Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

1 Saksbehandling

1.1 Hvilke dokumenter sendes i retur

Problemstilling nr. 1

I hvilke tilfeller skal en ved feil i dokumentene returnere en sak, og i hvilke tilfeller skal den heller lånes ut for oppretting av feil etter at den er registrert? Skal man i noen tilfelle føre dokumentet inn og nekte det direkte?

Utgangspunktet er at rekvirenten plikter å sende inn tilstrekkelig dokumentasjon på at vilkårene for tinglysing er til stede. Dersom dette ikke er gjort eller det foreligger klare feil og mangler ved dokumentet er hovedregelen at dokumentene skal bli returnert fordi det åpenbart ikke kan tinglyses, tinglysingsloven § 7. Dersom de fleste formelle vilkår er til stede, men dokumentet er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal føres i grunnboken skal dokumentet nektes tinglyst. Som et snevert unntakstilfelle hjemler tinglysingsloven en anledning til å foreta utlån.

Altså

  • Ved retur sendes dokumentet tilbake uten at det registreres i grunnboken.
  • Ved nektelse registreres dokumentet først i grunnboken før det nektes innført. Denne avgjørelsen kan ankes og vinner anken frem gis dokumentet prioritet fra registreringen. Dersom anken ikke kommer inn rettidig vil dokumentet bli tatt ut av grunnboken.
  • Ved utlån registreres dokumentet og deretter blir dokumentet lånt ut til innsender for oppretting. Dersom dokumentet ikke kommer inn innen gitt frist blir dokumentet uten videre nektet tinglyst.

Hjemmel for retur

Er det åpenbart at et dokument ikke kan tinglyses, kan det uten registrering returneres til den som har krevd tinglysing, jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd tredje punktum

Ved retur skal rekvirenten alltid få beskjed om at han kan kreve dokumentet ført inn i grunnboken. Dersom dette kreves uten at manglene er rettet skal dokumentet føres inn i grunnboken og nektes direkte. Det samme skal skje dersom dette gjøres ved førstegangsinnsendelse.

Dersom det er konkret grunn til å tro at unnlatelse av å føre dokumentet inn i registeret vil føre til prioritetstap i det konkrete tilfellet skal dokumentet føres og nektes.

Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan tinglyses kan registerfører treffe beslutning om nekting.

Returgrunner

Nedenfor gis en oversikt over feil og mangler som medfører at dokumentene som hovedregel skal returneres. Listen er ikke uttømmende og feilene må ses i sammenheng med dokumenttype. Andre feil kan også tilsi retur.

