Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

3.7 Bevitnelse

Problemstilling nr. 1

Skal hjemmelshavers underskrift på et skjøte eller pantedokument bekreftes av vitner når det er et statlig forvaltningsorgan som er hjemmelshaver?

Etter tinglysingsloven § 17, jf. tinglysingsforskriften § 3, skal hjemmelshavers underskrift bekreftes når et skjøte eller pantedokument blir utstedt. Tinglysingsloven § 17 åpner for unntak fra vitneplikten hvis utsteder er en "offentlig myndighet". Under offentlig myndighet faller de samme gruppene som er nevnt under kapittel 4.3. problemstilling nr. 1, og trenger følgelig ikke vitner på hjemmelshavers underskrift så lenge forvaltningsorganets stempel står over underskriften.


Problemstilling nr. 2

Må en bobestyrer som er oppnevnt av tingretten ha vitner på sin underskrift på skjøtet?

En bobestyrer oppnevnt av tingretten behøver ikke vitner på sin underskrift på skjøtet. Bobestyrer anses som tingrettens forlengede arm iht. tinglysingsloven § 17. Bobestyreroppnevnelse må legges ved.


Problemstilling nr. 3

Hvem kan vitne alene på skjøter og pantedokumenter?

Kravet til vitnepåtegning på skjøter og pantedokumenter er regulert av tinglysingsloven § 17 og tinglysingsforskriften § 3. I tinglysingsforskriften § 3 er det gitt en uttømmende liste over hvem som kan vitne alene på skjøter og pantedokumenter.

Etter forskriftsendring gjeldende fra 1. januar 2011 kan personer med følgende titler vitne alene:

  • dommer eller jordskiftedommer
  • lensmann, politistasjonssjef eller politibetjent
  • namsmann eller namsfullmektig
  • forliksrådsmedlem
  • advokat eller autorisert advokatfullmektig
  • person med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet
  • statsautorisert eller registrert revisor
  • eiendomsmegler, jurist med tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler, eller megler som har tillatelse til å være ansvarlig megler
  • notarius publicus

Tittelen "megler" er blitt en beskyttet tittel i eiendomsmeglingsloven. Ingen får kalle seg megler uten at de er gitt tillatelse fra Finanstilsynet. Slik tillatelse gis enten etter reglene i eiendomsmeglingsloven § 4-3 eller etter forskrift om overgangsregler til eiendomsmeglingsloven § 5. Alle som er gitt tillatelse til å bruke "megler"-tittelen kan vitne alene.

Tittelen "fagansvarlig" er en funksjonstittel etter eiendomsmeglingsloven. Alle eiendomsmeglingsforetak skal ha en fagansvarlig person (fagansvarlig), som enten har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4-2, advokatbevilling eller tillatelse etter § 4-3. Vi legger til grunn at den som kaller seg faglig leder eller fagansvarlig innehar slik kompetanse og tillatelser at vedkommende kan bekrefte en underskrift alene i medhold av tinglysingsforskriften § 3.

Tittelen ”eiendomsmeglerfullmektig” er ikke opplistet i tinglysingsforskriften § 3. Men tittelen er beskyttet etter eiendomsmeglingsloven, og en eiendomsmeglerfullmektigs kvalifikasjonskrav og funksjon kan sammenlignes med advokatfullmektiger. For å gi samsvar i praksisen for fullmektig-stillingene praktiserer vi at eiendomsmeglerfullmektiger kan vitne alene, på samme måte som advokatfullmektiger og namsfullmektiger.


Problemstilling nr. 4

Må personer som kan vitne alene etter tinglysingsforskriften § 3 legge ved dokumentasjon på at de har rett til bruke titlene som er opplistet i bestemmelsen?

Nei, tinglysingsmyndigheten legger som klart utgangspunkt til grunn at personer som vitner alene med henvisning til en av titlene i tinglysingsforskriften § 3 har rett til å bruke den. Vitnet må gjenta navnet sitt med blokkbokstaver, og tydelig angi tittelen som gir rett til å vitne alene, gjerne ved bruk av stempel.

Ved tvil om et dokument er riktig bevitnet kan registerføreren kreve ny eller nye vitnebekreftelser. Dette følger av tinglysingsforskriften § 3 femte ledd.


Problemstilling nr. 5

Må vitnepåtegning som er gjort av utenlandsk notarius publicus legaliseres for å være gyldig i Norge?

Ja, dokumenter som er vitnebekreftet av utenlandsk notarius publicus må legaliseres for å få rettsvirkning i Norge. Dette gjelder imidlertid ikke for dokumenter som er bekreftet av notarius publicus i et av de nordiske landene.

Når et dokument legaliseres, bekreftes det at notarialbekreftelsen på dokumentet er ekte. Legaliseringen innebærer derimot ingen bekreftelse på riktigheten av innholdet i dokumentet.

Vi skiller mellom ordinær legaliseringsprosess og forenklet legalisering (såkalt "apostille").

Ordinær legalisering

Ved ordinær legalisering skal dokumentet notarialbekreftes av notarius publicus. Deretter legaliseres det av det stedlige utenriksdepartement at notarius publicus har undertegnet på dokumentet. Til slutt skal norsk ambassade eller konsulat legalisere utenriksdepartementets bekreftelse.

Forenklet legalisering ("apostille")

For å unngå en lang rekke legaliseringer ble mange land i 1961 enige om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("apostille-konvensjonen"). Mellom land som er parter i konvensjonen er det tilstrekkelig at en offentlig instans utpekt av vedkommende land legaliserer dokumentet.

Oversikt over land som har tiltrådt konvensjonen
Oversikt over myndighet til å gi apostillepåtegning i hvert enkelt land

I Norge er det Fylkesmannen i det enkelte fylke som påfører apostillestempel på dokumenter til bruk i utlandet.
Les mer om legalisering og apostillepåtegning hos Utenriksdepartementet eller Fylkesmannen.

Til toppen