Hjemmelshaver eller rettighetshaver må signere

Når et dokument skal tinglyses, må den som har grunnbokshjemmel til eiendommen signere dokumentet. Tilsvarende må den som er rettighetshaver til andre tinglyste rettigheter signere når retten skal transporteres, beheftes eller slettes.

Les om hvordan du sletter heftelser fra grunnboken.

Les om tinglysing av eierskifte.

Les om tinglysing av rettigheter og egne avtaler.

Styret eller signaturberettiget

Et foretak eller annen juridisk enhet blir normalt representert av sitt styre, eller av en eller flere personer som er gitt signaturrett. Hvem som har signaturrett for et foretak, fremgår av registrerte opplysninger i Foretaksregisteret.

Gå til Foretaksregisteret.

Det er ikke nødvendig å legge ved firmaattest som dokumentasjon på hvem som har signaturrett i foretaket, når dokumentene sendes til tinglysing.

Når ansatte i norske banker, eiendomsmeglere, pensjonskasser, inkassobyråer og Innovasjon Norge gjør disposisjoner knyttet til deres panterett, er det ikke nødvendig å legge ved fullmakt. Dette gjelder ved tinglysing av prioritetsvikelse, pantefrafall, nedkvittering, sletting, samtykke ved reseksjonering og samtykke ved urådighet som er inntatt i pantedokumentet. I slike saker er det tilstrekkelig at den ansatte bruker bankens eller firmaets stempel sammen med sin signatur.

Les mer om fullmakter fra private foretak i Rundskriv for tinglysingen kapittel 4.4.

Prokura

Prokura er en særlig form for fullmakt som brukes i næringslivet, og som reguleres av lov om prokura.

Den som har prokura, har myndighet til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften. Prokuristen kan likevel ikke, uten uttrykkelig fullmakt, overdra eller behefte foretakets eiendom, jf. prokuraloven § 1.

Den som har prokura, kan signere på følgende disposisjoner i forbindelse med tinglysing: transport av rettighet, prioritetsvikelse, pantefrafall, sletting av pant og andre rettigheter, samtykke ved urådighet, erklæring i punkt 7 i skjøte, og på egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Prokuristen kan ikke signere ved overføring av hjemmel, pantsettelse, registrering av borettslag eller borettslagsandel, eller ved annen beheftelse av foretaktets eiendom, med mindre dette uttrykkelig fremgår av fullmakten.

Når prokuristen signerer på vegne av foretaket, skal han eller hun gjøre en tilføyelse som viser prokuraforholdet, for eksempel pr. prokura eller p.p., jf. prokuraloven § 3.

Prokura kan ikke overføres til andre, jf. prokuraloven § 4.

Les mer om prokura ved tinglysing i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 3.4. problemstilling nr. 5.

Selskap som er avviklet eller har gått konkurs

Dersom et avviklet selskap har grunnbokshjemmel til en eiendom eller en annen tinglyst rettighet, er det viktig å få overført hjemmelen til en ny eier, eller slette utgåtte rettigheter.

Avviklingsstyret, eller en eller flere som er gitt signaturrett for avviklingsstyret, kan signere på nødvendige dokumenter for å få overført grunnbokshjemmel eller slette. Dersom det ikke er oppnevnt et eget avviklingsstyre, kan alle som satt i styret på avviklingstidspunktet signere, eventuelt en eller flere som er gitt signaturrett. En siste mulighet er å la alle aksjonærene i det avviklede selskapet signere. En fullmakt som ble gitt av selskapet før det ble avviklet kan ikke brukes. Dette ble slått fast av Høyesterett i dommen Rt. 2007 s. 602.

Hvis det avviklede selskapet er slettet fra foretaksregisteret i Brønnøysund, må en firmaattest eller annen dokumentasjon som viser hvem som var berettiget til å signere på vegne av det avviklede selskapet legges ved.

Ved konkurs, kan bostyreren i konkursboet signere dokumenter for tinglysing, ved å legge med kjennelsen fra tingretten om konkursåpning med bostyreroppnevnelse. Dersom det har gått lang tid siden boet ble gjort opp, og bostyrer ikke lenger er tilgjengelig, kan dokumentet signeres av styret som satt på det tidspunktet selskapet gikk konkurs. Eventuelt kan alle aksjonærene eller tingretten signere.

Les mer om konkurs og abandonering.

Les også om navneendring, fusjon og fisjon.

Dersom det ikke er mulig å få tak i riktige underskrifter for å få overført grunnbokshjemmelen, kan dagens eier søke om grunnbokshjemmel etter kunngjøring. Dersom det gjelder sletting av et tinglyst dokument, kan kravet til riktige signaturer fravikes ved sletting etter kunngjøring.

Les mer om hvordan du kan søke om grunnbokshjemmel etter kunngjøring.

Les mer om hvordan du kan søke om sletting etter kunngjøring.

Utenlandske foretak

Et utenlandsk foretak kan registreres som hjemmelshaver til eiendomsrett, panterett eller andre rettigheter i grunnboken. Ved tinglysing av et dokument som overfører grunnbokshjemmel til et utenlandsk foretak, må rettssubjektet identifiseres i vedlagt dokument. Dette kan for eksempel være en utenlandsk firmaattest, styreprotokoll, bekreftelse fra offentlig myndighet eller notarius publicus i hjemlandet. Det samme gjelder når et utenlandsk foretak skal registreres som panthaver eller rettighetshaver til andre rettigheter.

Hvem som kan signere på vegne av et utenlandsk foretak, reguleres av lovregler i foretakets hjemland, og/eller i foretakets egne bestemmelser. Ved tinglysing eller sletting av dokumenter som krever signatur av et utenlandsk foretak, må en notarius publicus bekrefte signaturen. Deretter må dokumentet legaliseres av det stedlige utenriksdepartementet og norsk amassade eller konsulat, eller gjennom en apostille.

Les mer om legalisering i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 3.2. problemstilling nr. 2.

Dersom grunnbokshjemmelen eller rettigheten er registrert på en norsk avdeling av et utenlandsk foretak (NUF), kan legitimasjonsopplysninger dokumenteres med en norsk firmaattest, såfremt denne firmaattesten inneholder opplysninger om hvem som har signaturrett for selskapet.

Skjøter og pantedokumenter må bevitnes etter vanlige regler.

Les mer om hvem som kan opptre som vitner i utlandet.

Disposisjonsrett i andre sammenhenger

Ideelt sameie
Alle sameierne, hvis det disponeres over hele eiendommen.

Kommandittselskap
Som regel komplementaren, med mindre det er valgt styre, jf. selskapsloven § 3-13.

Stiftelser, legat, fond, institusjoner
I utgangspunktet styret, jf. stiftelsesloven § 38, jf. § 1.

Foreninger
I utgangspunktet styret, ellers vil disposisjonsrett fremgå av vedtekter, generalforsamlingsprotokoll eller lignende.

Menighet i Den norske kirke
Det kirkelige fellesråd forvalter kirker og eiendom.

Registrerte trossamfunn
Retten til å disponere på vegne av trossamfunnet tilligger styret. Fylkesmannen utsteder attest med opplysning om hvem som er prest/forstander/styremedlemmer.