  • Dokumentet er ikke originalt (for eksempel ikke originale signaturer m.m.), jf. tinglysingsloven § 6.
    - Unntak: Dommer og jordskifteavgjørelser kan tinglyses i kopi, forutsatt originalt underskrevet oversendelsesbrev fra den aktuelle instans.
    - Unntak: Utleggsforretninger i kopi kan tinglyses, forutsatt originalt underskrevet oversendelsesbrev.
    - Unntak: Arrest, midlertidig forføyning og hefte etter straffeprosessloven kan føres og gis prioritet på bakgrunn av en faks, men dokumentet konfereres ikke før saken er mottatt med originalt underskrevet oversendelsesbrev.
    - Unntak: Andre offentlige vedtak - fredningsvedtak eller forskriftsendringer fra Direktoratet for naturforvaltning.
  • Utsteder/pantsetter mangler hjemmel (feil eller mangler i eiendomsbetegnelsen/andelsidentifikasjonen), jf. tinglysingsloven § 13 og burettslagslova § 6-3.
    - Unntak: Tvangsforretninger skal tinglyses på den beskrevne eiendom uansett om saksøkte har hjemmel eller ikke. Påfør i så fall hjemmelsanmerkning.
    - Unntak: Offentlig skifte dødsbo.
    - Unntak: Konkurs.
  • Manglende avkryssing om bortfesters samtykke (og bortfester ikke har signert), jf. tomtefesteloven kapittel 4.
    - Unntak: Dersom det ikke fremgår av tinglyste vilkår i festekontrakten at han må samtykke. Sjekk derfor alltid grunnboken. Dersom det fremkommer bestemmelser om overdragelse eller det er annen tvil, sjekk festekontrakten i panteboken/arkivet.
  • Uklarhet om dokumentavgiftsgrunnlaget (eget kapittel).
  • Fødselsnummer/organisasjonsnummer mangler eller er feil, jf. tinglysingsforskriften § 4a.
    - Unntak: Dersom riktig og fullstendig fødselsnummer fremkommer av andre dokumenter i saken som tinglyses på samme eiendom samme dag. (Merk. For organisasjonsnummer til borettslag, som inngår i andelsidentifikasjonen, gjelder kulepunkt 2 ovenfor).
  • Påføring av ideell eierandel er skjedd på en slik måte at dokument er uklart, jf. tinglysingsloven § 8 og tinglysingsforskriften § 4.
  • Stedfesting av rettigheter mangler - se tinglysingsforskriften § 4 sjette ledd.
    - Unntak: Hvis det er dokumentert at dette ikke er klarlagt.
  • Manglende signatur i skjøtets pkt. 7 ved overdragelse av boligseksjon, iht. eierseksjonsloven § 22 tredje ledd.
    - Unntak: Dersom eierseksjonssameiet kun består av to seksjoner.
  • Manglende utfylling av sivilstand, jf. tinglysingsloven § 13 femte ledd eller borettslagsloven § 6-3 (2).
    - Unntak: Dersom vedkommende er ugift/skilt eller enke(mann).
    - Unntak: Dersom eiendommen er ubebygd eller det er overdragelse av fritidsbolig.
    - Unntak: Det foreligger ektefellesamtykke.
  • Ektefellesamtykke mangler, jf. ekteskapsloven § 32.
  • Manglende signatur for utsteder/hjemmelshaver, jf. tinglysingsloven § 13.
    - Unntak: Dersom utsteder er en annen enn hjemmelshaver, og hjemmelshaver har signert dokumentet med vitnebekreftelse.
  • Utydelig/uleselig signatur uten gjengivelse av navn i blokkbokstaver, jf. tinglysingsloven § 8.
  • Dokumentasjon på signaturberettiget i stiftelser, legater eller foreninger mangler, jf. tinglysingsloven § 13.
    - Unntak: Registrert i Brønnøysund.
  • Manglende/delvis manglende vitnebekreftelse jf. tinglysingsloven § 17 og forskriften § 3.
    - Unntak: Når det er ubetenkelig, jf. forskriften § 3 fjerde ledd. Det må være en god skriftlig forklaring på årsak for å regnes som ubetenkelig. Vurdering av hva som er ubetenkelig tas av registerførerne (e.f.).
    - Unntak: Når det ut fra dokumentet synes klart at det er vitnebekreftelse, men det er påsatt feil sted, returneres dokumentet ikke.
  • Konsesjon eller egenerklæring mangler, jf. konsesjonsloven § 15 eller konsesjonsforskriften § 4. 
  • Manglende utfylt egenerklæring (for eksempel erververs signatur, ikke bekreftet av kommunen), jf. konsesjonsforskriften § 2 andre ledd.
  • Fullmakt mangler eller kan ikke godtas, jf. tinglysingsforskriften § 7 andre ledd.
  • Urådighetssamtykke mangler, jf. tinglysingsloven § 13.
  • Skifteattest/uskifteattest eller testament mangler, jf. tinglysingsloven § 14.
  • Samtykke fra verge eller Fylkesmannen mangler, jf. vergemålsloven § 39.
  • Ikke samsvar mellom beløp og tall i pantekravet i pantedokumentet, slik at dokumentet er uklart, jf. tinglysingsloven § 8.
  • Melding til tinglysing mangler, jf. matrikkelloven § 24 første ledd.
  • Manglende oversettelse av dokument på fremmed språk jf. tinglysingsforskriften § 5
    - Unntak: Hjelpedokumenter trenger vi ikke oversettelse på når vi ikke er i tvil om innholdet.
  • Dokumentet er uklart, jf. tinglysingsloven § 8 og forskriften § 4. Det skal alltid fremgå av returbrevet hvorfor dokumentet anses som uklart.

I konkrete tilfeller kan de samlede opplysningene i saken tilsi at dokumentet føres. Dersom dokumentet blir tinglyst i slike tilfeller skal det gjøres en påtegning på dokumentet ved tinglysingsstempelet som forteller hvem/hvor tinglysingen har innhentet eventuelle opplysninger fra. Saksbehandlers egne initialer, dato og løvestempel påføres dokumentet.

