Siste oppdatering

Hjemmelshaver signerer dokumentene

Når et dokument skal tinglyses må hjemmelshaveren signere. Hjemmelshaver er den tinglyste eieren av eiendommen.

Den som har grunnbokshjemmel skal signere

Når du skal tinglyse et dokument, må den eller de personene som har grunnbokshjemmel til eiendommen signere dokumentet. Hjemmelshaveren skal signere med penn. Dokumentet må sendes inn til tinglysing i original.

Hjemmelshaver er den eller de personen som er tinglyst som eier av en eiendom. Hjemmel til eiendom får du ved å for eksempel tinglyse et skjøte ved kjøp av eiendommen. Hovedregelen er at ingen kan selge, pantsette eller tinglyse andre dokumenter som gjelder eiendommen uten samtykke fra hjemmelshaveren.

Kravet om at hjemmelshaver må samtykke ved tinglysing står i tinglysingsloven § 13.

Bruk av fullmakt

Noen ganger ønsker hjemmelshaveren å overlate ansvaret til noen andre. Hjemmelshaveren kan gi en annen person fullmakt til å signere. Den som får fullmakt signerer dokumentet som skal tinglyses, og legger fullmakten ved som dokumentasjon.

Les mer om fullmakt her.

Signatur fra verge

En verge kan signere et dokument på vegne av en mindreårig person. Det samme gjelder andre personer som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) må i mange tilfeller samtykke til tinglysing.

Les mer om vergemål.

Signaturstempel, fingeravtrykk eller påholden penn

Enkelte ganger kan det være vanskelig for den som har grunnbokshjemmel å signere på grunn av funksjonshemninger. Da kan det være aktuelt å bruke signaturstempel, fingeravtrykk eller påholden penn.

Les mer om hvilke krav som stilles til underskriften i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 3.5.

Samtykke når det er tinglyst urådighet

I noen tilfeller er det ikke tilstrekkelig at hjemmelshaveren alene har signert et dokument for tinglysing. Dette er særlig aktuelt hvor det er tinglyst en urådighet. For eksempel et salg- og pantsettelsesforbud på eiendommen eller borettslagsandelen. Eiendomsmeglere bruker urådighet i forbindelse med salgene de gjennomfører. 

Rettighetshaveren til den tinglyste urådigheten kan samtykke til tinglysing. Rettighetshaver må samtykke for at dokumentet skal bli tinglyst. Han kan for eksempel skrive ”Jeg samtykker til tinglysing”, bekrefte med sitt navn, signatur og dato.

Dersom rettighetshaveren er et foretak, bør foretaket bruke stempelet sitt i tillegg.  Det er ikke en egen rubrikk for dette i de standardiserte skjemaene. Det er en fordel om samtykket skrives nederst på dokumentet som skal tinglyses. Samtykket kan også gis i form av en egen erklæring som legges sammen med dokumentet som skal tinglyses.

Signatur på vegne av private foretak

Hjemmelshaveren kan være er et selskap, en forening eller annen juridisk person. Det er styret i foretaket eller eventuelt en signaturberettiget som signere dokumentet som skal tinglyses. Enkelte dokumenter kan signeres av en som har prokura. For avviklede og konkursrammede foretak gjelder det egne regler.

Les mer om signaturrett for foretak her.

Signatur på vegne av offentlige myndigheter

Det er lovverket og eventuelle delegasjonsvedtak som bestemmer hvem som kan signere for ulike offentlige myndigheter. Kommunene representeres normalt av ordføreren.

Les mer om signatur på vegne av offentlige myndigheter i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 3.3.

 

Del
XPPT