Finn gårds- og bruksnummer

Søk på vegadresse eller stedsnavn, eller naviger deg fram til eiendommen på kartet:

Finn gårds- og bruksnummer her (Se eiendom).

Når trenger du gårds- og bruksnummer?

Gårds- og bruksnummer (forkortes gnr. og bnr.) trenger du blant annet ved kjøp og salg av eiendom, når du skal tinglyse dokumenter eller få opplysninger om hva som er tinglyst på en eiendom i grunnboken. Alle eiendommer i Norge har en slik unik tallkode.

Tildeling og endring av gårds- og bruksnummer

Det er kommunen som tildeler nye gårds- og bruksnummer, og fører endringene i eiendomsregisteret matrikkelen. Ta kontakt med kommunen om du ønsker informasjon om tildeling og endring av gårds- og bruksnummer.

Eiendom, areal og grenser i Se eiendom

Et gårds- og bruksnummer er registrert både i eiendomsregisteret matrikkelen og i grunnboken. De fysiske opplysningene om eiendommen, som eiendommens areal, grenser, informasjon om bygninger og vegadresse, ligger i matrikkelen, og alt dette er søkbart i Se eiendom. Matrikkelen utgjør sammen med folkeregisteret og enhetsregisteret de tre basisregistrene i Norge.

Mer informasjon om eiendommen din får du ved å bestille et matrikkelbrev.

Les mer om matrikkelbrev.

Gårds- og bruksnummer i grunnboken

I grunnboken står det hvem som er registrert som eier og hvilke type rettigheter og forpliktelser som er tinglyst på eiendommen. Dette kan for eksempel være veiretter, panteretter, forkjøpsretter, avtaler om leie og liknende. Du får en oversikt over hva som er tinglyst på en eiendom ved å bestille en grunnboksutskrift.

Gårds- og bruksnummer som adresse

Ikke alle eiendommer i Norge har en vegadresse. I mange kommuner bruker man derfor gårds- og bruksnummer som eneste form for adresse, en såkalt matrikkeladresse.

Å mangle vegadresse har vist seg å innebære en risiko for liv og helse, ved at nødetater ikke finner fram til rett sted i tide. Kartverket leder et prosjekt for å innføre vegadresser i hele Norge.

En matrikkeladresse kan bestå av bare gårds- og bruksnummer, eventuelt et festenummer (forkortes f.nr.) og i tillegg et eventuelt undernummer.

Seksjonsnummer

Seksjonsnummer tildeles når en eiendom seksjoneres, slik at hver eierseksjon får et eget seksjonsnummer i tillegg til eiendommens gårds- og bruksnummer. Det skjer når en eiendom eies av flere personer sammen, og sameierne skal få enerett til å bruke en bestemt bruksenhet (bolig) på eiendommen. Dette gjelder i hovedsak rekkehus, blokker og andre leilighetskomplekser.

Borettslagsandeler får ikke gårds- og bruksnummer og seksjonsnummer.

Les mer om registrering av borettslagsandeler.

Festenummer

Festenummer tildeles når en del av en vanlig grunneiendom leies bort (festes). Arealet som leies bort blir da målt opp som en egen festegrunn, som gis et festenummer i tillegg til gårds- og bruksnummeret som beholdes fra hovedeiendommen. Dette må ordnes hos kommunen før en festekontrakt kan tinglyses.

Les mer om tinglysing av festekontrakt.

Historien bak gårds- og bruksnummer i Norge

Det systemet vi har for gårds- og bruksnummer i dag, ble innført i Norge i 1863-83 for eiendommer på landet. Gårdene fikk gårdsnummer, og underbrukene av hovedgårdene fikk i tillegg bruksnummer. Først i 1980 ble det samme systemet innført i byene. I dag er alle eiendommer i Norge omfattet av det samme systemet.

Bolignummer

Bolignummer (bruksenhetsnummer) er ikke det samme som gårds- og bruksnummer.

Les mer om bolignummer her.