Hjemmel for utlån

Er det mangler ved utsteders hjemmel, kan registerfører i stedet for å nekte dokumentet tinglyst sette en frist for å få mangelen rettet, dersom han har grunn til å tro at dette vil bli gjort innen rimelig tid, jf. tinglysingsloven § 16. Dokumentet skal da foreløpig anmerkes i grunnboken med den nødvendige anmerkning.

Direkte gjelder § 16 kun dersom det foreligger mangler ved hjemmelen. Bestemmelsen har vært tolket utvidende slik at denne fremgangsmåte også er brukt i forhold til andre mangler. Det er viktig å merke seg at utlån er en unntaksbestemmelse. Hovedregelen etter tinglysingsloven og tinglysingsforskriften er retur eller innføring og direkte nektelse dersom det er fare for prioritetstap.

Ettersom nektet eller returnert dokument vil bli tinglyst på vanlig måte ved ny innsendelse, jf. nedenfor, er det normalt ingen grunn til at dokumentet skal lånes ut.

Når et nektet dokument kommer inn på nytt, denne gang uten mangler

Dokumentet føres inn på nytt og sikres ny prioritet. Den opprinnelige innføringen av dokumentet fjernes fra grunnboken.


Problemstilling nr. 2

Kan et dokument uten mangler returneres dersom innsenderen krever det?

Nei, innsendelse av et dokument til tinglysing innebærer et endelig krav om tinglysing.

Et dokument som kommer til tinglysing skal snarest mulig føres inn i dagboken. Dagbokføringen sikrer at rettsstiftelsen i dokumentet får riktig prioritet. Dette følger av tinglysingsloven § 7. Etter dagens rutiner vil tinglysingsmyndighetens postmottak og journalføring likestilles med lovens krav til dagbokføring. 

I tinglysingslovens forarbeider er det klart forutsatt at innsenderen ikke kan trekke tilbake et dokument som er dagbokført. Også i senere tinglysingsavgjørelser er denne praksisen lagt til grunn. Begrunnelsen for dette er at et dokument til tinglysing regelmessig vil innebære en avtale/rettshandel mellom to eller flere parter. Dokumentet vil gi uttrykk for en gyldig rettsstiftelse fra det er undertegnet av partene, og tinglysingens funksjon er å gi rettsvern for det avtalte rettservervet. Tinglysingsmyndigheten har ikke oversikt over helheten i saken, og må legge til grunn at innsendelsen av dokumentet er en reell og endelig begjæring om tinglysing.

Dersom det etter innsendelse av et dokument viser seg at dokumentet likevel ikke skulle tinglyses, vil framgangsmåten være å få dokumentet slettet på ordinær måte, eller at eiendommen tilbakeskjøtes.
 

1.2 Retting av feil

Problemstilling nr. 1

Kan grunnboken rettes i medhold av tinglysingsloven § 18 når en tinglyst hjemmelsovergang i ettertid kjennes ugyldig ved rettsforlik eller rettskraftig dom?

Eiendommen blir ved skjøte overført fra A til B.

Avtalen blir senere kjent ugyldig av retten, det vil si det foreligger enten rettsforlik eller rettskraftig dom som kjenner dokumentbeskrevet rettstiftelse ugyldig fra først av.

Tinglysingsloven § 18 kommer til anvendelse i et slikt til felle. Det følger av forarbeider til tinglysingsloven som er behandlet i "Tinglysingsloven med kommentarer", Austenå m fl, 9. utg. 1990 s. 157:
"Meningen med det annet alternativ: "på annen måte gjort feil", er betydelig mer uklar. Det fremgår av motivene at man her tenkte på tilfeller da et dokument er innført selv om det egentlig skulle vært avvist. Som eksempler nevnes at dokumenter er ugyldig (...) eller fordi utstederen manglet hjemmel. Her er det tale om både en ren tinglysingsfeil; dokumentet er akseptert selv om hjemmel mangler (A87-25), og en feil som skyldes manglende eller uriktig opplysninger om dokumentets tilblivelse som fører til at et ugyldig dokument blir tinglyst."

