Nye eiendommer blir til

En ny eiendom blir til når noen vil skille ut en tomt fra en eller flere eiendommer, slik at den kan selges, gis bort eller festes bort separat. Vi kan også si at nye eiendommer blir til ved seksjonering, og ved etablering av en anleggseiendom under jordoverflaten, i luften eller i sjøen. Vi har fem forskjellige eiendomstyper, også kalt matrikkelenhetstyper. Dette er: grunneiendommer, altså vanlige eiendommer på jordoverflaten, festetomter, eierseksjoner, anleggseiendommer og jordsameier.

Melding til tinglysing fra matrikkelen

For å få opprettet en ny eiendom, må kommunen måle opp arealet og gi den nye tomten et eget gårds- og bruksnummer. Dette kalles matrikulering. Deretter sender kommunen en melding til tinglysing for å opprette et nytt grunnboksblad.

Sammen med melding til tinglysing fra matrikkelen, må kommunen i enkelte tilfeller legge ved annen dokumentasjon. En oversikt over hvilke vedlegg som kreves i hvilke type saker, finner du i Føringsinstruksen for matrikkelen.

Vedlegg til melding til tinglysing - Føringsinstruks for matrikkelen kapittel 9.1.

Se også Rundskriv for Tinglysingen kapittel 14.1. om melding til tinglysing fra matrikkelen.

Registrert eier forblir uendret

Ved opprettelse av en ny eiendom, vil de tinglyste eierforholdene forbli uendret. Det betyr at den eller de personene som er registrert som eier på den opprinnelige eiendommen, avgivereiendommen, også vil få tinglyst grunnbokshjemmel på den nyopprettede eiendommen. Det er bare denne eller disse personene som kan endre grunnbokshjemmelen. Dette gjør man normalt ved å tinglyse et nytt skjøte til eventuelle nye eiere på den nye tomten. Hvis den nye eiendommen er en ubebygd festetomt, er det tilstrekkelig å sende inn festekontrakten til tinglysing.

Les mer om hva du må huske når du skal tinglyse et skjøte.

Les mer om tinglysing av festekontrakter.

Ved opprettelse av en ny anleggseiendom på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn, må den som hevder å være eier søke om grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven § 38 c. Fremgangsmåten og vilkårene er like som ved krav om grunnbokshjemmel etter kunngjøring etter lovens § 38 a, bortsett fra at det ikke er nødvendig å sannsynliggjøre hvem som har vært eier de siste 20 årene.

Les mer om hvordan du kan søke om grunnbokshjemmel etter kunngjøring.

Når stat, fylkeskommune eller kommune erverver matrikkelenheter til veg- eller jernbaneformål, kan vedkommende myndighet selv erklære å være eier for å få overført grunnbokshjemmelen. Dette følger av tinglysingsloven § 38 b. Eiendommens salgsverdi må oppgis for beregning av dokumentavgift. Panteretter i eiendommen blir automatisk slettet, jf. panteloven § 1-11 fjerde ledd.

Egenerklæring om eierskap til offentlig veg- eller jernbanegrunn som skal føres i matrikkelen.

Rettigheter og heftelser kopieres over

Alle dokumenter som er tinglyst på avgivereiendommen, også kalt hovedbruket, vil beholde sitt rettsvern ved fradelinger av nye eiendommer. Det betyr at alle heftelser som står under overskriften ”Pengeheftelser” på hovedbrukets grunnboksblad, automatisk kopieres over til den nye tomtens grunnboksblad. Heftelser som står under overskriften ”Servitutter” blir ikke kopiert over, men har likevel rettsvern på den nyutskilte tomten. Dette vises i varselsteksten på det nye grunnboksbladet:

”For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoverføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises til hovedbruket/avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten.”

Ved fradeling fra eiendommer som har selvstendige festetomter på deler av arealet, hvor festetomtene har egne festenummer, vil ikke festekontraktene følge med over på nyutskilte tomter fra hovedbruket. Hvis fradelingen omfatter et areal hvor en eller flere av festetomtene rent fysisk befinner seg, må festetomtene samtidig ommatrikkuleres, slik at de får nye festenummer under den nyutskilte eiendommen. Ta kontakt med kommunen for spørsmål om dette.

Slett heftelser som ikke gjelder den nye eiendommen

Hvis du ønsker at den nye tomten skal være fri for heftelser, må du kontakte dem som er rettighetshavere ifølge de tinglyste dokumentene. Rettighetshaverne kan slette heftelsene ved å sende et brev til Kartverket. For å slette pantedokumenter og obligasjoner kreves det også at de originale pantedokumentene sendes inn.

Hvis heftelsen bare skal slettes i den nyutskilte tomten, men skal bestå på hovedbruket, kalles det gjerne et pantefrafall eller en delvis slettelse. Den som sender slettebegjæring til Kartverket, må da tydelig angi hvilket gårds- og bruksnummer heftelsen skal slettes fra, og hvilken eiendom den fortsatt skal være tinglyst på .

Les mer om ulike fremgangsmåter for å få slettet en heftelse i grunnboken.