Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

5 Skjøte

5.1 Utfylling av skjøte

Problemstilling nr. 1

Kan utsteder (selger på side 1 av skjøte) være en annen enn den som har grunnbokshjemmel?

Etter tinglysingsloven § 13 må enten den som har grunnbokshjemmel utstede skjøte eller samtykke til hjemmelsovergangen. Det vil si at utsteder og den som har grunnbokshjemmel ikke trenger å være samme fysiske eller juridisk person. Hvis utsteder er en annen enn den som har grunnbokshjemmel, skal utsteder signere på side 2 av skjøtet, mens den som har grunnbokshjemmel skal signere på side 3. Bakgrunnen for å akseptere en slik praksis er at det er direkte hjemlet i lov.

Husk at fødselsnummer/organisasjonsnummer på hjemmelshaver må fremkomme i dokumentet. Dette følger av tinglysingsforskriften § 4a.


Problemstilling nr. 2

Hvilken kontroll fører tinglysingsmyndigheten med gaveskjøter der det er gitt bestemmelser om særeie?

En gavegiver kan sette som vilkår for gaven at den skal være særeie på mottakerens hånd. Dette følger av ekteskapsloven § 48. Når en eiendom eller borettslagsandel gis i gave med særeiebestemmelse er det naturlig av særeievilkåret skrives i punkt 6 i skjøtet. Vilkåret vil da bli tinglyst på eiendommen eller borettslagsandelen, og ekstrahert på grunnboksbladet.

Når det er krysset av for gave i skjøtet, og det samtidig er gitt bestemmelser om særeie i punkt 6, skal tinglysingen ikke ta nærmere stilling til hvor stor gaveandelen er. Dette er heller ikke avgjørende for om vi tinglyser dette. Så lenge noe av det som overdras er gave, skal vi anmerke særeie dersom det er uttalt i skjøtet.

Dersom særeiet bare omfatter en del av eiendommen eller borettslagsandelen, vil det være et forhold mellom ektefellene ved en eventuell skilsmisse å avgjøre hvor stor andel av eiendommen særeiet utgjør.
 

5.2 Vedlegg til skjøte

Problemstilling nr. 1

Hva skal godtas ved plassmangel i rubrikk 6 på skjøte (særskilte avtaler som kan og skal tinglyses), eventuelt annen nødvendig informasjon som sendes med som vedlegg til skjøtet.

Følgende godtas:

  • Ved plassmangel lager innsender et eget ark som kalles "tillegg til skjøte" hvor bestemmelsene blir ramset opp, som for eksempel en veirett over hovedbruket eller naboeiendommen (hvis den tjenende eiendommen har en annen hjemmelshaver enn utsteder av skjøte, må han undertegne og fullt fødselsnummer må påføres). Dette ene arket kan således brukes som tillegg, og det forlanges ikke eget tinglysingsgebyr.
  • Det samme gjelder dersom annen nødvendig informasjon kommer som et eget vedlegg til skjøtet - dette godtas som tillegg til skjøtet.
  • Dersom kjøpekontrakt skal kunne tinglyses sammen med skjøte skal eget gebyr forlanges og innsender må eventuelt nevne særskilt hvilke bestemmelser som skal tinglyses for å unngå senere misforståelser.


Problemstilling nr. 2

Må tinglyst ektepakt fremlegges for å overføre hjemmel i grunnboken når det gjelder gaver mellom ektefeller?

Ekteskapsloven § 55 stiller krav om tinglysing i både ektepaktregisteret og grunnboken for å oppnå fullt rettsvern ved gave mellom ektefeller. Spørsmålet er om tinglysingen skal ha fremlagt tinglyst ektepakt for å overføre hjemmelen. Dette er det trolig ikke hjemmel til å kreve. I Holmøy/Lødrup Familierett s. 362 foreskrives følgende fremgangsmåte som også tinglysingen skal praktisere: Gaveskjøte skal kunne tinglyses i grunnboken. Tinglysingen krever altså ikke at ektepakten tinglyses i grunnboka.

Vi må imidlertid ta i betraktning ekteskapsloven § 50. Gaver mellom ektefeller må skje i ektepakt for å være gyldige. Hvis det ikke fremkommer på annet vis må vi derfor be om bekreftelse på at ektepakt som omhandler eiendommen som overføres som gave i henhold til skjøte foreligger. Dette kan i utgangspunktet skje uformelt per telefon eller e-post.

Ofte er det i disse tilfellene inntatt i skjøtets punkt 6 at gaven skal være mottakers særeie. Ekteskapsloven § 48, som bestemmer at giver av en gave kan bestemme at gaven skal være mottakerens særeie, gjelder ikke mellom ektefeller. Avtale om formuesordningen mellom ektefeller må gjøres i ektepakt, jf. ekteskapsloven kapittel 9. Skal særeiebestemmelsen tinglyses må det også bekreftes at ektepakten inneholder en slik bestemmelse.
 

5.3 Tvangssalgsskjøte

Problemstilling nr. 1

Hvilke heftelser skal slettes ved tinglysing av tvangssalgsskjøter?

Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33 regulerer dette:

Rendyrkede pengeheftelser slettes automatisk med mindre det fremgår av tvangssalgsskjøtet at nærmere bestemte rendyrkede pengeheftelser skal bli stående. Følgelig skal en rendyrket pengeheftelse slettes når et tvangssalgsskjøte ikke sier at slik heftelse skal bli stående.

Andre heftelser (enn de rendyrkede pengeheftelser) blir stående, med mindre det fremgår av tvangssalgsskjøtet at noen av dem skal slettes.

Merk at det avgjørende ikke er hva som er rubrisert i grunnboken som "pengeheftelser mv.", men hva som er rendyrket pengeheftelse og hva som ikke er slik rendyrket pengeheftelse. Det kan ofte være noe tilfeldig hva som rubriseres som "pengeheftelser mv.". Dette har å gjøre med tinglysingsloven § 11 tredje ledd.


Problemstilling nr. 2

Skal tinglysingsmyndigheten av eget tiltak slette meldinger om at tvangsalg er besluttet når tvangssalgsskjøte tinglyses?

Ja, meldinger om tvangssalg besluttet slettes som åpenbart opphørt når tvangssalgsskjøtet kommer inn, jf. tinglysingsloven § 31.
 

Til toppen