Videre følger dette av TGLA-1948-13 (Tinglysingsavgjørelser 1955, s 143 nr 4). Eidsivating lagmannsrett hadde avsagt dom hvorved et "skjøte, dat .... kjennes ugyldig og blir å slette av grunnboken". Rettelse måtte her kunne finne sted etter § 18, første ledd, idet den rettskraftige lagmannsrettsdom fastslo at skjøtet var ugyldig. (Jnr. 886-48 E.)

I Borgarting lagmannsretts kjennelse av 26.08.2008 uttales det at lovteksten ikke gir kjennetegn for hvilke feil som kan rettes. Retten anfører at det ikke er holdepunkter i lovteksten for at det bare er tinglysingsmyndighetens egne feil som kan kreves rettet etter § 18 første ledd.

Retten skriver videre at den heller ikke ved gjennomgang av lovforarbeider, tilgjengelig rettspraksis og juridisk litteratur har funnet noe grunnlag for å trekke en slik konklusjon.

På denne bakgrunn legger tinglysingsmyndigheten til grunn at siden hjemmelsovergangen fra A til B er ansett som ugyldig så skjer det ingen formell hjemmelsovergang ved tilbakeføring til A. Det som skjer er at grunnboken blir rettet slik at hjemmelsforhold blir slik det var før det ugyldige skjøtet ble tinglyst. Tilbakeskjøting av eiendommen som følge av at den første eiendomsoverdragelsen var ugyldig, skal foretas med hjemmel i tinglysingsloven § 18.

Det skal skrives et § 18 vedtak slik som det gjøres i andre rettesaker. Rekvirent i slike saker skal ikke betale gebyr eller dokumentavgift.


Problemstilling nr. 2

Hvordan rettes skjøtet når feil er gjort av innsender?

Innledning

I tinglysingen brukes uttrykket inkuriepåtegning om fremgangsmåten for å rette feil som kunden har gjort i dokumentet.

Praksisen med retting ved inkuriepåtegning går ut på å rette en klar feil som partene selv er skyld i. Feilen må knytte seg direkte til et tinglyst hjemmelsdokument. Praksisen med retting ved inkuriepåtegning, altså en enkel korrigering på tinglyst hjemmelsdokument, er begrunnet med ønsket om å unngå en urimelig innkreving av dokumentavgift. Dersom en feil i et tinglyst hjemmelsdokument aksepteres som en inkurie, skal det således ikke beregnes ytterligere dokumentavgift ved registrering av opprettingen i grunnboken.

Vi skal ved vurderingen av om det foreligger en feil som kan aksepteres som en inkurie følge en restriktiv linje. Inkuriepåtegninger er forbeholdt de sjeldne tilfeller, hvor inkurien er lett konstaterbar. Den som krever en inkurie godkjent må selv dokumentere at det foreligger slik feil. Bevisbyrden ligger altså til den som krever inkurie godkjent.

Rent praktisk bør inkuriepåtegning skje ved at man utsteder nytt skjøte for det manglende, med henvisning til det opprinnelige skjøtet med tinglysingsdato og dokumentnummer. Det må legges ved et følgebrev der man redegjør for feilen eller  uteglemmelsen, og med uttrykkelig erklæring om at tillegget ikke endrer den tidligere oppgitte verdien. Skjøtet skal ellers fylles ut og signeres som ordinære skjøter, også med bevitnelse av hjemmelshavers signatur.

Typetilfeller

Nedenfor følger en ikke uttømmende oversikt over forskjellige varianter av feil i tinglyst skjøte hvor retting ved inkurie regelmessig blir påberopt.

Typetilfeller Godta inkurie(dersom
dokumentert)
Ikke godta inkurie
Kjøpekontrakt/prospekt/takst viser kjøp av bolig og andel i garasje/parkeringsanlegg eller lignende på egen matrikkelenhet. Andelen er uteglemt på tinglyst skjøte.

 X

 
Dokumentasjonen viser at overdragelsen gjelder flere gnr./bnr. Et eller flere gnr./bnr. er uteglemt på tinglyst skjøte.

X

 
Feil eiendom er oppført i tinglyst skjøte.

X

 
Det er to eller flere erververe. Tinglyst skjøte er utfylt med f. eks. ideell halvpart på hver selv om erververne før tinglysingen av skjøtet har blitt enige om en annen fordeling og meddelt dette til megler. Feil brøkfordeling har blitt tinglyst.

