e-post, men vil ikke bli konferert før Kartverket har mottatt saken i original.

Kartverket har ikke myndighet til å overprøve beslutninger om tvangspant, og disse blir tinglyst uansett om skyldneren har grunnbokshjemmel til eiendommen eller ikke.