Kartverket kan ikke endre en beslutning om utlegg

Utleggsforretninger blir avholdt av namsmannen, eller av namsfogden i større byer, for å tvangsinndrive penger som en person skylder. Ofte vil utfallet i saken være at namsmannen beslutter å ta pant i en eiendom eller borettslagsandel som skyldneren eier.

Namsmyndighetene sender utleggsforretningen til tinglysing i grunnboken som en heftelse på den eiendommen eller borettslagsandelen som det er tatt utlegg i. Vi i Kartverk har ikke myndighet til å overprøve namsmannens beslutning, og tinglyser utleggspant slik namsmyndigheten har besluttet, uavhengig av om skyldneren har grunnbokshjemmel til eiendommen eller ikke.

Saksøker eller prosessfullmektig sletter utleggsforretningen

Som hovedregel er det bare den som har en tinglyst rettighet som kan be om å få rettigheten slettet fra grunnboken. Dette står i tinglysingsloven § 32. Den som har fått en panterett ved en utleggsforretning blir betegnet som saksøker, og saksøkeren vil i mange tilfeller være representert ved en prosessfullmektig. Det er disse to, hver for seg eller sammen, som kan kreve utleggsforretningen slettet fra grunnboken.

Saksøkeren eller prosessfullmektigen har plikt til å slette utlegget fra grunnboken når retten etter utlegget har falt bort. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27. Plikten gjelder uavhengig av bortfallsgrunnen, det vil si både når pengekravet er fullt betalt, når utlegget blir omgjort etter beslutning fra namsmyndighetene, eller av andre bortfallsgrunner.

Melding skal sendes til Kartverket med ordinær post

For å slette en utleggsforretning, må saksøker eller prosessfullmektig sende inn en slettebegjæring til Kartverket via ordinær postgang. En slettemelding kan ikke sendes via e-post eller via telefaks.

Slettebegjæringen kan skrives på:

  • den tinglyste utleggsforretningen i original eller kopi, eller
  • bekreftelsesbrevet fra Statens Innkrevingssentral (ved elektronisk tinglyste utleggsforretninger), eller
  • i et eget brev som må inneholde dokumentnummer og tinglyst dato på det dokumentet som ønskes slettet, og en angivelse av hvilken eiendom (gårds- og bruksnummer) eller borettslagsandel (organisasjons- og andelsnummer) utlegget er tinglyst på.

Slettebegjæringen må være signert av saksøker eller prosessfullmektig, og det må legges ved en tinglysingsgjenpart.

Kan namsmannen slette utleggsforretninger?

I noen tilfeller kan eller vil ikke saksøker oppfylle sin plikt til å slette et utlegg. Namsmannen kan da i særlige tilfeller beslutte å oppheve en utleggsforretning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28. En slik formell beslutning må dokumenteres med en utskrift av namsboken, som viser at saksbehandlingsreglene i loven er fulgt. Klagefristen på en måned fra beslutningstidspunktet må være utløpt, før namsmannen kan sende beslutningen til Kartverket for sletting av utlegget. Vi fører med andre ord en ytre kontroll på at det er truffet en formelt korrekt avgjørelse iht. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2001-4046.

Ved gjennomføring av en gjeldsordning, kan namsmannen slette eller nedkvittere utleggsforretninger. Namsmannen må da henvise til riktig lovparagraf, gjeldsordningsloven § 3-6 eller § 7-2, og legge ved nødvendig dokumentasjon.

Les mer om namsmannens myndighet til å slette utlegg i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 7.3. problemstilling nr. 2.

Foreldelse etter 5 år

Hvis det er over 5 år siden utleggsforretningen ble tinglyst, kan vi i Kartverket av eget tiltak slette utlegget etter foreldelsesfristen i tinglysingsloven § 30 eller borettslagsloven § 6-14. Dette kalles sletting ex officio. Send oss gjerne en påminnelse hvis fristen har gått ut. Foreldelse kan forhindres ved retinglysing.

Les mer om foreldelse og retinglysing.

Utlegg som ble tatt i borettslagsandeler etter eldre rettsvernsregler, har overskriften "notert tvangspant" i grunnboken. De samme reglene om sletting gjelder også for disse utleggene, men tidsfristen på 5 år må regnes fra den datoen det noterte tvangspantet ble tinglyst i grunnboken.