X

 

Tilbakeskjøting:
Det er tinglyst skjøte på en eiendom. Etter tinglysingen blir det tinglyst fradeling av en eller flere parseller fra denne eiendommen. Den nye parsellen ønskes skjøtet tilbake til overdrager i det opprinnelige skjøtet uten beregning av dokumentavgift. Begrunnelsen er at parsellen(e) ikke var med i handelen mellom partene.

Det kan foreligge en feil i disse tilfellene, men feilen er ikke egnet til å bli rettet ved bruk av reglene for inkurie. Dette fordi feilen ikke knytter seg direkte til dokumentet som sådan. Feilen kan derfor ikke enkelt korrigeres ved en påtegning på tinglyst skjøte. Ved slike rekkefølgefeil, må det i stedet vurderes retting i medhold av tingl. § 18. Se for eksempel LB-2014-102747 og LB-2015-115598.

  X

Tinglysing av skjøte på ytterligere en parsell og påstand om at kjøpesum og dokumentavgift for denne parsellen allerede er betalt ved utstedelse og tinglysing av et tidligere skjøte: Kjøpekontrakten (datert og signert før tinglysingstidspunktet) viser for eksempel at tre parseller er med i handelen. I det første tinglyste skjøtet er kun to av parsellene oppført da den siste parsellen ikke er fradelt på tinglysingstidspunktet. Etter at parsellen er fradelt ønskes skjøte på denne tinglyst uten beregning av dokumentavgift.

Det foreligger ingen inkurie siden partene har valgt å tinglyse det første skjøtet før den siste parsellen er fradelt. Dersom partene kan dokumentere at kjøpesummen for alle parsellene var med i det første skjøtet, kan vi imidlertid fatte dokumentavgiftsvedtak om at det ikke skal beregnes ytterligere dokumentavgift ved tinglysingen av det siste skjøtet siden avgiften er beregnet fra før.

  X

Tilbakeskjøting - Forholdet til tinglysingsloven § 18

I følge bestemmelsens første ledd skal registerfører rette grunnboken når han blir oppmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig eller at det på annen måte er gjort feil. Det er bestemmelsens annet alternativ som eventuelt kan danne grunnlag for tinglysing uten beregning av dokumentavgift i tilbakeskjøtingstilfellene.

Vi mottar av og til anmodninger om å tinglyse tilbakeskjøtinger uten beregning av dokumentavgift. Hvorvidt dette kan aksepteres i medhold av tingl. § 18 beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må foreligge en høy grad av sannsynlighet for at innføringen av skjøtet i grunnboken berodde på en feil.

Det er etter registerførers vurdering ikke tilstrekkelig at det mellom partene hele tiden har vært meningen at ikke hele eiendommen skulle overdras. Partene må i tillegg ha en sannsynlig forklaring på at feilen likevel kunne skje, partene må altså kunne dokumentere at skjøtet ble sendt inn til tinglysing ved en feil.

Momenter som er relevante for vurderingen:

  • Hvor langt hadde fradelingsprosessen kommet på tinglysingstidspunktet? Mottok partene før tinglysingen av skjøtet informasjon fra kommunen som ga partene grunn til å tro at fradelingen var i orden i matrikkel og grunnbok? Registerfører må i så fall konkret vurdere det kommunen har uttalt til partene og om dette kan ha ledet parten til å tro at fradelingen var i orden i matrikkel og grunnbok. Hvis svaret er ja, er dette et moment som taler for retting.
     
  • Tidspunktet for tinglysing av skjøtet var planlagt. Partene har ikke overskuet/ikke tatt hensyn til de dokumentavgiftsmessige konsekvensene av at de har valgt å tinglyse hjemmelsovergang før fradeling. Etter registerførers vurdering vil vi i et slikt tilfelle være utenfor det som i tingl. § 18 første ledd er formulert som «at det på annen måte er gjort feil». Retting i henhold til tingl. § 18 kan således ikke aksepteres.

Uansett utfall av vurderingen, skal vi utarbeide et skriftlig vedtak hvor vi vurderer sakens faktum opp mot tingl. § 18.

Dersom registerfører kommer til at det foreliggende tilfellet verken gir grunnlag for å akseptere inkuriepåtegning eller retting i medhold av tinglysingsloven § 18, kan parten i medhold av dokumentavgiftsloven § 3 søke Skatt Øst om dispensasjon fra plikten til å betale dokumentavgift.


Problemstilling nr. 3

Hvordan kan man rette feil i en seksjonering?

Vi opplever ikke sjelden at hjemmelshavere oppdager at det ikke er samsvar mellom bruksenheten (seksjonen) de faktisk bor i og seksjonsnummeret de har fått grunnbokshjemmel til. Hvordan man kan rette en slik feil, avhenger av hva feilen består i og hvordan denne har oppstått. Hver sak må derfor vurderes konkret.

Retting ved opprydning i hjemmelsforhold

Dersom det er samsvar mellom felt 3 i seksjoneringsbegjæringen og de plantegningene som ligger til grunn for seksjoneringen, legger vi til grunn at feilen har oppstått i forbindelse med utfylling av skjøtene. Slik feil må som hovedregel rettes ved ordinær overskjøting/tilbakeskjøting hvor det påløper dokumentavgift og tinglysingsgebyr etter de alminnelige reglene. Kan partene dokumentere at de hadde kjøpt en annen seksjon enn den de har fått hjemmel til, kan det imidlertid være grunnlag for å tinglyse skjøtene uten dokumentavgift slik det er beskrevet under problemstilling nr. 2 (retting ved inkuriepåtegning).

Retting ved reseksjonering

Dersom partene ikke ønsker, eller ikke finner det hensiktsmessig, å rette feilen ved hjemmelsoverføringer, kan de kreve reseksjonering etter reglene i eierseksjonsloven §§ 12 eller 13. Styret kan fremme begjæringen med tilslutning fra sameiemøtet og de berørte hjemmelshaverne. Panthaverne til de berørte hjemmelshaverne må samtykke. Det er tilstrekkelig at slikt samtykke gis på løs erklæring. Nye tegninger eller annen dokumentasjon må legges ved. Slik reseksjonering skjer ved at det blir ført en påtegning på den tinglyste seksjoneringen. Hvorvidt det påløper dokumentavgift ved tinglysingen av en slik reseksjonering, må vurderes etter de samme kriterier som retting ved inkuriepåtegning. Se over i problemstilling nr. 2.

Retting uten reseksjonering

Dersom det kan dokumenteres at feilen (feil nummerering, feil i tegninger og lignende) faktisk har skjedd ved kommunens behandling av den tinglyste seksjoneringsbegjæringen, og kommunen mener dette er en feil som kan rettes uten ny reseksjonering, kan partene fremsette begjæring om retting. Et slikt krav må ha tilslutning fra kommunen, de berørte seksjonseierne og disses panthavere. Rettingen i grunnboken skjer ved påtegning på den tinglyste seksjoneringen. Nye tegninger eller annen dokumentasjon må legges ved.

Vi minner om at det i vurderingen av hvorvidt kommunen har gjort en feil, må hensyntas at det er kommunen som fastsetter hvilken bruksenhet som skal gis hvilket seksjonsnummer, og at rekvirenten overfor kommunen kun gir et forslag til slik nummerering, jf. eierseksjonsloven § 7.
 

1.3 Innsyn

Problemstilling nr. 1

Kan enhver få innsyn i saksdokumenter?

Ved innsyn i tinglysingen skal en skille mellom det registrerte dokument, grunnboken og øvrige saksdokumenter. De nærmere regler om innsyn i det registrerte dokumentet og grunnboken finner du i tinglysingsloven og tinglysingsforskriften, se nedenfor. Innsyn i de øvrige dokumentene er det ikke gitt nærmere regler om i tinglysingsregelverket. Følgelig er det da de vanlige reglene i offentlighetsloven som regulerer dette.

Innsynsretten etter tinglysingsloven

Tinglysingsloven § 38 gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om gjennomføring av tinglysingsloven, herunder om hvordan publikum skal ha adgang til registrenes opplysninger. Departementet har fastsatt slike bestemmelser i tinglysingsforskriften §§ 22 til 25 og i forskrift om opplysninger fra grunnbok og matrikkel.

Etter forskrift om opplysninger fra grunnbok og matrikkel § 7 kan enhver bestille bekreftet grunnbokutskrift og fotokopi av registrert dokument fra tinglysingsmyndigheten. For praktiske opplysninger om hvordan en bestiller dokumenter, se informasjon på våre nettsider www.tinglysing.no.

Etter tinglysingsforskriften § 23 har enhver rett til å få vite hva som finnes om en selv i grunnboksdatabasene. Slik henvendelse rettes til oss, og vi er forpliktet til å svare snarest og senest innen 6 uker fra mottak av henvendelsen. Dersom henvendelsen skjer ved personlig oppmøte, skal vi gi svar straks.

Innsyn i opplysninger om hva som finnes om deg selv i grunnboksdatabasene skal vi gi skriftlig, med mindre du har samtykket til å få innsyn på annen måte. Den skriftlige tilbakemeldingen er imidlertid begrenset til å omfatte de enkelte objekter (eiendommer eller borettslagsandeler) der du selv er registrert som rettighetshaver.

Departementet har presisert i tinglysingsforskriften § 23 andre ledd at dersom du ønsker å få opplysningene ved ordinær utskrift av grunnboken, skal vi betrakte det som en bestilling av attestert registerutskrift. Det betyr at slik informasjon må du betale fastsatte gebyr.

Betaling

For særskilt pantattest og annen attestert registerutskrift som gjelder grunnbok eller kraftledningsregisteret betales det et gebyr på 172 kroner, jf. forskrift om gebyr for tinglysing mv. § 5.

For attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument fra tinglysingen betaler du et gebyr på 172 kroner, jf. samme bestemmelse. Staten ved Tinglysingen har objektivt ansvar for at opplysningene i slike dokumenter er korrekte. Reglene for dette finner du i tinglysingsloven § 35.

Innsyn etter offentlighetsloven

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd, offentleglova, av 19.05.2006, regulerer allmennhetens rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet, og avløser lov av 19.06.1970 om offentlighet i forvaltningen. Offentlighetslovens bestemmelser utdypes i forskrift av 17.10.2008 nr. 1119. Det er klart at Kartverket som forvaltningsorgan omfattes av loven.

Offentlighetslovens utgangspunkt er at allmennheten har rett til innsyn i alle saksdokumenter i offentlig virksomhet, med mindre det er lovhjemmel for å nekte innsyn. Loven pålegger også en plikt til å vurdere meroffentlighet i de tilfeller der det er hjemmel for å unnta et dokument eller informasjon fra offentlighet.

Utgangspunktet er derfor at enhver har rett også til innsyn i tinglysingens øvrige saksdokumenter (altså andre dokumenter enn de registrerte).

Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet:

  • Saksdokumenter utarbeidet for vår interne saksforberedelse.
  • Opplysninger undergitt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven (10. februar 1967)

Dokumenter som innholder opplysninger om noens personlige forhold er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike forhold røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

Også andre opplysninger kan være underlagt taushetsplikt, se forvaltningsloven § 13.

Det kan også være begrensninger på grunn av dokumentets innhold, jf. forvaltningsloven §§ 13 flg.
Videre vil parter og andre med rettslig interesse i saken som hovedregel ha krav på innsyn i saksdokumentene.

I de tilfellene hvor en person ber om innsyn i saksdokumenter og en mener at dokumentet skal unntas offentlighet skal saksbehandler konferere med rådgiver eller fagansvarlig.

1.4 Saksomkostninger

Problemstilling nr. 1

I hvilke tilfeller dekkes saksomkostninger ved omgjøring av tinglysingsavgjørelse etter klage- eller ankebehandling?

Forvaltningsloven gjelder ikke generelt for Kartverkets tinglysingsarbeid. Dette er tydelig forutsatt i forarbeidene til lovendringene som overførte tinglysingsansvaret fra domstolene, og senest slått fast i en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett i 2007 (LB-2007-161436). Den generelle bestemmelsen om dekning av saksomkostninger i forvaltningsloven § 36 gjelder derfor bare dersom det uttrykkelig er vist til i tinglysingsloven.

I tinglysingsloven § 10, som regulerer ankebehandling, er det bestemt at forvaltningsloven § 36 gjelder tilsvarende. Det innebærer at Kartverket kan dekke vesentlige og nødvendige omkostninger for en part dersom et tinglysingsvedtak blir omgjort til fordel for parten i forbindelse med behandling av ankesak.

I andre tilfeller enn ankesaker gjelder ikke forvaltningsloven § 36 direkte, og et eventuelt erstatningsansvar for saksomkostninger må vurderes etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

 


Til toppen